I mai kom nye befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå. De viste at Norge har passert 5,5 millioner innbyggere.
I 2022 var folkeveksten den høyeste siden 2012 med 63.700 innbyggere. Og første kvartal av 2023 har folketallet økt med hele 15.300. Dette er den største folkeveksten siden SSB begynte med slike målinger i 1997.
En vesentlig del av veksten skyldes flyktninger fra Ukraina. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet vil bosette 38.000 flyktninger i år. I første halvår av 2023 har norske kommuner bosatt 14.000 flyktninger.
De store byene Oslo, Bergen og Stavanger bosetter flest i antall.
Dette har utvilsomt store konsekvenser for utleiemarkedet, mener sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank.
– Ikke opplevd dette før
Det siste året har leieprisene steget med 10,4 prosent. I Stavanger og Sandnes ligger på en andreplass etter Oslo, med henholdsvis 7 prosent og 11,9 prosent stigning i utleiepriser, viser tall fra Eiendom Norge.
– Det er kjempehøyt. Det vanlige er at disse leieprisene stiger et par prosent. Halvparten av befolkningsveksten er ukrainske flyktninger. Det forteller oss at den tragiske krigen får mange forskjellig type utslag, i tillegg til de store lidelsene i Ukraina, påvirker også det norske markedet i veldig stor grad. Denne type hendelse har vi ikke opplevd før, sier Knudsen til RA.
Den voldsomme leiepris-veksten er en dobbel effekt av krigen i Ukraina, påpeker han.
– Mange ukrainske flyktninger blir på et eller annet vis en del av markedet, og leiemarkedet påvirkes direkte av at det kommer flere inn i markedet – enten at de har kommet allerede eller at man tenker at de kommer. Videre påvirkes leieprisen av den løpende inflasjonen, som igjen henger sammen med krigen i Ukraina og alt som har skjedd med energipriser og matvarepriser.
Han fortsetter:
– Europa står midt i en tragisk krig. For oss i Norge handler det om å gjøre dette på best mulig måte for dem som kommer her, men også for dem som bor her fra før av, slik at det ikke skaper for store forstyrrelser i et viktig marked som boligmarkedet.
De økonomisk svake blir presset ut: – Avhenger av kommunens strategi
På tross av renteheving og inflasjon er Stavanger-markedet veldig sterkt, forteller sjeføkonomen.
– Vårt konjunkturbarometer der vi måler temperaturen på boligmarkedet i Stavanger, Sandnes og Oslo, ligger det an til en sterkere vekst i økonomien her det neste året enn i Oslo. Ser man på energisektoren er det god vekst, noe som vil være en viktig driver for markedet i regionen, sier han.
– Hvem blir skvist ut av leiemarkedet?
– De som kjenner skvisen er de som sliter mest fra før av. Inflasjon vi har nå, og prisstigningen på helt nødvendig ting som matvarer og strøm, gjør at det blir vanskeligere for dem som allerede har de trangeste økonomiske forholdene til å få endene til å møtes. Det er litt usosialt.
Hvis kommunen leier alle boligene fra det private markedet, kan leiepris-veksten fortsette i samme tempo som nå.
– Hvis de skal bosette veldig mange framover det neste året, vil det blir betydelig press i markedet og leieprisene kan øke like mye i løpet av det neste året. Men hvis de har fleksible, kreative løsninger som gjør at de går mer forsiktig fram, kan det avta, sier Knudsen.
[ Så mange overnattingsdøgn hadde Stavanger kommune ]
20–30 nye leieavtaler i måneden
Siden april i fjor har Stavanger bosatt over 1000 flyktninger, opplyser Tor Arne Hartvigsen, virksomhetsleder for Flyktningtjenesten, til RA. 85 av dem er fra Ukraina.
I fjor bosatte Stavanger 716 ukrainske flyktninger i fjor og er bedt om å bosette 770 i år. Per 30. juni har det ankommet 344 personer med flyktningstatus i Stavanger, og 298 av disse er fra Ukraina.
– I et normalår blir det brukt 30–40 kommunale boliger knyttet til flyktningtjenester, men med dette volumet har det vært nødvendig å få til innleie fra det private markedet, noe som startet i april i fjor, sier Hartvigsen.
Stavanger kommune har bosatt flyktninger i 302 private innleide boliger.
– Behovet ligger på mellom 20 og 30 leiligheter per måned. Spørsmålet er når leiemarkedet er tomt. Vi håper fortsatt det er personer som vil leie ut sine boliger til dette formålet. Jeg sitter ikke på informasjon om hvordan markedet vil utvikle seg framover, sier Hartvigsen.
Tilføres lite nytt på markedet
Stavanger kommune merker godt at leieprisene har økt, sier kommunalsjef Erik Thorsen Hirth i eiendomsavdelingen i Stavanger kommune.
– Den siste boligen vi leier inn nå er betydelig dyrere enn den første vi leide inn etter krigen brøt ut. Prisene i leiemarkedet har absolutt steget, sier Hirth til RA.
– Det er lite nytt som tilføres på markedet, både for kjøp og utleie. Kommunen har vært tungt inne og leid alle boligene som vi har bosatt flyktninger i, særlig ukrainske flyktninger, og har leid opp imot 250 leiligheter.
Det betyr at andre grupper, som studenter og andre grupper som sliter med økonomien, presses ut av leiemarkedet. Noen av dem vil da havne i køer for kommunale boliger, påpeker Hirth.
– De som hadde klart seg i den nedre enden av det private leiemarkedet tidligere, havner i andre boligkøer for vanlig kommunal bolig. Det har blitt trangere i døren, fordi boligene blir leid ut til andre, kanskje oss i kommunen.
På spørsmål om hva Stavanger kommune kan gjøre for å motvirke dette, svarer han:
– Vi har blitt aktive i markedet ved å kjøpe i prosjekter som skal levere fram i tid. I større prosjekter kan vi komme til å kjøpe mer enn vi ville gjort vanligvis, bare for å sikre at utbyggeren får tak i finansieringen. Kommunen går inn og stimulerer utbygging i Stavanger ved å kjøpe opp flere og skaper et større marked.
[ Lars (22) skal spise snegler på øy i to uker ]
