– Da jeg satt på flyet hit til Stavanger, da slo tanken meg: Jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart enda en lang flytur til Kongo, sier den ressurssterke moren, som de senere årene er blitt mest kjent for å være nettopp det.
De aller fleste kjenner historien om hvordan sønnen Joshua og hans kamerat, Tjostolv Moland, ble pågrepet og senere dømt for drapet på sin sjåfør i den kongolesiske jungelen. Kari Hilde French har fått mye oppmerksomhet og anerkjennelse for sitt utrettelige arbeid med å få sønnen overført til Norge. Det lyktes endelig i mai i fjor.
– Jeg var fryktelig sliten av hele saken. Like før Joshua ble løslatt kunne jeg snike meg til butikken på kveldstid for å handle. Jeg visste ikke hva jeg skulle si til folk, sier hun til RA.
Tusenvis av dokumenter
Arbeidet med boken «Dødsdømt i Kongo. Kampen for friheten» har vært som terapi for Kari Hilde French. Torsdag var hun på Sølvberget for å snakke om sin kritikerroste historie, som skulle strekke seg over åtte lange år.
– Jeg har tusenvis av dokumenter fra tiden i Kongo. Vi måtte droppe mye av dette underveis i arbeidet med boken. Det hadde nok blitt for mye, sier French.
– Hva er det folk spør deg om når du forteller din historie?
– Det er mange som vil vite hva som skjedde i jungelen, selvfølgelig. Men jeg tror at mange identifiserer seg med min rolle som mor i denne historien. Jeg opplever at voksne kvinner med sønner på Joshuas alder er interessert utover selve hendelsesforløpet.
– Hva sitter du igjen med etter alt som har skjedd?
– Det spørsmålet er det vanskelig å svare på. Jeg må si at jeg er glad for å være nordmann. Det sier Joshua også. Vi kjenner oss privilegert, sier French, og legger til at hun har fått mye støtte av folk på gaten.
LES OGSÅ: Sandnes-kvinne fengslet i Tunisia vil hjem
Hjelper andre som er fengslet i utlandet
French bruker den økonomiske støtten hun har fått til å hjelpe.
– Jeg fikk prispenger da jeg ble kåret til årets modigste kvinne av bladet Tara i fjor. Disse pengene går til å hjelpe folk som er fengslet i utlandet.
Hun bruker også av andre midler som hun har fått fra ulikt hold.
– For tiden bistår jeg en asylsøker som sitter i Joshuas gamle fengsel i Kinshasa. Han ble returnert fra Norge, sier French, og kommer med følgende oppfordring:
– Det er meget viktig at pårørende i slike saker forstår hvor viktig det er å skape blest om situasjonen. Opprett nettsider, dann støttegrupper, marker dere!
