Torsdag 3. november økte sentralbanken styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Det vil si at styringsrenten nå er på 2,50 prosent.
– Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Prisveksten har steget videre og er klart over målet vårt på to prosent. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.
Inflasjonen har økt mer enn ventet, og arbeidsmarkedet ser ut til å være litt strammere enn tidligere lagt til grunn. Det kunne tilsi å heve renten med mer enn 0,25 prosentenheter på dette møtet, men på den annen side er det tegn til nedkjøling i deler av økonomien. Utsikter til lavere frakt- og energipriser enn lagt til grunn, kan dempe prisveksten framover. Renten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken begynner å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis fram i rentesettingen. Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt. Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, står det videre i pressemeldingen.
I forkant av årets nest siste rentemøte var markedet så å si delt på midten for om det ble 0,25 eller 0,50 prosentpoeng heving denne gang. Under de siste tre rentemøtene har det vært såkalte «doble rentehevinger» på 0,50 prosentpoeng i stedet for de «normale» 0,25 prosentpoengene.
– Jeg mener at 0,25 prosentpoeng er tilstrekkelig i denne omgang, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til Rogalands Avis.
Så mye dyrere blir boliglånet
Her har RA satt opp en tabell som viser eksempler på hvor mye dyrere boliglånet ditt kan bli om renten økes fra 3,50 til 3,75 prosent, altså opp 0,25 prosentpoeng, dersom nedbetalingstiden på lånet er 20 år. Vi har brukt Dinsides renteendringskalkulator til utregningene. Merk deg at renter og gebyr på boliglån varierer mellom bankene, så for å få en korrekt utregning av endringen for ditt konkrete lån, bør du kontakte banken din.
| Boliglån | Kostnadsøkning før skatt år/måned | Kostnadsøkning etter skatt år/måned |
|---|---|---|
| 2.000.000 kroner | 3202 kroner / 267 kroner | 2102 kroner / 175 kroner |
| 4.000.000 kroner | 6404 kroner / 534 kroner | 4204 kroner / 350 kroner |
| 6.000.000 kroner | 9606 kroner / 800 kroner | 6306 kroner / 526 kroner |
[ Slik får du billigere boliglån ]
Står og faller på inflasjonen
Knudsen påpeker at arbeidsmarkedet fortsatt er hett med lav ledighet og jobbvekst. Videre er boligmarkedet i ferd med å roe seg, for økt inflasjon og rente virker dempende.
– Det er inflasjonen framover som er det viktigste for Norges Bank. Samtidig er det noen tegn som tyder på at ting roer seg, både i Norge og internasjonalt, sier sjeføkonomen.
Krigen i Ukraina med alle sine ringvirkninger – som høy inflasjon, dårligere tilgang på varer og lignende – har lagt et nytt press på norsk økonomi.
– Inflasjon har gått fra å være noe vi leste om i historiebøkene til å bli hverdag og realitet. Overgangen fra full stopp til full fart i økonomien ble brå i mange land, inkludert i Norge, sa Amund Holmsen, ekspedisjonssjef i Finansdepartementet, på Kåkånomics-konferansen i slutten av oktober.
[ Dårlig økonomisk teft går i arv ]
– Tror ikke det blir langvarig
Under Kåkånomics, økonomifestivalen som fant sted i Stavanger siste uken i oktober, deltok også Tiril Rustand Halvorsen fra Tankesmien Agenda i en rentedebatt.
– Alle prisene øker, og det merkes på lommeboken. Dette synes nok mange skulle tilsi lavere rente, men så går renten opp i stedet, noe som kan kjennes som en «dobbel straff» oppi det hele, sa Halvorsen.
– Norge er imidlertid bedre stilt enn mange europeiske land. Vi tjener godt på olje og gass, og vi kan dele ut støtte til innbyggerne. Jeg tror ikke høye renter og høy inflasjon blir langvarig, fortsatte hun.
[ Disse appene «redder» alenemorens økonomi ]
Slik står det til ute i den store verden
Hvis vi ser utenfor våre grener, viser ferske tall at Europa er i ferd med å gå inn i resesjon, ifølge sjeføkonom Knudsen i SR-Bank. Resesjon er et annet ord for nedgang og tilbakegang, og er makroøkonomisk definert som et fall i et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) i to eller flere kvartaler etter hverandre.
– Det er også dempet vekst i Kina. USA, derimot, skiller seg ut, blant annet fordi lønnsveksten i landet har økt så mye at den trolig må ganske kraftig nedkjøling til for å få bukt med inflasjon og lønnsvekst. Styringsrenten i USA er langt over de fleste andre viktige sentralbanker, forklarer Knudsen.
Onsdag økte den amerikanske sentralbanken styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, en såkalt «trippelheving», og nå ligger styringsrenten på mellom 3,75 og 4 prosent i USA. Til sammenligning er styringsrenten i Norge 2,50 prosent. Renteøkningene i USA påvirker imidlertid resten av verden, blant annet har dollarkursen blitt svært høy.
– Vi ser ellers at noen sentralbanker nå begynner å bli noe mer forsiktige enn det som er priset inn i markedet, herunder Bank of Australia og Bank of Canada. Dette er råvare-økonomier som minner om den norske. Bank of England har også fått mer kontroll med kaoset i kjølvannet av forrige rentemøte. Mulige skattelettelser illustrerer at mange land må ha fokus på budsjettdisiplin framover for å ha tillit i finansmarkedene. Dette vil begrense pengebruken, veksten og etter hvert inflasjonen, avslutter sjeføkonomen.
[ Gikk på rente-smell: Betalte 10.000,- for mye! ]
[ – Taper penger på å ikke investere ]
