Leder

Høyresiden er blåøyd om eiendomsskatt

Eiendomsskatten styres av kommunene. Hvorfor er de blå Stavanger-politikerne så opptatt av å fjerne 271 millioner kroner i inntekter?

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

I Stavanger har Høyre latt Frp få viljen sin: Eiendomsskatten skal reduseres og være fjernet i 2028. Bortsett fra den kommunale delen av formuesskatt, er det fint lite kommuner kan gjøre for å styre egne skatteinntekter. Eiendomsskatt er en sikker strøm av inntekter som kommer uavhengig av statlige rammetilskudd og skattører, der brå endringer kan gi enhver kommunedirektør søvnløse netter.

I Stavanger har eiendomsskatten fått konkurranse av en annen pengebinge. Disposisjonsfondet, eller kommunens reservekonto, har vokst seg til over milliarden i denne valgperioden. Det er denne kontoen Kari-koalisjonen bruker 200 millioner kroner av til gratis kollektivtransport, og det er denne kontoen dagens mindretallspartier peker på når de vil fjerne eiendomsskatten. Flertallspartiene sikrer seg litt ved å ta forbehold om hvor lenge bussene kjører gratis, mens en fjerning av eiendomsskatt vil være permanent. Eller ikke helt? I Bergen i 2012 var det fest da Høyre og Frp fjernet eiendomsskatten. To år senere gjeninnførte de samme partiene en høyere eiendomsskatt fordi regjeringen endret rammevilkårene.

I en valgkamp er alle partier naive, men noen er mer naive enn andre. Årsaken til at Stavangers disposisjonskonto har vokst seg stor og feit, skyldes gode skatteinntekter de siste fire årene. Kommunedirektøren er alltid nøktern i sine skatteanslag, og når skatteinntektene overgår prognosene får kommunekassen inn kroner som settes over på bufferen som kalles disposisjonskonto. Kari-partiene kan gjerne se på kontoen og påstå at god styring gir gode inntekter, men årsaken er som alltid i Stavanger-økonomien oljeprisen.

Oljeprisfallet i 2014 viste hvordan økonomien kan stupe på kort tid, og folk med god hukommelse husker hvordan terrorangrepet i New York i 2001 slo så kraftig inn i aksjemarkedet at det fikk store konsekvenser for Stavangers kommuneøkonomi i årene som fulgte. Dagens politiske flertall kan også sende en ekstra takk til Stortinget og flertallet som sikret oljeskattepakken etter at oljeprisene gikk til bunns under pandemien. Om ikke annet har oljeskattepakken sørget for en velfylt disposisjonskonto i Stavanger kommune.

Å fjerne eiendomsskatten er det samme som å fjerne bufferen mot den neste nedturen. Mer internasjonal uro, for eksempel mellom USA og Kina om Taiwan, kan sende aksjemarkedene til bunns og oljeprisen samme vei. Siden Stavanger er kanarifuglen i norsk økonomi, viser nyere historie at konsekvensene av internasjonale nedturer viser seg hurtig og brutalt her. Ifølge Kari-koalisjonen betaler gjennomsnittsfamilien i Stavanger 2800 kroner i året i eiendomsskatt, og en oversikt i RA viser realitetene. En stor enebolig på Stokka var nylig til salgs med en prisantydning 8,7 millioner kroner. Eiendomsskatten var på 4951 kroner i 2022. På Saxemarka må eieren av en borettslagsleilighet ut med 1239 kroner i eiendomsskatt i år. Det er neppe disse kronene som velter privatøkonomien for folk flest.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Leder