«Etter Finanstilsynets vurdering er det økt fare for finansiell ustabilitet i tiden framover. Krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet. Høy gjeld i norske husholdninger og høye priser på boliger og næringseiendom utgjør fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet».
Dette skriver Finanstilsynet i pressemeldingen som publiseres sammen med tilsynets rapport om finansielt utsyn for desember 2022.
− Merkes direkte på lommeboken
«Husholdningenes gjeldsbelastning er høy både historisk og sammenlignet med andre land, og andelen husholdninger med særlig høy gjeldsbelastning har økt de siste årene. Kun en liten andel av husholdningenes gjeld har fast rente. Økt rentenivå vil dermed slå raskt ut i økte renteutgifter», skriver de videre.
− Det er ingen tvil om at det kommer til å bli trangt for mange nordmenn den kommende tiden. Bolig er for de aller fleste av oss den største kostnaden vi har, og økte renter merkes direkte på lommeboken. En økning på én til to prosentpoeng i rentene vil mest sannsynligvis gjøre at flere av de som sliter fra før og har lite buffer for uforutsette endringer, kan få problemer med å betjene boliglån, studielån og annen gjeld, sier Geir Grindland i Inkassopartner til Rogalands Avis.
− Dette kan føre til at flere misligholder lånene sine og man kan kanskje få flere tvangssalg. Det er de med små marginer som rammes hardest, fortsetter han.
[ Renteøkning kan kjennes som «dobbel straff» ]
Ikke alvorlig bekymret
Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, mener imidlertid at selv om gjeldsgraden er høy i husholdningene og boligprisene faller, er det er ikke grunn til alvorlig bekymring for boligmarkedet og boligeierne.
− Priskorreksjonen er en naturlig konsekvens av renteutviklingen og usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Prisfallet bunner trolig ut noen måneder inn i 2023, men det blir neppe veldig dypt. Fallhøyden er begrenset i det norske boligmarkedet, fordi utlånsreguleringen har bidratt til en mer moderat prisvekst under pandemien enn i de fleste land, sier Geving til Børsen.
[ Refser regjeringen i festtale ]
Frykter inkassoeksplosjon
Det er ganske mange tegn på at de økonomiske forskjellene har økt, ifølge Grindland i Inkassopartner.
− Skyhøye strømpriser, renteøkninger og høye drivstoffpriser, fører til at inkassogjelden til husholdningene med lavere inntekt blir større. De samlede prisøkningene medfører en stor oppgang i mislighold av regelmessige utgifter, sier han.
Inkassogjelden i Norge var per 31. desember 2021 på 115 milliarder, som var rekord, og Grindland frykter inkassogjelden kommer til å øke betraktelig utover høsten og neste år.
[ Slik bør du investere 100.000 kroner nå ]
[ Forbrukerøkonomens beste råd til deg som sliter økonomisk ]
