Med rusreformen ønsket Venstre og regjeringen å endre på dette. Med Rusreformutvalgets grundige utredning som utgangspunkt ønsket Venstre å gjennomføre vår tids viktigste sosialpolitiske reform.
Konklusjonen til utvalget var krystallklar: rusproblemer må håndteres med hjelp, ikke straff. Små doser narkotika til eget bruk bør fortsatt være ulovlig, men avkriminaliseres. Det vil si at de som har det tungt skal møtes med omsorg fra helsevesenet, ikke en meningsløs jakt fra politiet. Politiets ressurser skal brukes på bakmennene, ikke på brukerne. Rusreformen kunne markert en ny start, men ble lagt død av Arbeiderpartiet og Stortinget. Foreløpig.
Det er bred støtte til rusreformen der vi går fra å straffe personer som bruker ulovlige rusmidler, til å tilby hjelp. Blant annet fra Riksadvokaten, Norsk Sykepleierforbund, Kirkens Bymisjon, brukerorganisasjoner, samtlige FN-organer, Verdens helseorganisasjon, Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon, Fellesorganisasjonen, Psykologforeningen, Advokatforeningen – for å nevne noen.
I pandemiåret 2020 så vi dessverre en tragisk topp i overdosedødsfallene. Dette er noens barn, søster og bror, far og mor, som har trengt samfunnets hjelp og omsorg, men i stedet møtt en vegg av mørke. I Rogaland mistet vi hele 33 mennesker i fjor. Det er en økning fra 29 året før, og er det høyeste antallet siden 2003. For å sette det litt i perspektiv døde det ni mennesker av covid-19, og fem mistet livet i trafikken.
I år vil vi også miste mange. Altfor mange. Venstre har i flere tiår tatt til orde for en ny kurs, men vi har alltid blitt møtt med en kald skulder fra de store partiene. I vår hadde vi en historisk mulighet til å rette opp i flere tiår med feilslått politikk som har tatt så mange liv. Vi trengte bare en hjelpende hånd fra Arbeiderpartiet. Den fikk vi aldri. Det er ikke Venstre som taper på det. Det er det vanlige folk som gjør.
I et doktorgradsprosjekt om narkotikabruk har Sandra Opheim følgende eksempel på hvor uheldig dagens strafferegime kan slå ut: «Per ringte 113 da vennen hans tok overdose. Vennen ble reddet, men begge fikk kraftige bøter av politiet for å ha brukt narkotika. Ingen ringte 113 da Eva tok overdose. Vennene var rusa og fryktet konsekvenser fra politiet.»
Dette eksempelet viser igjen at trusselen om straff fører til at mange som har problemer med ulovlige rusmidler, ikke kommer tidsnok i kontakt med helsevesenet og de instanser som skal hjelpe.
Det er bare trist at Arbeiderpartiet ikke vil bli med på å gå fra straff til hjelp for alle som sliter med rus, enten de er «tunge brukere» eller ungdom som så vidt har prøvd. De ønsker å fortsette å straffe folk som sliter med rus, og vil at kun de som kvalifiserer som «tunge rusavhengige» skal møtes med helsehjelp. Det kan gi noen få mer hjelp, men er ingen rusreform.
Venstre går fram på målingene i august, men vi trenger fortsatt hver eneste stemme vi kan få for å sikre et sterkt og liberalt Venstre som kan ta kampen for rusreformen og vinne den i neste periode. Ved den siste VG-målingen kan vi se konturer av et flertall for rusreformen. Denne gangen håper jeg inderlig at vi klarer det.
Jeg vil på Stortinget for å kjempe for rusreformen, fordi vi har et grunnleggende ansvar for å være en stemme for dem som ikke alltid roper høyest. Det er ikke bare et klimavalg i år. Det er også et valg for om vi som samfunn skal være ydmyke nok til å innrømme at vi har tatt feil, og bruke muligheten til å skape et bedre liv for tusenvis av mennesker, eller fortsette i samme feilspor. Dette valget blir et valg for eller mot rusreformen. Jeg håper mange stemmer for rusreformen.