Det vil si at 3,7 prosent av befolkningen i Rogaland i alderen 18–66 år mottar AAP, som er ganske likt tallet på landsbasis som er 3,8 prosent. Det tilsvarer en økning fra forrige kvartal på 430 personer.
Økning grunnet korona
Nav-direktør i Rogaland, Merethe P. Haftorsen, sier at koronapandemien er en årsak til økningen.
– Først og fremst er forklaringen regelverksendringene som ble innført i 2020, noe som resulterte i at færre avsluttet stønadsperioden fordi den ble forlenget med inntil 6 måneder, sier Haftorsen i en pressemelding.
I tillegg påpeker hun at dette er noe man også kan kjenne igjen fra tidligere kriser.
– Vi har sett tidligere at høy arbeidsledighet over tid fører til flere mottakere av helserelaterte ytelser, det har vi også sett under koronapandemien.
Dette kan vi også se på tallene fra året før korona kom til Norge.
– Gjennom 2019 var tallene helt stabile, desember 2019 var det 9716 som mottok AAP, i 2020 økte det med 10 prosent, sier Haftorsen.
Ved utgangen av 2020 var det altså 10.815 personer som mottok AAP, dette har igjen økt med 219 personer fra januar til mars i år.
– Det er vanskelig å tallfeste hvor mye koronapandemien har hatt å si for økningen, men siden økningen har vært svært høy, er det nærliggende å tro at det har hatt en stor effekt, sier Haftorsen.
Forskjeller blant kommunene
Mellom kommunene i fylket er det store forskjeller på andelen av personer som mottar AAP.
Listen under viser prosentandelen av personer mellom 18 og 66 i de ulike kommunene i Rogaland som mottar AAP:
- Klepp: 4,3 %
- Lund: 4,3 %
- Sandnes: 4,2 %
- Randaberg: 4,2 %
- Haugesund: 4,1 %
- Karmøy: 4,1 %
- Time: 4,0 %
- Gjesdal: 4,0 %
- Strand: 3,9 %
- Eigersund: 3,8 %
- Tysvær: 3,8 %
- Hå: 3,6 %
- Bjerkreim: 3,5 %
- Sokndal: 3,5 %
- Sauda: 3,3 %
- Stavanger: 3,2 %
- Suldal: 3,1 %
- Sola: 2,9 %
- Bokn: 2,8 %
- Vindafjord: 2,8 %
- Kvitsøy: 2,7 %
- Hjelmeland: 2,4 %
- Utsira: 1,7 %
Haftorsen trekker fram flere grunner til at forskjellene er så store mellom kommunene.
– Arbeidsmarkedet spiller en viktig rolle. Mangfoldet i arbeidsmarkedet kan være en viktig faktor for hver enkelt eller hvor vanskelig det er å få seg jobb. I tillegg påvirker demografiske forhold som utdanningsnivå, alderssammensetning, yrkesbakgrunn, helseutfordringer og lignende.
Mange med psykiske lidelser
Det nærmer seg at halvparten av dem som mottar AAP, mottar det grunnet psykiske lidelser. Hvorfor det er slik er ikke lett å si.
– Det er et sammensatt bilde. Nøyaktig hvorfor det er slik, er vanskelig å slå fast, sier Haftorsen.
Hun påpeker at den det er høyest andel av personer under 40 i denne gruppen.
– Det er et alvorlig samfunnsproblem at så mange sliter med psykiske lidelser, legger hun til.
At så stort prosentandel mottar AAP grunnet psykiske lidelser er ikke noe nytt.
– Den prosentandelen har holdt seg stabilt de siste to årene, altså før koronapandemien startet, sier Haftorsen.
De vanligste psykiske lidelsene er i følge Folkehelseinstituttet rusbrukslidelser, angst og depresjon. Noe også NHI trekker frem som en vanlig årsak til uførhet.
– Depresjon er en viktig årsak til uførhet verden over, delvis fordi folk lever så lenge med sykdommen ofte uten god behandling, skriver NHI på sine nettsider.
De skriver også at alvorlig depresjon ofte startet i 20 eller 30 årene, men at det kan oppstå i alle aldre.
– Depresjon er vanlig. Trolig får 15–25 prosent av alle kvinner og 7–12 prosent av alle menn en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Hyppigheten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige. Depresjonsfølelse, en mild form for depresjon, er to til tre ganger så hyppig som alvorlige depresjoner, skriver NHI.
Vil hjelpe ut i jobb
Mange personer som mottar AAP på grunn av helseutfordringer har et strekt ønske om å komme inn igjen på arbeidsmarkedet, og Nav har ifølge Haftorsen en stor verktøykasse med tiltak som skal hjelpe arbeidsledige og folk med helseutfordringer ut i arbeid
– Vi jobber hver dag med å finne flere arbeidsgivere som vi kan samarbeide med. Et felles mål er å inkludere enda flere i arbeidslivet.
Hun trekker også fram flere andre hjelpemidler Nav tilbyr.
– Lønnstilskudd, mentor og tilskudd til kurs eller andre kompetansehevende tiltak er eksempler på løsninger Nav tilbyr arbeidsgivere som vurderer å ansette personer som trenger tilrettelegging.
