«Twin Peaks» – en udødelig jubilant

Det var morgen i Twin Peaks, nordvest i USA, da unge Laura Palmer ble funnet ved elvebredden, død og innpakket i plast. Hendelsen var startskuddet for TV-serien «Twin Peaks» 8. april 1990; en snakkis som har holdt seg til i dag.

Seriens surrealistiske stemning og miks av klassisk mordhistorie, humor og det overnaturlige la grunnlaget for en helt ny æra for TV-serie-segmentet. De lange fortellerlinjene og de komplekse, mystiske karakterene: TV-dramatikk ble aldri det samme igjen.

Husker stemningen

– Det var en av seriene som gjorde at jeg fikk lyst til å jobbe med TV, sier Siv Rajendram Eliassen, som står bak den kritikerroste TV-serien «Frikjent».

– Den forandret måten man tenker TV-serie på. Jeg husker stemningen, sier hun videre – og nevner mange senere serier som er klart inspirert av «Twin Peaks».

– Serien er et mysteriedrama som utforsker hvordan mennesker blir preget av dramatiske hendelser. Og så handler det om bygda, det lille lukkede samfunnet. Det gjør «Frikjent» også, der en hel bygd fortsatt er preget av et tjue år gammelt drap, slår hun fast.

– Man ble trukket inn i atmosfæren og ble tvunget til å løse gåten, sier Henrik Björn, regissør bak SVT-serien «Jordskott»: En serie som flere ganger er blitt kalt en svensk «Twin Peaks».

– Et vågestykke

Serieskaperen David Lynch var allerede en godt kjent regissør-størrelse da serien hadde premiere på amerikanske ABC. Han var omtalt for sin surrealistiske stil og det å la en slik egensindig type få lage TV-serie på en bred TV-kanal var unektelig et vågestykke.

– I dag åpner flere kanaler opp for eksperimentelle og originale serier, men på den tida var det uvanlig, sier TV- og filmkritiker Martin Degrell.

Han mener «Twin Peaks», som i Norge fikk premiere høsten 1990, helt klart var stilskapende og banet vei for en type fortelling som vi nå nesten tar for gitt innen spenningsserien.

Ikke minst var blandingen mellom den mystiske verdenen og det hverdagslige noe som trigget, mener han ifølge TT – og understreker at en serie som «X Files» har svært mye å takke «Twin Peaks» for.

25-årsjubilanten ble avsluttet på en måte som gjør at mye fortsatt føles ubesvart.

Skeptisisme

Det var det mange filmkritikere som likte, og mange stiller seg nå skeptiske til at en tredje sesong planlegges. Særlig ettersom det later til at David Lynch ikke blir med på regisiden, selv om manus ifølge Deadline er ferdig skrevet. Nylig ble det klart at han ikke synes budsjettet han fikk, strekker til når det gjelder å lage en ny «Twin Peaks»-sesong.

Showtime og Lynch hadde først store planer for ni nye avsnitt, og flere av de originale skuespillerne, som Kyle MacLachlan som Agent Cooper, har takket ja til å mønstre på. Seriens medskaper, Mark Frost, har ikke uttalt seg om hvordan han skal klare seg uten Lynch. Men skuespillerne i serien har gått til full aksjon og laget en video der de innstendig ber om å få Lynch tilbake i registolen. Blant annet sier Sheryl Lee – alias «Laura Palmer»: – «Twin Peaks» uten David Lynch er som en pike uten en hemmelighet. (NTB)

David Lynch om «Twin Peaks»

Dagsavisens Mode Steinkjer møtte David Lynch i forbindelse med hans siste film «Inland Empire». Da hadde han dette å si om sin forhistorie med «Twin Peaks» og hvor han henter ideene fra ideene:

– Jeg skjønner at noen kan se meg som surrealist. Filmmediets magiske språk gjør at man kan fortelle en likefram historie som kun er overflate, men også gå i dybden og skildre abstraksjoner som ikke lar seg skildre direkte. Jeg elsker surrealistene. Jeg elsker Magritte, det å se noe som er nesten ferdig men som i det uferdige har en hel historie å fortelle.

– Fisk finner du i overflaten. Og du kan finne dem på dypere vann. Lengselen etter å finne ideer er agnet jeg bruker når jeg fisker, og jo større agn du bruker jo større fisk kan du få. Bingo! Du kan fange mange. En film er mange, mange vakre fisker som du lærer deg å elske, og som med ett danner en eneste stor fisk.

– Malplasserte nordmenn i «Twin Peaks». Norske replikker, uforståelig for andre enn skandinaver. Hva er det egentlig med deg og nordmenn?

– Wow! Jeg vet ikke hva det er. Det er ingen måte å forklare det på annet enn at ideene oppstår. Bingo! Der er nordmennene.

– Jeg liker følelsen av å kunne berøre drømmen om gullalderen i Hollywood, det å komme til et sted og skape helt nye historier og drømmer. Og så har du selvsagt glamouren og sladderen, dramaet som omgir disse historiene. Jeg pleier å se det sånn at jeg sitter i et rom og en annen person sitter i naborommet. Den personen har et ferdiglagt puslespill som han tar en og en brikke fra, og kaster inn til meg. Jeg ser ikke helheten, men jeg blir forelsket i denne brikken. Kanskje det er en konkret gjenstand, kanskje en stemning. Jeg jobber videre med den, og så – bingo! Plutselig kommer en ny brikke. Og en til. Og enda en. Til slutt danner de et eget og helt nytt bilde.

– «Twin Peaks» var banebrytende fjernsyn, men ikke alle husker at det faktisk kom en sesong 2 som du ikke var like involvert i.

– Det jeg likte med TV var å jobbe med en fortsettende historie. Jeg kan ikke si at jeg er fornøyd med det som skjedde etter hvert. Det jeg kan si er at jeg aldri hadde som intensjon om å løse mysteriet om hvem som drepte Laura Palmer. Det er som når du har en gås som legger gullegg. Aldri i livet om du vil hogge hodet av gåsa og drepe den, for da slutter den også å legge gullegg. Likevel valgte produsentene å drepe gåsa. Magien var borte.