Stavanger — Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre, Madlaleiren, kalte i år inn 1085 rekrutter til Førstegangstjenesten. Kvinneandelen ble 46,5 prosent. I Luftforsvaret ble kvinneandelen av de innkalte 60 prosent.
– Mitt førsteinntrykk var at det var mange flere jenter enn jeg trodde, spesielt med tanke på hvordan Forsvaret blir snakket om sivilt, sier Elena Haukaas Strøm, avdelingstillitsvalgt ved KNM Harald Haarfagre.
– Vi går alle i uniform
Strøm forteller at kjønn er en mindre viktig faktor i Forsvaret, at det rett og slett ikke tenkes på. Hun mener at prestasjon ofte handler om individet, framfor kjønn.
– Hva utfordringen er, har ingenting å si. Det er laget som jobber sammen, helt uavhengig av kjønn. Vi er alle soldater, og vi går alle i uniform, sier hun.
Allmenn verneplikt er en lovendring som ble innført 1. januar 2015. Etter lovendringen velger ikke kvinner selv om de vil avtjene Førstegangstjenesten. Kvinner er dermed også vernepliktige, og kan bli innkalt på lik linje med menn. Regjeringen kommuniserte den gang at kjønnsnøytral verneplikt «gir Forsvaret et grunnlag for å rekruttere de best egnede og mest motiverte unge kvinner og menn fra hele befolkningen».
– Det er fortsatt mange fordommer som henger igjen. Jeg har opplevd spørsmål om hvorfor jeg skal inn i Forsvaret, men jeg opplever også mange som heier på oss. Samfunnet er på vei, det er sikkert, men vi er ikke helt der vi bør være enda, sier Strøm.
Selv ville hun utfordre seg selv med Førstegangstjenesten. I dag anbefaler hun alle, både gutter og jenter, å søke med et åpent sinn.
– Det er 100 prosent verdt det. At forsvaret ikke er det mest tradisjonelle valget for jenter, er noe vi kan endre, sier Strøm.
– Vi blir bedre av det
Per Thomas Bøe, pressevakt i Forsvaret, opplyser at Forsvaret ønsker å rekruttere fra hele befolkningen. En betydelig oppgradering i forhold til rekruttering fra halve.
– Innføringen av allmenn verneplikt i 2015 ga oss muligheten til å doble rekrutteringsutvalget vårt, skriver han i en e-post.
Han ser det som positivt at flere unge, både menn og kvinner, må ta aktive valg om hvordan en ønsker å forholde seg til Forsvaret. Man blir kjent med Forsvaret gjennom dagens sesjonsordning. Denne kunnskapen gjør at flere får øynene opp for mulighetene Forsvaret gir, både gjennom Førstegangstjenesten og i Forsvarets søkbare utdanninger, ifølge Bøe.
Bøe opplyser videre at alle roller i Forsvaret er åpne for begge kjønn, og at det er den enkelte stillingens arbeidskrav som legger grunnlaget for hva man må innfri i den gitte rollen.
– Gjennom å ha en blanding av menn og kvinner i Forsvaret blir vi satt i stand til å løse flere og mer komplekse oppgaver, enn vi ville gjort dersom alle var like. Det er derfor Forsvaret ønsker dette mangfoldet. Vi blir bedre av det, skriver han.
Bøe forteller at kvinneandelen i Førstegangstjenesten har økt fra 17 til 33 prosent etter allmenn verneplikt ble innført.
– Etter at Hæren har gjort sitt innrykk i August, vil vi få et godt bilde på om denne totale økningen fortsetter, slik vi nå har sett i Luft- og Sjøforsvaret.
Kreativitet, meningsbrytning og framdrift
Vi som samfunn henger fortsatt fast i kjønnsstereotypiene. Diskriminering er et vedvarende problem, og kjønnsrollene er seige, ifølge Ingvil Hellstrand. Hun er førsteamanuensis i kjønnsstudier ved UiS.
At kvinner får stemmerett, rett til utdanning og kvinner inn på Stortinget er eksempler på kvinner som har banet vei for en holdningsendring i samfunnet. Hellstrand sier det krever stort mot å gå imot strømmen og velge utradisjonelt.
– I denne sammenhengen, med kvinnelige rekrutter, har mange tenkt at de ville være alene. Så viser det seg at gruppen kvinner er større enn de har trodd. Det tyder på at vi er på vei mot en normendring, og det er veldig positivt, sier hun.
Hellstrand mener at mangfold på arbeidsplasser har helt klare fordeler. RA erfarer at store deler av Forsvaret, som med resten av samfunnet, trekker fram fordelene ved kjønnsmangfold. Vi har forsøkt å gå dypere i materien.
Forsvaret sier at kvinner er ettertraktet, det samme gjør typisk mannsdominerte domener i arbeidslivet. I helsesektoren er det motsatt, hvor menn typisk er svært ettertraktet. Men nøyaktig hva kan det motsatte kjønn bidra med på en bedre måte, hva er det kvinner og menn kan eller gjør bedre enn det motsatte kjønn?
– Mangfoldet gir flere perspektiv, mer kreativitet, meningsbrytning og bedre framdrift. Det skjer noe når folk kommer med forskjellige bakgrunner. Det handler aldri om kjønn alene. Hvorfor er det så viktig for deg å finne ut hva kjønnsforskjellen utgjør, spør hun og viser til at kjønn ikke er statisk.
Hun forklarer videre at interessene som tilknyttes menn og kvinner er i stadig endring. Eksempelvis farsrollen, som har endret seg betydelig over de siste tiårene. Hellstrand legger til at den raske økningen i andelen kvinner etter allmenn verneplikt ble innført, viser at endringen har skapt et mulighetsrom for mange kvinner.
– Det var på høy tid at vi fikk en slik endring, avslutter hun.
