Av Anette Frøyland (Medlem av kommunalstyret for administrasjon og lønn, Venstre), Hege Eriksen Nordbøe (Nestleder i Våland og Eiganes bydelsutvalg, Venstre), Kristina Riis Iden (2. vara i kommunalstyret for levekår, Venstre) og Line Cecilie Møller Christiansen (Medlem av kommunalstyret for levekår, Venstre)
Stavanger Universitetssykehus flytter i 2023 inn i nytt sykehusbygg på Ullandhaug. Flyttingen medfører større endringer for kommunen enn en ny geografisk plassering.
Helse Stavanger skisserer i sin utviklingsplan for 2018 tendenser i fremtidens behandling, hvor færre pasienter skal ligge inne på sykehuset. Hele 23 prosent reduksjon i liggedøgn regner de med, og da helst på de såkalte langtidsliggerne. Når vi tar inn over oss en aldrende befolkning med sammensatte lidelser og større pleiebehov, ja, da går ikke dette regnestykket opp!
Under presentasjonene av de siste års handlings- og øknomiplaner for Stavanger kommune har vi kunnet høre rådmannen mane til endringer i måten vi driver eldreomsorg på. Dersom vi fortsetter å drive eldreomsorgen på samme måte som nå, vil vi måtte bygge et nytt Lervig sykehjem annethvert år, det er ikke bærekraftig.
Ifølge tall fra SSB har antall eldre over 80 år vært uendret de siste ti årene. Men eldrebølgen har startet og antall eldre vil øke betydelig i tiårene framover. Hva betyr dette?
Først og fremst er den aldrende befolkningen ikke en homogen gruppe. 80- åringer i dag har en mye bedre helse enn de hadde for bare ti år siden. Teknologiske utviklinger, medisinske innovasjoner og nye måter å tilby tjenester på gjør det mulig for mange eldre å bo hjemme mye lenger. «Leve hele livet-filosofien vi har arbeidet etter i helse og velferd de senere årene, bygger på tanken om at tidlig innsats, fokus på livsmestring og rehabilitering skal styrke innbyggernes evne til å klare seg hjemme så lenge de måtte ønske. I et pasient- og brukerperspektiv er dette veldig viktig. De fleste av oss ønsker nok å bo hjemme så lenge det er trygt og forsvarlig.
Helseforetakets beslutning om å redusere antallet liggedøgn er, ikke hentet ut av tomme lufta. Det er mange gode argumenter for hvorfor det er rasjonelt å behandle det som kan behandles utenfor sykehuset. Ny teknologi og mindre omfattende prosedyrer som konsekvens av dette, gjør at pasienter oftere kan behandles på dagpoliklinikker. Men bildet er ikke enkelt. Tall fra SSB og Eldrehelseatlas for Norge viser at en tredjedel av reinnleggelser på norske sykehus gjelder pasienter over 75 år. Vi vet at eldre lever lengre, også de med alvorlig sykdom. Når i tillegg eldrebølgen er rett foran oss, og nytt sykehus planlegger for reduksjon i antall liggedøgn med en femtedel, tilsier enkel matematikk at det blir et pasientvakuum. Noen må planlegge for, og håndtere denne utviklingen.
Venstre mener at for det første vil behovet for tett samhandling mellom sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste være av stadig større betydning i årene som kommer. Det finnes allerede fora for samhandling, blant annet gjennom samhandlingsutvalget. Helseforetaket trekker også frem muligheten for en bedre struktur for kontakt på ledelsesnivå i årene fremover slik at endringer i hvert nivå kan avpasses og tilpasses den andre. Dette mener vi er av stor viktighet. Hvis ikke kan en slik nedgang i døgnkapasiteten på sykehuset lett bli en flaskehals i vårt kommunale system, om konsekvenser og nyttige tiltak ikke er drøftet med oss først.
For det andre vil og må reduksjonen av antall liggedøgn medføre økt behov for heldøgnstjenester i kommunene. Hvordan skal vi jobbe i kommunen med å rigge oss for fremtiden gitt de kapasitetsutfordringene vi nå har skissert. Satsingen på «Leve hele livet» og rehabilitering er en av de viktige elementene her. I Helse og velferd venter vi for tiden på revideringen av to større planer innen eldreomsorgsfeltet. Den ene er en helhetlig plan for helse- og omsorgstjenestene, den andre skal gi oss overordnete tiltak for utbygginger av fremtidige sykehjemsplasser i Stavanger kommune.
Venstre er opptatt av at vi rigger oss for fremtiden med tjenester og tilbud som er tilpasset brukerne og brukernes behov. Den aldrende befolkningen vil ha behov for differensiert botilbud i fremtiden. Vi skal selvsagt ha nok heldøgnsplasser i sykehjem for dem som har behov for det, men vi må også ta sikte på et mer differensiert bo- og helsetilbud for å romme denne gruppens ulike behov. Styrking av sykehjemslegeordningen, heldøgns geriatrisk ambulerende team, vekselplasser og korttidsplasser blir viktige tiltak.
Men kanskje vi også må utvikle nye tilbud for å møte fremtidens utfordringer. «Kommunale sykehotell», bofellesskap med personalbase og tilrettelegging for generasjonsboliger, kan være eksempler på botilbud som Venstre mener i stor grad vil sikre en trygg og verdig alderdom.
Vi kan og bør ikke møte fremtidens utfordringer med gammel medisin. Brukere og pasienter fortjener en bedre tilnærming enn dette.
