Leder

Trenger yrkesfag et senter?

Nasjonalt senter for yrkesfag står på kravlisten fylkesordfører Marianne Chesak har gitt til kunnskapsminister Tonje Brenna. Er det flere sentre vi skal leve av?

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Yrkesfag har en spesiell klang i Rogaland. Verft, mekaniske verksted og leverandørindustrien til oljå og forhåpentligvis mer og mer fornybar, gir mange yrkesfag status. Det er ikke slik at teoretiske fag er eneste vei til en god karriere og god lønn. Nødvendige grep gjør det også mulig å bygge på yrkesfag til for eksempel en ingeniørutdannelse. Skolevalget du tar som 15-16-åring låser deg ikke til ett bestemt fag resten av yrkeskarrieren – det er mulig å bygge videre ved å ta «y-veien» med fagbrev i hånden.

Praktisk utdanning betinger også praksis i bedrifter, og lærlingplasser er det store problemområdet for yrkesfagene. Ved skolestart i august i fjor sto 346 yrkesfagelever i fylket uten lærlingplass, og ved siden av at bedriftene undergraver egen rekruttering ved ikke å stille opp, fører mangelen til en kronisk hodepine for politikere og næringsliv. Uten velutdannede fagfolk i bedriftene kan vi skyte en hvit pil etter grønt skifte, fornybarsatsing og alt det andre vi skal gjøre etter oljå.

Det var fornuftig av kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) å ta turen innom Rogaland og Jåttå videregående når hun skulle formidle nyheten om at regjeringen gir 370 millioner kroner til å styrke innsatsen for å etablere læreplasser (Rogalands andel er 35 millioner). Grepet er godt, og punktene i Hurdalsplattformen om løftene for yrkesfag er lovende, men regjeringens ønske om et nasjonalt senter for yrkesfag er tåkete. Hva skal et nytt nasjonalt senter for yrkesfag gjøre? Fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) ba Tonje Brenna legge det til Rogaland – selvfølgelig – og kunnskapsministerens svar er at det først må diskuteres hva senteret skal romme.

Det står ikke på koordinerende og styrende krefter innen utdanning, og trenger vi egentlig et større byråkrati når det er flere lærlingplasser som trengs? Fylkeskommunene har sine utdanningsavdelinger som tar seg av videregående skoler, Utdanningsdirektoratet forvalter lovverket, holder tilsyn og videreformidler kunnskap fra forskningen. Og sannelig finnes det ikke et nasjonalt senter for yrkesfag allerede. Oslo Met Kompetansesenter ble åpnet av daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i mai 2018 for å skape et miljø «der studenter, bedrifter og arbeidsliv kan få nødvendig kompetanseutvikling på det yrkesfaglige feltet», som det heter i Khronos reportasje fra åpningen. Og om det ikke kaller seg nasjonalt, etablerte også Universitetet i Agder seg med et senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet tilbake i 2019.

Verken ungdommer eller næringslivet kan leve av nasjonale sentre. Koordineringen og opprettelsen av lærlingplasser bør være mulig innenfor dagens byråkratiske rammeverk.



Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Leder