Siri Martinsen har viet hele sitt voksne liv til å kjempe for dyrenes rettigheter.

«Vi skal fullføre denne kampen»

Etter 25 års kamp mot pelsdyroppdrett, viser NOAH-leder Siri Martinsen fortsatt ingen tretthetstegn. I dag leder hun an 
i Europas største fakkeltog mot pels.

- Det er politiske grunner til at NOAH ikke får støtte.

Siri Martinsen fester blikket på politikerne i Stortingets næringskomité. Hun har startet sitt innlegg med et spark mot myndighetene. Organisasjonen hun leder har eksistert i 25 år, men NOAH har aldri mottatt en eneste krone i statsstøtte.

- Jeg vil minne komiteen om at organisasjonsstøtten ikke skal brukes for å stagge den som utfordrer en mest, men tvert imot for å skape en bred og ­uavhengig samfunnsdebatt.

Martinsen fortsetter sitt innlegg med å snakke om pelsdyroppdrett. Helt siden etableringen i 1989 har dette vært en viktig kampsak for NOAH. Hun framlegger sitt budskap rolig og bestemt, slik hun har gjort i utallige TV-debatter de siste tiårene. Hovedbudskapet til Martinsen har hele tida vært at det er umulig å kombinere god dyrevelferd med å holde pelsdyr i bur. Hun oppfordrer komiteen til å sette av penger til avviklingsstøtte på neste års budsjett. Komitéleder Geir Pollestad (Sp) takker for innlegget. For to år siden uttalte Pollestad at han ønsket å doble norsk pelsdyrproduksjon. Ingen av politikerne i komiteen har spørsmål til Martinsen etter den korte tordentalen.

- Det er absurd at vi stadig må finne nye vinklinger for å få avviklet en næring som er så utdatert.

Siri Martinsen møter oss i lokalene til NOAH i Dronningens gate. Mellom budsjetthøringsrundene på Stortinget har hun brukt uka til å planlegge fakkeltogene mot pelsdyroppdrett som skal arrangeres i en rekke norske byer i dag. Fakkeltogene er blitt en årlig begivenhet som trekker flere tusen mennesker ut i gatene. NOAH har i dag over 100.000 støttespillere på Facebook. Organisasjonen har også en lang liste med kjendiser som stiller opp for saken. Fem politiske partier, deriblant Arbeiderpartiet, mener tida er inne for en styrt avvikling av næringen som har eksistert i snart 100 år. Et offentlig utvalg jobber nå med å utrede om næringen fortsatt skal ha livets rett. Situasjonen var en ganske annen da NOAH etablerte seg for 25 år siden. Da var hovedstaden full av pelsbutikker. Landbruksminister Gunhild Øyangen (Ap) dro til Kina for å promotere norsk pels. Pelsoppdrett ble sett på som en redningsplanke for norsk landbruk. Martinsen forteller at selv innenfor etablerte dyrevernsorganisasjoner kunne man støte på folk i pels, da hun som 16-åring var med på å dra i gang NOAH.

- Det var på den tida da sel- og hvalfangstdebatten var på sitt aller verste. Vi møtte en hard front når vi sa ifra om dyrs lidelser. Politikere på høyt nivå var aggressivt for selfangst. Odd Lindberg ble veldig hardt behandlet. Det var ikke lov å vise bildene hans fra selfangsten, men vi trykte opp kort som vi delte ut.

NOAH engasjerte seg også tidlig i kampen mot pelsdyroppdrett. De reiste rundt på gårdene for å dokumentere hva slags forhold dyrene levde under. Det ble arrangert en rekke demonstrasjoner og underskriftskampanjer.

- I det offentlige ordskiftet ble vi møtt med at det var fakta som sto mot følelser. Det stemte jo ikke. Det handlet om hvilke fakta og følelser man vektla. Det er fakta at dyr lider i fangenskap, slår Martinsen fast.

Dyrevernernes aksjoner førte raskt til en holdningsendring i befolkningen. I 1994 konkluderte Landbruksdepartementets etikkutvalg at pelsdyrnæringen burde avvikles i sin daværende form. Utvalget skrev at rovdyrene ikke får utløp for sin naturlige atferd når de plasseres i små nettingbur. Den norske veterinærforening konkluderte med det samme i 2009. I en uttalelse skrev foreningen: « DNV mener at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge.»

Martinsen ble raskt en viktig talsperson i NOAH og er den som har frontet saken i media. I en periode bodde hun i organisasjonens lokaler mens hun studerte på Norges veterinærhøgskole.

- Mitt engasjement for dyr begynte tidlig. Fra jeg var liten var jeg opptatt av dyr og hvordan de opplevde verden.

Det var ikke en gledens dag da hun fikk en undulat på 13-årsdagen. Hun syntes det bare var fælt at en fargerik, tropisk fugl skulle leve i fangenskap. Fuglen fikk fly fritt i leiligheten mens buret sto tomt. I ungdomsårene bestemte hun seg for å bli vegetarianer. Senere ble hun veganer. Martinsen unngår alle produkter som krever at dyr holdes i fangenskap. NOAH-lederen blir like opprørt over hvordan dyr blir behandlet i kjøtt­industrien som i pelsdyrnæringen. Hun har vært en kompromissløs forsvarer for alle dyr. Det er noe hun vektlegger hver gang hun blir konfrontert med at NOAH bare er ute etter å ta pelsdyrnæringen. Men NOAH ble opprettet som en anti-pels organisasjon. 25 år etter at kampen startet mener Martinsen det burde være unødvendig å vise flere skrekkbilder av dyr med sår og skader.

- Det burde holde å vite at dyr ikke får tilfredsstilt sine naturlige behov i et nettingbur og at dyr ikke bør utnyttes på denne måten for at noen skal få seg en pelskant. Disse dyrene har uverdige liv - liv som er veldig fjernt fra det de skulle hatt. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor vi skal klore oss fast til en næring som skaper så mye lidelse. Mennesker burde ha fantasi og potensial til å drive med noe annet enn å holde dyr i bur.

Blant pelsdyroppdretterne har NOAH ingen høy stjerne. De mener dyrevernsorganisasjonen har vært med på å gi et feilaktig bilde av næringen og drevet med skremselspropaganda.

- Vi lever i et demokrati. Det er viktig at alle stemmer høres. Aktivister kan ha en god påvirkningskraft. Vi blir skjerpet og må sørge for at vi er så gode på dyrevelferd som vi skal være. Men jeg misliker sterkt at det framsettes påstander som ikke har rot i virkeligheten, sier Guri Wormdahl, som er informasjonssjef i Norges Pelsdyralslag.

- Vi hadde nylig åpen dag på 100 pelsdyrgårder rundt om i landet. Folk blir «skuffet» - eller glade er kanskje mer riktig å si, når de ser hvordan dyrene egentlig har det.

Den rødgrønne regjeringen nedsatte i fjor et utvalg som skal se på alternativer både for videre drift og avvikling. Wormdahl forteller at det er mange som venter spent på konklusjonene som skal komme i midten av desember.

- Vi ser lyst på framtida i den forstand at vi anser oss for å være en naturlig del av norsk landbruk. I likhet med alt annet husdyrhold bør vi avgjort ha livets rett. Vi opplever at skillelinjene i debatten går mellom de som vil ha et husdyrhold, og de som ikke vil ha det.

- Ser du ingen betenkeligheter med å holde rovdyr i bur?

- Vi holder ikke rovdyr i bur. Disse dyrene er domestiserte over 100 generasjoner. Vi kaller det oppstalling. Det er snakk om husdyrhold. Det er ingen forskjell på pelsdyr og andre husdyr. Det sier også husdyrforskere på Ås.

- Du mener det ikke er snakk om bur?

- Du må gjerne kalle det det. Men jeg vil ikke være med på at det er ville dyr i trange nettingbur slik Siri Martinsen hevder hver gang hun er i en debatt.

- Hvor store er burene?

- Det er mange ulike krav til areal og utforming. Generelt kan jeg si at pelsdyr har mer bevegelsesrom enn andre husdyr, for eksempel kyr på bås. Poenget er at dette er dyr som er domestisert. Det er dyr som er avlet fram med visse egenskaper som gjør at de håndterer oppstalling. De er rolige, tillitsfulle, spiser og formerer seg. Vi setter dyrevelferden først, og ingen er mer opptatt av at dyrene skal ha det bra enn de som jobber på pelsdyrgårdene. For dyrene spiller det ingen rolle hva de ender opp som, men at de har et godt liv.

- Hvordan opplever dere den sterke ­motstanden mot næringen?

- Slik mediestrukturen og sosiale medier fungerer i vår tid, så er det ikke en stor kunst for kampanjedrevne organisasjoner å få den oppmerksomheten som de har fått. Det er vanskelig å debattere når en del av framstillingene gir en uriktig virkelighetsbeskrivelse. Jeg synes det er ekstremt uheldig at mange er villige til å argumentere for avvikling uten å vite hvordan ting forholder seg, og som ikke baserer seg på kunnskap.

- En rekke fagpersoner mener næringen bør avvikles. Den norske veterinærforening har anbefalt det samme. Baserer ikke de seg på kunnskap?

- Da veterinærforeningen gjorde sine vedtak mot pelsdyrhold, var det massiv motstand fra veterinærer i Rogaland og Trøndelag. Det er forskjell på veterinærer. De som driver med smådyr på Oslo Vest holder på med noe helt annet enn veterinærer som jobber innenfor husdyrproduksjon. Holdningene er veldig forskjellige, og jeg vet at mange følte seg overkjørt da vedtaket kom, sier Wormdahl.

Marie Modal, president i Den norske veterinærforening, opplever ikke at det er stor uenighet blant ­veterinærer i denne saken.

- Vi har ikke endret standpunkt og vedtaket vårt fra 2009 står seg godt. Selv om ikke alle er helt enige i alt vi vedtar, er det ikke noen massiv motstand. Vi registrerer også at Veterinærinstituttet er enige med oss, sier Modal.

De siste årene har en rekke pelsdyroppdrettere fortalt om hvor belastende det har vært å bli stemplet som dyremishandlere. Siri Martinsen tar avstand fra ren trakassering.

- Vi tar avstand fra trusler og trakassering, som dessverre forekommer på begge sider. Jeg har medfølelse for dem som blir utsatt for det. Når det skjer, er det all grunn til å reagere. Men det må ikke bli sånn at man definerer det som trakassering når vi sier at dyrene lider. Da glemmer man ofrene og knebler debatten. En rekke land har innført forbud mot pelsdyroppdrett etter innspill fra fagfolk. Et bur kan aldri tilfredsstille reven og minkens behov.

Siri Martinsen er utdannet veterinær. Hun nektet å være med på dyreforsøk, og ble den første veterinæren som utdannet seg uten slike forsøk i Norge.

- Undersøkelser har vist at for hvert år veterinærstudentene går på dette studiet, blir evnen til medfølelse for dyrene lavere. Det sier noe om hvordan studiet er bygd opp. Jeg begynte på studiet fordi jeg ville jobbe med dyrs rettigheter. Jeg deltok ikke i prosesser som kunne bidra til dyrs død.

Martinsen har aldri godtatt at veterinærer skal være «landbrukets hjelpemenn».

- Det er klart det er viktig å forebygge sykdom. Men jeg mener det hviler et stort ansvar på veterinærer - de må ikke godta hva som helst, og det er viktig at de ikke blir landbruksindustriens talerør.

Pelsdyroppdretterne mener det ikke er noen forskjell på pelsdyrproduksjon og annet husdyrhold. Martinsen vil ikke gradere hvem som har det verst av burhøns eller pelsdyr.

- Vi er opptatt av alle dyr som lever i fangenskap. Systemene som dyrene lever under har presset seg fram fordi man har ønsket å produsere lønnsomme produkter, enten det er kjøtt eller pels. I den prosessen har ikke dyrevelferden hatt noen stor plass. Det er ikke noen som har ønsket å pine dyrene mest mulig, og jeg tror mange som utnytter dyr kan være opptatt av velferd innenfor visse rammer. Det er rammene til næringen som er problemet. Man forteller seg selv at det er godt nok bare dyrene får mat og ikke blir skadet.

Martinsen mener det er et demokratisk problem at politikerne ikke gjør noe med rammene, og peker på at meningsmålinger har vist at et flertall i befolkningen har sagt at de er imot pelsdyroppdrett.

- Vi har sett en klar holdningsendring. I dag er over 60 prosent av befolkningen motstandere av denne næringen. Da er det absurd at politikerne ikke følger etter.

Miljøpartiet De Grønne fremmet denne uka et forslag om å legge ned pelsdyr­næringen og forby import av pels­produkter. Geir Pollestad, leder i Stortingets næringskomité, vil ikke støtte disse forslagene. Han mener fortsatt at pelsproduksjonen kan dobles.

- Ja, jeg mener vi med fordel kan ha flere pelsdyr enn vi har i dag. For meg er dette en næring som har livets rett.

- Hvorfor er det riktig å holde dyr i bur for å lage et luksusprodukt?

- Jeg mener at pelsdyrproduksjon er akseptabelt i et dyrevelferdsperspektiv. Ethvert hold av dyr i fangenskap vil medføre noe sykdom og skade. Det er et dilemma i all dyreproduksjon. Jeg greier ikke å se at det er noen prinsipiell forskjell på å produsere pels og biff.

- Den norske veterinærforening mener næringen bør avvikles. Hvilke faglige argumenter har du som er bedre enn de veterinærforeningen kommer med?

- De får gjøre sine vurderinger. Jeg har kontakt med veterinærer som har et annet syn - veterinærer som har en mer praktisk tilnærming. Vi skal ha de strengeste kravene på dyrevelferd i verden. Jeg har selv besøkt mange pelsdyrfarmer. På disse besøkene har jeg fått et helt annet inntrykk av næringen enn det bildet som er blitt tegnet i mediene.

- Opplever du at den politiske motstanden mot denne næringen er økende?

- Jeg oppfatter at Senterpartiet, KrF og Høyre er stabile i sitt standpunkt. Frp vil også å ha en pelsdyrnæring, så det er fortsatt et solid flertall for næringen.

- Hva med den folkelige motstanden, gjør den inntrykk?

- Den er betydelig opphausset. Hvis jeg sier noe om pelsdyr i en avis som kommer ut i hovedstaden, er innboksen min full dagen etter. I Rogaland får jeg knapt en reaksjon. Jeg opplever ikke at det er et stort folkelig engasjement for å avvikle norsk pelsdyrhold. Det er en stor taus majoritet der ute. Til sist er det et politisk spørsmål om vi skal ha en pelsdyrnæring i Norge, sier Pollestad.

Under budsjetthøringen hos næringskomiteen denne uka, var ikke NOAH alene om å sette søkelyset på pelsdyr­næringen. Dyrevernalliansen oppfordret også til avvikling av næringen.

- Jeg er utrolig skuffet over Høyre og Frp. Det virker som om disse partiene ikke ønsker å forholde seg til debatten. Veterinærforeningen og Veterinærinstituttet har tilrådet avvikling. Jeg trodde i hvert fall at Høyre var et parti som forholdt seg til kunnskap, sier Live Kleveland, informasjonsleder i Dyrevern­alliansen.

Selv om det ikke er noe stort politisk engasjement blant partiene som fortsatt ønsker pelsdyroppdrett, er hun overbevist om at næringens dager er talte.

- Land som Sverige og Danmark har gått inn for delvis avvikling. Nederland vil avvikle hele næringen. Jeg er overbevist om at det vil skje i Norge også. Det er begrenset hvor lenge politikerne kan være så arrogante at de ignorerer opinionen.

Hun mener det ikke går an å sammenligne pelsdyroppdrett med annet husdyrhold.

- Pelsdyr er ikke som vanlige husdyr. De er rovdyr og har derfor helt andre behov for aktivitet enn kuer og griser. De er heller ikke temmet, kun 40 prosent av pelsdyrene består tamhetstestene. Jeg vil også trekke fram at dette er en næring som er miljøfiendtlig. Næringen legger beslag på ressurser som kunne vært brukt til biodrivstoff og den har mye større CO-utslipp enn ullproduksjon.

Ifølge Frank Bakke-Jensen, som sitter i næringskomiteen for Høyre, står partiet fast på sin støtte til pelsdyroppdrett.

- Vi avventer hva utvalget kommer med før vi tar en ny diskusjon.

- Hvorfor ønsker Høyre å ha denne næringen i Norge?

- Jeg mener dette er en næring på lik linje med andre næringer som driver med dyrehold. Slik jeg ser det, er det ingen forskjell på å produsere kjøtt, avle fram fisk eller drive med pelsdyroppdrett. Det har vært Høyres syn i denne saken.

- Opplever du at den politiske ­motstanden er økende?

- Nei, jeg gjør faktisk ikke det.

Siri Martinsen virket ikke helt fornøyd etter møtet med næringskomiteen.

- Jeg er ikke overoptimistisk på kort sikt. Det gjenstår mye hard jobbing. Vi er ikke lei av å kjempe, men vi er lei den politiske ­treneringen.

NOAH-lederen har ingen planer om å gi seg.

- Mange dyr lever liv hvor de aldri får utfolde seg naturlig. Når du har kunnskap og bryr deg om deres situasjon, og vet det er mulig å endre på den, blir det umulig ikke å gjøre noe. For meg er det et selvfølgelig valg å jobbe for deres rettigheter. Det vi gjør mot dyr er en stor urett, og jeg ønsker å gjøre noe med den.

Det er lite som tyder på at årets fakkeltog vil føre til at politikerne setter en stopper for pelsdyroppdrett. Martinsen er klar på at de aldri kommer til å gi seg.

- Vi skal fullføre denne kampen.

jens.marius.saether@dagsavisen.no