Psykologene Pål Grøndahl og Tim Brennen uttaler seg i Rogalands Avis 5. juli angående videoopptaket av Moxnes i forbindelse med solbrilletyveriet. De påpeker at det en ser på videoen ikke gir grunnlag for noen tolkning, og dermed ytterligere bevis for hvorvidt Moxnes begår tyveriet eller ikke. De argumenterer faglig for at slike rene observasjoner av ytre atferdssekvenser har vist seg er ganske upålitelige når det gjelder å avdekke motiver hos aktørene og dermed ikke utgjør noen ytterligere bevis angående den kriminelle handlingen. Jeg sier meg enig i dette.
[ Psykolog om klippet: – Blir helt meningsløst ]
Likevel er det slik at i denne spesielle saken er det nok mange, når de ser denne videoen, som vil tenke og «tolke» at dette viser eller sterkt indikerer at det er et tyveri vi er vitne til. De to psykologene refererer noe uvitenskapelig til en «magefølelse» som gjør at vi gjerne vil tolke bestemte motiver inn i observasjoner av slik ren ytre atferd.
Jeg vil imidlertid peke på at grunnen til at så mange eventuelt tolker ytterligere bekreftelser på at et tyveri her foregår ut fra videoen – at det i seg selv å tolke bestemte motiver og mening inn i slike og andre observasjoner – ikke er tilfeldig og har med fundamentale trekk og betingelser med det å være menneske selv og leve i en sosial kontekst å gjøre.
Vi mennesker er intensjonale og fortolkende dyr i utgangspunktet og det å tolke og danne oss mening rundt det vi observerer, utgjør noe helt fundamentalt som også har overlevelsesverdi for oss. Hadde vi ikke vært utstyrt med denne evnen til intensjonal fortolkning av sosiale situasjoner og andre mennesker i utgangspunktet, ville vi neppe overlevd som art.
[ Per Sandberg om Moxnes og mediekjør: – Steinhardt å stå i ]
Vi tenker og reflekterer alltid ut fra en bestemt fortolket kontekst. Vi opplever simpelthen ikke virkeligheten som sterkt avgrensede og nøytrale sekvenser, slik denne videoen isolert sett demonstrerer. Vi tolker den inn i en større sammenheng.
Det er vanskelig å forespeile seg at publikum som kjenner til saken og som ser videoen i betydelig grad skulle kunne vurdere aktørens atferd her helt nøytralt.
I denne saken eksisterer det dessuten sterke kontekstuelle føringer for bestemte tolkninger av den persiperte handlingssekvensen i videoen. Hovedaktøren er tatt med brillene som han etter at han etter eget sigende oppdaget han ikke hadde betalt for, likevel beholdt, rev prislappen av og puttet i bagasjen sin. Videre at han stadig endret forklaring etter at han ble konfrontert med nye opplysninger, på en måte som igjen kunne tolkes som om han forsøkte å komme seg ut av situasjonen.
[ Moxnes bør gå ]
Det er vanskelig å forespeile seg at publikum som kjenner til saken og som ser videoen i betydelig grad skulle kunne vurdere aktørens atferd her helt nøytralt. Å tolke er hele tiden å skape mening, selv om de to psykologene kan argumentere for at det måtte framstå som «meningsløst» som rent bevis i en strafferettssak.
Jeg er imidlertid helt enig med de to psykologene i at vi ofte mistolker og tillegger ulike observasjoner «feilaktig» mening. Noe som selvsagt innebærer at i ren kriminalteknisk forstand, i foreliggende situasjon, må stille enda strengere og skjerpede krav til observasjon og fakta enn det som i utgangspunktet, og generelt utgjør selve grunnlaget for menneskelig og sosialt liv.
[ Slår ring rundt Moxnes: – Nå får nok være nok ]
[ Gi Moxnes tid ]