Av: Hege Eriksen Nordbøe, leder Stavanger Venstre, nestleder Eiganes og Våland bydelsutvalg
Kristina Riis Iden, aararepresentant kommunalstyret for levekår, Venstre
Anette Frøyland, medlem av Kommunalstyret for administrasjon og lønn, Venstre
Line Cecilie Møller Christiansen, medlem av Kommunalstyret for levekår, Venstre
Det er få dager til kvinnedagen. Da skal mange kvinner og menn uavhengig av partitilhørighet, etnisitet eller sosial status, gå i 8.mars-tog under paroler som alle problematiserer likestillingens store utfordringer så vel lokalt som globalt. Mange stemmer vil hevde at vi snart er i mål med likestillingskampen. Vi er blant verdens mest likestilte land sier de. Er vi ikke likestilt nok nå?
For to år siden skrev syv venstrekvinner en kronikk før kvinnedagen. Da diskuterte vi den lavere deltakelsen av kvinner i politiske styrer og utvalg med en personlig vinkling på årsakene til at kvinners deltakelse i det offentlige rom og i den offentlige diskurs er lavere enn hos menn. Lange politiske møter som stort sett holdes på kveldstid har vært vanskelig å kombinere med familie og annen jobb for mange kvinner med små barn hjemme. Vi opplever nok også oftere negative holdninger fra andre kvinner og menn som spør hvordan vi klarer å prioritere politisk arbeid når vi har tunge familieforpliktelser. Slike holdninger kan virke hemmende på engasjementet!
MER DEBATT: Bemanningen på sykehjemmene har ikke økt på 20 år
Hva er det så som har vært utfordrende for kjønnslikestillingen nasjonalt den siste tiden? Kvinner tar i økende grad lange utdannelser. På tidligere tradisjonelt mannsdominerte studier, som for eksempel jus og medisin, er det nå overvekt av kvinnelige studenter. Vi har et familievennlig arbeidsliv og gode permisjonsordninger ved barnefødsler. og vi har i økende grad etablert oss i politikken. Hva mer kan vi utrette i likestillingens navn?
Globalt og nasjonalt har #metoo-bevegelsen på glitrende vis rettet oppmerksomheten på seksuelle krenkelser og overgrep mot kvinner. Amnestys kampanje mot netthets og hatmeldinger mot kvinner belyser andre overgrep kvinner må stå i på grunn av kjønn. Forslag til endring av abortlov og endring av likestillingsloven er også eksempler på innskrenkninger av våre rettigheter.
I 2018 ble likestillingsloven endret ved å slå sammen flere lover mot diskriminering Denne endringen ble heftig debattert. Motstanderne av endringen fremhevet frykten for at kjønnslikestilling og dermed kvinners rettigheter, ville bli svekket under den nye endringen. Forsøket på forenkling av lovverket gjennom argumenter for å styrke vernet mot sammensatt diskriminering, ble møtt med kraftige motargumenter. Motstanderne av endringen viste til den viktige signaleffekten en egen kjønnslikestillingslov hadde. I tillegg viste blant annet Venstre til bekymringen ved at aktivitets- og redegjørelsesplikten for private virksomheter var tatt bort. Denne plikten som sikrer at private virksomheter må jobbe for likestilling, var fjernet. Dette vil gjøre likestillingsarbeidet i arbeidslivet vanskeligere.
Nylig la Regjeringen fram forslag til endringer i abortloven. Uansett hvilken vei man snur eller vender på dette, er det en innskrenkning av kvinnens selvbestemmelse. De fleste er enig i at uttalelsen «klarer du en, så klarer du to», var klønete sagt i debattens hete. Uttalelsen er beklaget, ja fordi den var upresis. Men bak den flåsete uttalelsen ligger en paternalistisk holdning, som kvinnebevegelsen har vonde erfaringer med. Retten til å bestemme over egen kropp er en grunnleggende og hardt tilkjempet rettighet for kvinner. Det er iboende illiberalt å foreslå en innskrenkning av denne rettigheten og Venstre vil alltid arbeide for å sikre kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
Amnesty Norge gjennomførte i fjor en undersøkelse om netthets. Resultatene var nedslående, men dessverre ikke overraskende. Blant kvinnelige politikere har to av tre opplevd netthets. I den generelle befolkningen har en av ti kvinner opplevd det samme. Netthets gir mange negative konsekvenser. I følge den samme studien opplevde nesten to av tre kvinner lav selvtillit, maktesløshet og søvnløshet. Hva består ikke den dypere, iboende netthetsondskapen av hvis det ikke er devaluering av kvinner.
MER DEBATT: Smartby eller helse?
Vi skal ikke forholde oss til kvinnesak som et lokalt eller nasjonalt anliggende. Globalt har vi en lang vei å gå for å sikre kvinner noen av de samme rettighetene vi har opparbeidet oss her hjemme. Blant verdens analfabeter er det en stor overvekt av kvinner. Analfabetisme, fattigdom, dårlig mødrehelse og barnedødelighet henger dessverre sammen. Dette dreier seg om store og tunge tema, som hele verdenssamfunnet har ansvar for å løse.
Vi står på skuldrene til «giganter» og vi skal være takknemlig for alle suffragetter som skaffet oss stemmerett og for de banebrytende stemmer på 70-tallet som gjorde det mulig for kvinner å bestemme over egen kropp. Venstre har historisk vært en av de viktigste partiene når det gjelder likestilling og rettferdighet mellom kjønn, og nå har vi også likestillingsministerposten! Det er vår felles oppgave å arbeide mot et mest mulig kjønnslikestilt samfunn, et samfunn hvor kvinnen bestemmer over egen kropp og seksualitet og hvor hets og hatefulle ytringer slås hardt ned på!
Arnulf Øverland skriver: Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! På fredag kan du finne ditt nærmeste 8. mars-arrangement og vise din solidaritet med alle kvinner.
