– Første gang jeg kom til Stavanger fikk jeg høre fra den nye sjefen min: «Gratulerer, du har kommet til byen med den vanskeligste dialekten».
Paul Murphy humrer hjertelig på kafeen Hverdagsgodt på Storhaug i Stavanger.
Utfordringer har aldri skremt amerikaneren, som etter tre år i Norge prater en blanding av engelsk, gebrokkent bokmål og med innslag av stavangerske uttrykk og tonefall.
Like lenge har canadieren Ryan Graham bodd her, også han med samme talemåte. De er enige om at uttalelse og slang er det vanskeligste med siddis-dialekten.
– «Ka», «koffor» og «kem» er jo ikke ord som du finner i avisen, sier Murphy.
LES OGSÅ: En av tre tekster er på dialekt
Krasjkurs
For innvandrere kan det være utfordrende å få grep om dialekten, er språkskolelærer Siv Therese Hegerland Haviks erfaring. Hun arrangerer derfor i dag krasjkurs i siddis-dialekt for tredje gang.
– Bakgrunnen for kurset er at alle språkskoler tilbyr norskkurs på bokmål. Men når deltakerne går ut og hører hvordan folk egentlig snakker, så skjønner de ingenting. For hva er «kossen» og «koffor det», sier Havik, som står bak språkskolen Learn Norwegian Stavanger.
Viktig for integrering
Dialekt generelt er utfordrende, og må inn i språkkursingen av innvandrere, mener Havik.
– Å forstå dialekt er en vesentlig del av integreringsprosessen, og det er kjempeviktig for trivselen. Ofte tar det noen år før de får en naturlig dialektpåvirkning, sier hun.
Tidligere har opp mot 30 deltatt på dialektkurset hennes. Dagens kurs har fire påmeldte.
Trenger mer tid
Universitetslektor Åsta Øvregaard mener det er unødvendig å lære innvandrere dialekt.
– Det er selvfølgelig en fordel å kunne Stavanger-dialekt dersom du bor i Stavanger, men innvandrere skal kunne forstå folk fra andre deler av landet også. Da er bokmål eller nynorsk et minste, felles multiplum, sier Øvregaard som er tilknyttet Institutt for språk og litteratur ved NTNU.
Hun har selv drevet medspråkkurs for innvandrere i en årrekke.
I en ideell verden skulle hun imidlertid gjerne sett at dialekt var en del av norskkursene. Hennes erfaring er at tiden ikke strekker til.
– Men ved å ta for seg pronomen og noen andre av de viktigste ordene i dialekten, er det ikke så mye som skal til før man forstår Stavanger-dialekten, sier Øvregaard.
LES OGSÅ: Språk gir flere muligheter
Lærer av andre
Canadieren Ryan Graham forteller at han har lært mest dialekt gjennom jobben som barista. Paul Murphy har på sin side gått på krasjkurs i Stavanger-dialekt, og har én ting å si om det:
– Eg kan skam-anbefale det.
