av Kjetil Nordbø, styreleder i Human-Etisk Forbund, Stavanger Lokallag
Bystyremedlem for Høyre, Kristen Høyer Mathiassen, kunne forrige uke gjennom denne avis informere ved en kronikk at flertallspartiene hadde fått framskyndet byggingen av et nytt kirkebygg ved Hafrsfjordsenteret med et år. En beslutning han mente kanskje ville kunne skape forargelse hos noen.
LES OGSÅ: «Kirken, den er et gammelt hus – eller?»
Human-Etisk Forbund er ikke forarget. Vi arbeider som sikkert kjent for en sekulær stat og et mangfoldig samfunn. Og flotte gamle kirkebygg er en del av dette mangfoldige samfunnet. Derimot er vi overrasket over at politikere på tross av alle tegn i tiden fortsetter å bruke store summer av fellesskapets midler til enda flere kirkebygg. Når det faktisk ikke er behov for de.
Vi kan her minne om en lignende sak i Sola hvor sentrale politikere har vedtatt at det skal bygges ny kirke. Også der mente man i forkant at befolkningen ønsket den. Gjennom en befolkningsundersøkelse viste det seg at kun 21 prosent faktisk ønsket å bruke fellesskapets midler på enda en ny kirke. Da uttalte ordføreren at han er overbevist om at når kirken er på plass, vil alle synes at det er et positivt tilskudd til Sola. Det er nesten ikke til å tro.
Man kan tidvis få inntrykk fra dem som ønsker nye kirkebygg at det er trengsel i kirkene. For det blir stadig argumentert med at det er større behov for plass. For mange innbyggere vil nok det komme som en overraskelse all den tid stadig færre faktisk besøker en kirke. Statistisk sentralbyrå har oppdatert årlig informasjon hvor man kan følge kirkens oppslutning ved ulike aktiviteter. Den er lett tilgjengelig og tar for seg også Stavanger spesifikt.
Den viser at i år 2000 deltok hver innbygger i Stavanger 1,4 ganger i året i en gudstjeneste. Femten år senere var dette tallet falt til 0,9 ganger. Antall døpte i prosent var i 2000 på 68,7 prosent, mens det i 2015 var på 47,7 prosent. Ser vi på antall kirkelig konfirmerte var det i år 2000 totalt 66,7 prosent mens det i år 2015 var 57,7 prosent. Kirkelige gravferder har de siste 5 årene falt fra 90,9 prosent til 81,4 prosent. Og til slutt har antall medlemmer i Den norske kirke i kommunen vår falt fra 82,4 prosent i år 2000 til 66,6 prosent i år 2015.
Og det er ingen grunn til å tro at de store fallene stopper snarlig. For befolkningsundersøkelser viser også at det nå bare er tre av ti nordmenn som tror på en gud. Så når det nye kirkebygget som bystyremedlemmet ser fram til skal bygges, vil det med all sannsynlighet være enda færre som bruker kirken. Tidene endrer seg rett og slett, og man kan da med fordel bruke fellesskapets midler på en bedre måte.
Stavanger er i areal en relativt liten by, men ifølge Wikipedia har vi ikke mindre enn 34 kirker. Disse er i all hovedsak bekostet av fellesskapets midler ved bygging, og krever videre store årlige bevilgninger til løpende drift og vedlikehold. Da gjelder det at de utnyttes på best mulig måte slik at byens befolkning får mest mulig igjen for beløpene som bevilges. Dette burde vært god Høyre-politikk.
Revheim kirke har som bystyrerepresentanten beskrev plass til 200 personer. Kirkevergen gjør ellers oppmerksom i en rapport at den har plass til 310 personer, men da må man stille med fire brannvakter. Kun et par kilometer unna ligger Sunde kirke som har plass til ikke mindre enn 650 personer. Tre kilometer unna finner man Madlamark kirke med plass til 350 personer. Når alle tall for deltakelse i kirken i Stavanger synker, bør man utnytte de kirkebyggene som allerede finnes.
Andre tros- og livssynssamfunn er helt nødt til å utvise fleksibilitet for å få gjennomført sine seremonier. For vår egen del er det slik at vi gjennom to dager på våren har mange stolte humanistiske konfirmanter i byen. Med nesten 400 konfirmanter og over 6600 tilskuere som skal inn i Stavanger konserthus må vi være fleksible. Vi avholder derfor på de to dagene hele fem seremonier. Og vi må da ha begrensning i forhold til plasser på seremoniene. Det på tross av at vi bruker en av byens største saler som koster oss hundretusener å leie til denne flotte anledningen.
Våre navnefester for nye bysbarn må avholdes med to seremonier per dag for at vi skal få plass til de fleste som ønsker å gjennomføre en slik fin seremoni. Også der må vi ha begrensning på antall navnebarn slik at noen må vente til den neste vi arrangerer, og mens det er nok plass til familie, er det ikke alltid slik til alle venner som vil delta.
Vi er stolte av våre seremonier og like stolte av alle våre frivillige som gjennomfører dem med stor fleksibilitet så alle som ønsker en humanistisk seremoni får delta. Vi er en organisasjon som vokser raskt med stadig flere som ønsker våre seremonitilbud. Og vi vil fortsette å utvise den fleksibiliteten som er nødvendig. Man må også i kirken se på løsninger som vil spare fellesskapet for å bruke unødvendige midler.
Dersom man skal bygge et nytt bygg, vil vi istedenfor anbefale et livssynsnøytralt seremonibygg med bruk av mobile symboler. Det vil være langt bedre bruk av de 37 millioner kroner av fellesskapets midler som er satt av i langtidsbudsjettet. For det er bygg som kan brukes av alle livssyn, også kirken. Derfor gir denne løsningen mest igjen for befolkningens skattekroner.
Når ikke de ulike livssyn har bruk for bygget, kan lokale organisasjoner ta det i bruk til deres aktivitet. Da vil man oppnå et levende bygg for alle, uavhengig av strømningene i tiden som viser at befolkningen blir mer sekulær. I tillegg vil man også oppnå at man ikke må bruke fellesskapets midler til å kompensere andre tros- og livssynssamfunn for at et nytt, og unødvendig, kirkebygg settes opp.
Det er verdt å merke seg at representanter fra andre tro- og livssynssamfunn i Stavanger tidligere har uttrykt seg positive for mulighetene til et livssynsåpent seremonirom. Også fra kirken.
Bystyremedlemmet fra Høyre skriver i sin kronikk at Madla er en bydel hvor det kan forventes stor vekst av antall innbyggere i framtiden. Det får vi håpe. Det vi derimot vet med større sikkerhet er at om så skjer, vil majoriteten av veksten være sekulære innbyggere. Som med stor sannsynlighet ikke ser behov for enda en kirkebygning. Det de sannsynligvis ser mer behov for er skolebygg, idrettshaller, fritidsklubber og så videre.
Spørsmålet er når politikere flest skal ta innover seg at tidene endrer seg og komme i takt med folket.