Hvem: Marco Nymark (41)
Hvorfor: Han er kjent for sitt engasjement for å kjempe for funksjonshemmedes rett og belyse utfordringer.
– Du er kjent for ditt engasjement for å kjempe for funksjonshemmedes rett og belyse utfordringer. Hvorfor synes du det er så viktig å gjøre nettopp dette?
– Jeg synes det er veldig viktig fordi det i utgangspunktet angår oss alle. Det snakkes ofte om funksjonshemmede som «dem», men det er snakk om et samfunn, og det omhandler alle. I morgen kan hvem som helst utsettes for en ulykke, og da er man avhengig av at samfunnet er tilrettelagt. Det er viktig for meg å ta den kampen, og å minne folkevalgte og samfunnet generelt på dette. Jeg skal ikke snakke for alle, men mange føler seg i veien når det ikke tilrettelegges for funksjonshemmede.
– Hvordan kjemper du disse kampene?
– Jeg finner meg ikke i at ting ikke er tilrettelagt. Når det offentlige krever masse fra folket, må vi stille samme krav tilbake til dem. Jeg får tilbakemeldinger fra folk som synes det er bra at jeg tar disse kampene.
– Synes du at andre er like flinke til å kjempe denne saken?
– Det er flere som står opp og kjemper, og jeg synes blant annet at Birgit Skarstein er fantastisk og gjør en god jobb. Det er likevel få som tør å stikke seg ut, og de ønsker ikke å oppleves som vanskelige og sutrete.
– Du tenker ikke på den måten?
– Nei, jeg bryr meg ikke, og jeg står i det. Hvis jeg klarer å slå opp noen dører og gjøre kommune og stat oppmerksomme på dette, tar jeg gjerne disse kampene.
– Synes du Stavanger som by er godt nok universelt utformet?
– Nei, jeg synes ikke det. Et klassisk eksempel er Badedammen i Stavanger hvor det er fellestoalett, men ingen handikaptoalett. Dette er en felles badeplass for alle innbyggerne – da regner jeg med at alle skal ha de samme fasilitetene.
– Du har den siste tiden tatt til orde fordi utbyggingen i Lervig-området gir rullestolbrukere vansker. Hvordan påvirker dette deg?
– Det påvirker meg daglig, og det er en rekke utfordringer. Det er stadig vekk sperringer, som skiftes ut fra dag til dag, og jeg opplever at lastebiler tar mye plass og at det er stor hull i bakken. Jeg bor midt i gryten, er sosial og liker å være ute når jeg er frisk, men hadde jeg ikke hatt elektrisk rullestol, måtte jeg vært hjemme og inne flere dager i uken. Det er ikke holdbart. Overgangene mellom kryssene i Ryfylkegata er laget for rullestoler, og det er kjempebra. Jeg ikke er i tvil om at det til slutt vil bli veldig bra, men de finne midlertidige løsninger i mellomtiden.
– Hvorfor tror du det er så vanskelig å få tilrettelagt for alle?
– Jeg tror folk glemmer det, eller ikke tenker over det. Eller så tenker man at andre gjør det, men det skjer ingenting. Ja, det koster litt ekstra penger, men det finnes lover og regler for dette. Samfunnet er bygd for at man skal være frisk, dessverre.
[ - Føler meg fanget i mitt eget nabolag ]
– Greit. Over til de faste spørsmålene, Marco. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Oi, oi, oi. Jeg leser dessverre ikke så mange bøker – det blir mer lover og regler, men jeg likte «Ulvehunden» av Jack London.
– Hva gjør deg lykkelig?
– At folk får det de skal ha og har krav på. Slike historier blir jeg glad av å høre.
– Hvem var din barndomshelt?
– Jeg hadde ingen barndomshelt.
– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg får ofte høre at jeg er veldig utålmodig.
– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Jeg er villig til å gå i demonstrasjonstog for at samfunnet skal være for alle.
– Er det noe du angrer på?
– Det er mye jeg angrer på, og mange ting jeg skulle ønske at jeg hadde gjort annerledes i livet – absolutt. Det fine er at man kan gjøre det annerledes i framtiden.
– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det hadde vært kult å stå fast med Joe Biden og Barack Obama. Da skulle vi snakket litt om menneskerettigheter.
