Debatt

Idrettens mangfold

DEBATT: Grunnmuren i Stavangers idrettspolitikk er prinsippet om å gi gratis treningstid i kommunens idrettsanlegg til byens idrettsklubber.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Annamaria Gutierrez (V), leder av kommunalstyret for kultur og idrett

Ordførerens nyttårsmottakelse på Ledaal setter alltid dype spor hos undertegnede. Da tropper over hundre idrettsutøvere opp, og de har markert seg i sin idrett nasjonalt og internasjonalt.

Da møtes vår egen OL-mester, Sarah Louise Rung, rugbyguttene, skatetalentet Elias Nilsen med internasjonalt potensial, triatlonutøveren Lotte Emilie Miller, turnguttene og ishockeyjentene og mange, mange flere. Få vet blant annet at vi har en internasjonal kvinnelig biljardmester som har i flere år utmerket seg internasjonalt, Ine Johannessen Helvik, men på Ledaal møtes de.

Hvert år er jeg imponert av dette formidable mangfoldet innen idrett i Stavanger, hvor både nisjeidretter og store breddeklubber blomstrer: alt fra svømming til sykling og fotball. Det kommer ikke av ren tilfeldighet, men av en bevisst politisk satsing: Stavanger har gode ordninger med eget Idrettsråd, idrettsstipender og egen Ildsjelpris. Grunnmuren i Stavangers idrettspolitikk er prinsippet om å gi gratis treningstid i kommunens idrettsanlegg til byens idrettsklubber. Årsverdien av dette er på over 170 millioner og bidrar til at klubbene klarer å holde sine kontingenter på et rimelig nivå. Dette er en særordning som det ikke finnes maken til i andre norske storbyer. Inkludering i idrett, tross ulik økonomiske bakgrunn, er et utrolig viktig tilbud, fordi kontingentnivået kan være avgjørende for noen.

Året 2019 er et viktig år for vår egen lokalidrett: det er dobbelt jubileumsår. Både Rogaland Idrettskrets feirer 100 år og Stavanger Idrettsråd feirer 50 år. Markeringen av jubileumsåret startet med en formidabel konsert og selveste Idrettsgallaen som ble overført i de tusen norske hjem av NRK i beste sendetid fra vår egen DNB Arena. Idrettsåret fortsetter 26.juni med NM-veka for andre gang i Norges­historien. Jeg gleder meg!

Midt i hedersmarkeringene må vi passe på å ikke glemme ut hverdagsheltene i breddeidretten. Kommunalstyret for kultur og idrett i Stavanger har årlig dialogmøte med Idrettsrådet der vi, politikerne, får orientering om store og små utfordringer: om anleggssituasjonen og bevilgningene. Vi, politikere, skal lytte, men også utfordre. I år har vi invitert Sarah Louise Rung som jobber for sin hjertesak i Olympia­toppen: å øke rekruttering til paraidretter. Vi politikere kan stille spørsmål til idretten selv: hva skal til for å få flere med i idretten? Skal idretten være for alle, bør vi kunne se på hva hindringene er og hvordan kan man legge til rette til bedre involvering.

Noen funksjonshemmede opplever nedsatt livskvalitet, dårligere helse og mer isolasjon enn funksjonsfriske. Noen har også mindre tilgang til ressurser for å utøve fysisk aktivitet og andre interesser. Er det holdningene, idrettens egenart, manglende informasjon, lite innsats i breddeidrett eller krevende oppfølgning fra foreldrene som er grunnen til dette? Det er uvisst, men da må vi politikere gjøre det vi kan for å styre integrasjonen.

Olympiatoppen og Rogaland Fylkes­kommune, sammen med kommunene, kan utgjøre en forskjell. Et samarbeid mellom idrett og skole vil gi et regionalt løft til paraidretten i regionen. Flertallspartiene i Stavanger sammen med Olympiatoppen ønsker å gjøre noe med dette, og vil sette dette på det politiske sakskartet. Vi ønsker å finne ut hva slags tiltak som kan øke rekrutteringen til paraidrettene.

Mangfold, inkludering og likestilling er verdier som ikke kommer av seg selv, dessverre. Men disse verdiene skal være et mål i vår politiske hverdag. Derfor er det viktig å se på likestillingens status quo i hverdagene: styresammensetting, kjønnsfordeling mellom utøvere og dommerne, kvinnedominerte idretters status og ikke minst premiepotten. Når tonen er gitt av et idrettsforbund om å inkludere flere kvinner ikke går i takt med premiepotten de får, kontra hva menn får for tilsvarende konkurranse, kan vi konkludere at systematiske hindringer fortsatt finnes i å veien mot reell likestilling.

Idrett til alle uansett kjønn, etnisitet, økonomiske forutsetninger og ulike funksjonsgrad er et ambisiøst og overordnet politisk mål. Å jobbe hver dag for å bli bedre og nærme oss dette målet er den beste måten vi kan feire Rogaland Idrettskrets sitt 100 års jubileum på.

Mer fra: Debatt