Under halvparten av andregangsvelgerne, de mellom 20 og 24 år, stemte ved kommunevalget i 2019. Bare 48 av 100 personer i denne aldersgruppen avla stemme i Stavanger. RA har bedt førsteamanuensis Svein Tuastad ved UiS og Martha Rødde, valgansvarlig i Stavanger kommune, gi råd til unge velgere.
Hvordan kan man gå fram hvis man ikke vet hva man ønsker å stemme? Hvilke spørsmål kan man stille seg selv?
– En god idé kan være å tenke over hvilke som er ens grunnleggende politiske verdier. Hvor opptatt er du av likhet? Og hva betyr det å ha stor valgfrihet? For eksempel: Er det greit å ha litt mindre økonomiske frihet ved å betale litt mer skatt for at det skal bli litt mindre fattigdom? Eller er det viktig at folk lærer seg å ta ansvar for seg selv og at det må være greit å ha lav skatt slik at ikke andre bestemmer over dine penger? Det samme om olje og miljø: Hvor mye skal vi ofre i klimakampen? Slike spørsmål kan vise om du heller mot en rød eller blå side og hvor grønn eller ikke-grønn du er politisk. Vet du det, er det lettere å finne hvilke parti som står hjertet ditt nærmest.
Tuastad legger til:
– En annen type spørsmål er å tenke gjennom hva som er de viktigste sakene for deg. Du kan være opptatt av familie, forsvar, veier, miljø, strømpriser. Så kan du se hvilke parti som er nærmest. Her er valgomatene nyttige. De er ganske bra ellers også, men det kan være lurt å ikke stole blindt på valgomatene, men tenke gjennom hva som er viktigst for deg og på verdiene dine i tillegg.
Hvorfor er det viktig å stemme ved et lokalvalg?
– For det første handler det om å komme i gang med å være med i demokratiet. Det er naturlig ikke å vite så mye de første valgene. Men bare det å sette seg inn i hva man skal stemme, gjør at man forstår litt mer. Og en annen enkel grunn er at når du stemmer, overlater du ikke politisk styring til alle andre. Du er selv med og bestemmer, og du kan holde noen ansvarlig hvis de ikke gjør det de sa. Da har du rett til å protestere i kommentarfeltet!
– Hva har kommunene ansvar for? Hva har fylkeskommunen ansvar for? Hvordan kan denne politikken påvirke ens eget liv?
– Fylket har samferdsel og videregående opplæring. Kommunene er det nære demokratiet. De har ansvaret for skoler, barnehager, barnevern, velferd og for hvor det skal bygges og hvor man skal ha lov til å kjøre bil og for hvor mange parkeringsplasser det skal være. Når man er ung, tenker man lett at demokratiet er alle de andre, det berører liksom ikke en selv. Men kommunepolitikken er faktisk noe alle som regel innimellom blir direkte berørt av. Ta for eksempel skolene. Kommunene har ansvar for barne- og ungdomsskolen, og fylket for den videregående skolen. Hvor bra er egentlig skolen du har gått på, og senere kanskje barnet ditt skal gå på? Burde man lagt noe opp annerledes der? Hatt mer frihet som elev, mindre lekser eller ville man da lært for lite? Bør SFO være gratis for alle? Bør man få mat på skolen? Og er det lurt å ha gratis buss til skolen og ellers?
- Hvorfor vegrer denne gruppen seg for å stemme?
Førsteamanuensis Tuastad forteller at dette har vært en tendens de siste 50 årene.
– Hvis vi ser på det de siste 50 årene og deler inn i de under 30 år, de mellom 30 og 60 og så de over 60 år, var det ikke så stor forskjell i stemmegivning for 50 år siden. Men så økte det gradvis ved at færre og færre av de yngste stemte. I mange år var det en forskjell på så mye om 30 prosentpoeng mellom de over 60 og de under 30. De siste årene er det litt mer deltakelse for de yngste, men det er ennå over 20 prosentpoeng opp til de eldste sin høye valgdeltakelse.
Tuastad peker på to årsaker til hvorfor det er slik.
– For det første har man litt mindre kunnskap og interesse for politikk når man er ung. Man står ikke midt oppi det med arbeid, familie, hus og bil, men etter hvert som man får seg dette, forstår man mer av politikkens rolle. Og så, for det andre, reiser man gjerne bort for å studere. Da har man ikke foreldre og andre som maser på en om å stemme. Og så føles det gjerne mer komplisert også, selv om det egentlig ikke trengs en veldig stor innsats for å få stemt selv om man bor borte fra hjemstedskommunen.
«Jeg trenger ikke å stemme, det er så mange andre som gjør det»
Stavanger kommune har forsøkt å kartlegge hvorfor valgdeltakelsen blant andregangsvelgere er så lav som den er, forteller Martha Rødde, valgansvarlig i Stavanger kommune.
– De har en oppfatning selv at det ikke er relevant for dem å stemme, de lever mer i nuet, er ikke så opptatt av det som venter i framtiden. De fleste lever nok et liv hvor de ikke trenger å ta hensyn til hva barnehagen koster eller hvor skolen er. Alt dette vil kreve et visst politisk engasjement. At de tenker litt lite framover. De sier selv «jeg trenger ikke å stemme, det er så mange andre som gjør det», sier Rødde til RA.
Rødde understreker viktigheten av å avlegge stemmen sin.
– I Norge har vi en unik mulighet til å delta i demokratiet. Det er en rettighet vi er nødt til å ivareta. Ønsker man å mene noe om hva som rører seg lokalt og nasjonalt, er det nå man har mulighet til å forme den framtiden man ønsker. For flere av de unge som skal stemme, kan det virke omfattende å sette seg inn i alle partiprogrammene. Er man er usikker, er det likevel å anbefale å sjekke ut hva de enkelte partiene står for, enten ved å lese partiprogram, oppsøke dem på stand eller sjekke det enkelte partis nettside. Så skal vi ta godt vare på dem når de kommer inn i valglokalet og sørge for at de får en god opplevelse. Det ligger litt på den enkelte velger at de er nødt til å gjøre seg opp en mening selv.
---
Tuastads råd til unge velgere
– Husk at det å være med i demokratiet ikke bare handler om akkurat når man står i stemmelokalet. Det handler også om å være med og gjøre seg opp en mening sammen med venner, familie og kollegaer om all slags politiske saker som oppstår. Når man stemmer, tar en på en måte steget over i et demokratisk fellesskap.
– De som har reist for å studere i en annen kommune, kan ta med seg bankkort og stemme i valglokale i perioden fra 10. august til 8. september. De får ikke personnavnene på partiet sitt da, men partilister som så blir sendt til hjemkommunen.
– Det er jo lett å tenke at akkurat din stemme bare er en liten stemme og den vil ikke avgjøre. Men på en måte handler det om å lære seg en demokratisk mentalitet, en innstilling om å være med å bestemme på lik fot. Og den innstillingen bruker vi og har vi bruk for ofte ellers i livet også.
– Det er politikerne som har ansvaret for hvor bra tjenestene alle blir berørt av, er. Men så må vi og huske på at vi kan ikke få alt. Så hva er en rett prioritering? Skal vil alltid sørge for at det er nok ressurser til de som trenger litt ekstra? Eller er det viktigere å prøve å få ned kostnader slik at vi kan beholde mer av de inntektene vi har og betale litt mindre i skatt? Politiske spørsmål i lokalvalget også!
---
