Månedsskiftet oktober-november vekker ulike følelser. Vi stiller klokkene og sier takk og farvel til sommertiden. Tiden mellom morgengry og ettermiddagsskumring er kortere nå. Vi sjekker sykkellyktene og henter fram refleksvester. Kan vi trives og kjenne oss trygge i denne mørketiden?
Mye er også mørkt i mediebildet. Krig og vonde situasjoner for mange i verden i dag skaper uro og frykt også hos oss som er på trygg avstand.
97 prosent av alle 9–18-åringer får med seg nyheter, fortalte Medietilsynet oss nylig. 88 prosent ser dem i sosiale medier som Snapchat, TikTok og YouTube. Nyhetene får de kortfattet og uten kontekst, i kanaler som styres av algoritmer og ikke redaktører. Hva skal til for at barn og unge kan kjenne seg trygge i en urolig og kompleks verden?
Populærkultur fra USA farger den siste kvelden i oktober: Halloween. Utstyrt med masker og kostymer står små gjester på trappa og sier «Knask eller knep». Ofte skimtes heldigvis en trygg voksen i bakgrunnen. Man kan velge enten å like det eller bli irritert, men jeg tenker at denne leken med det nifse sannsynligvis har noe for seg. Vi som er voksne, og som vet at unger følger med på nyheter om krig og kreft og flom, må ikke vike unna når vanskelige tema kommer på banen. Hent fram et mot du kanskje ikke visste du hadde, og snakk på ordentlig med barn om døden og det som virker truende. De fortjener at du er ærlig. Er du redd for krig? Kan hverdagen slik vi kjenner den bli ødelagt? Skal vi dø?
Å snakke om vanskelige ting med barn og unge er å ta både dem og oss selv på alvor. Selv om vi ikke har alle svarene, er det godt å bli hørt, lurt å få sortert litt i tankene og fint å skape trygghet gjennom fellesskap og nærvær. Sammen kan vi også snakke om de fine tingene, om det som tenner lys og håp i livene våre.
Hva holder jeg meg fast i når livet knaker og mørket truer? I kirken kan vi lese samme bibelord ved dåp som ved graven: «Lovet være Gud som har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» Halloween er opptakten til Allelgensdag og Alle dødes dag, 1. og 2. november. Vi lever og sørger og dør med håp. Når jeg snakker ærlig med barn om krig og kreft og flom er det deres realisme som teller. Da er det ikke «urealistisk» å dele et levende håp med dem. Gud være lovet som har gjort hvert menneskeliv så verdifullt at døden ikke får det siste ordet! Halloween er lek og spøk og herjing med selvlysende skjeletter og spøkelser. Men gjennom tull og knep kan vi sammen åpne døren til et rom som lar oss utforske håpet. Den kristne troen sier at i liv og død er vi umistelige for Gud. Det holder jeg meg til, og tenner lys i mørketiden.
