Stein, fisk, papir

KVALSUND (Dagsavisen): Solen skinner mot de hvite fjellene rundt Repparfjorden i Finnmark. I båten ligger en kasse full med torsk og kveite. Dagens største er en kveite på 10-12 kilo. En flokk niser følger båten og driver med rene oppvisningen i synkronsvømming.

- Jeg synes ikke de skal hive dritten sin i fjorden. Det er helt «håll i hauet». Da ødelegger man den perlen som vi har her, sier Frode Kjell Pedersen. Han er midt ute på fjorden. Her har han fisket i over tretti år. Før som yrkesfisker, nå som aktiv pensjonist.

I fjellene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune har gruveselskapet Nussir ASA oppdaget forekomster av kobber verdt opp mot 30 milliarder kroner og ønsker å starte utvinning så raskt som mulig. Enorme masser skal etter planen tas ut av fjellene. Det kan dreie seg om en av de største forekomstene i verden. Restmassene vil bli sluppet ut i fjorden. Til sammen er det kartlagt mineraler for svimlende 1.400 milliarder kroner i de nordligste fylkene.

Frontene begynner å bli steile. Forkjemperne for gruvedrift mener arbeidsplassene kan redde en utdøende kommune og forsyne samfunnet med verdifulle mineraler. Motstanderne vil beskytte naturen og sjømaten. Repparfjorden er nasjonal laksefjord og gyteområde for fjordtorsk. Kappløpet mellom de verdifulle steinene og den verdifulle fisken er i gang. Vi er snart på oppløpssida. Kommunalminister Jan Tore Sanner har sagt ja til gruvedrift, nå gjenstår kun godkjenning fra Miljødirektoratet. Nå haster det for alle parter å få argumentene sine fram.

- Jeg synes naturen er mye mer verdt enn det kroner kan betale.

Her har vi en stillhet og en renhet som ikke lar seg kjøpe, sier Einar Ekren i Skaidi.

Stedsnavnet betyr «der elvene møtes» på nordsamisk og ligger noen kilometer unna det planlagte gruveområdet i Kvalsund kommune.

Barnebarnet Celine Alexandra Nilsen (2 og et halvt år) fikk sin egen fiskestang i sommer. Nede der hvor Repparfjordelva renner ut i Repparfjorden, har de sin spesielle plass.

- Hun kaller de to steinene der borte for beste-steinen og Celine-steinen, forteller Ekren.

Ekren mener gruvedrift vil ødelegge for barnebarnet og hennes generasjon.

- Det er de som vil merke de negative konsekvensene. De vil få en dau natur. Utslipp i fjorden vil ramme fuglelivet, fisk som skal opp i elvene og dyrelivet langs fjorden og elven. Mange av næringskjedene som starter i sjøen, fortsetter på land, sier Ekren.

På kaia ved Forsøl utenfor Hammerfest holder fire krabbefiskere på å klargjøre utstyret til fiske i Barentshavet utenfor Nordkapp. De skal være borte to-tre dager. Her er yrkesfiskerne på sjøen året rundt, trass i det svært barske klimaet. Bare noen få dager i februar, når det blåser og er 40-50 effektive kuldegrader, blir de værende på land.

- Da holder vi oss innendørs og fyrer i peisen, sier Jacob West, leder for Hammerfest Fiskarlag. Han kjemper for at norsk fiskenæring ikke skal få et dårlig rykte.

- Markedet vil reagere negativt fra dag én hvis avfallet fra gruvene skal pumpes ut i sjøen.

Tenk om vi skulle selge krabbe eller fisk med tungmetaller i. Det vil være tragisk for næringen om departementet går inn for det. Da kommer vi til å reagere kraftig. Det handler om framtida vår, sier West.

Klokka er 16. Det er kun ett barn igjen som venter på å bli hentet ved skolefritidsordningen ved Kvalsund skole. En yrkessjåfør har parkert bussen sin på veiskulderen ut mot Repparfjorden, der skal den stå til neste arbeidsdag. Pendlerne som har jobbet dag i Hammerfest er på vei de tre milene hjemover. Kvalsunds eneste matbutikk er fortsatt åpen i fire timer til. Utenfor et hus er det gravd opp grøfter i hagen. Det høres ut som noen jobber der inne. Simon Åkesson og kameraten Fredrik Larsen holder på å pusse opp. De har kommet hit i bilen til Simon, en oppstæsjet Passat med store ekstra frontlys festet til støtfangeren.

Før vi går inn og møter dem, skal vi litt tilbake i tid.

Under et folkemøte i Kvalsund for fire år siden, var det en 16-åring som reiste seg opp fordi han ikke klarte å la være. Simon Åkesson hadde sittet stille og hørt på alle som var skeptiske til gruvedriften, og blant annet fryktet forurensning. Noen mente fjorden ville bli en spøkelsesfjord om gruva fikk starte opp. Han begynte å bli irritert.

- Bygda vil bli ei spøkelsesbygd om ikke gruva får starte. Vi må ha nye arbeidsplasser, ellers må vi unge flytte sørover, sa jeg. Jeg fikk applaus. Det var stort for en 16-åring, sier Åkesson i dag.

Siden da har han kjempet for at det skal bli ja til gruvedrift i hjemkommunen. Han drømmer om å få overta huset han nå pusser opp for familien.

- Øystein tror vi skal få ja av departementet. Jeg har ventet i fire år på den avgjørelsen, så jeg håper de starter opp snart. Også håper jeg Øystein kan støtte oss med litt sponsorpenger så vi får lagt kunstgress på fotballbanen vår.

Øystein heter Rushfeldt til etternavn og er direktør i gruveselskapet Nussir ASA. Han er mannen som Åkesson og Larsen setter sin lit til skal redde framtida deres i hjembygda.

Hvis selskapet får ja fra sentrale myndigheter både til reguleringsplanen og utslippsplanen, vil de starte jakten på internasjonale investorer. Selskapet trenger i første rekke 50 millioner kroner for å få sluttført prosessen fram mot en beslutning på gruvestart. De regner med at gruva vil kunne skape 150 arbeidsplasser direkte knyttet til driften.

- Med de ressursene som er boret opp i dag vil vi ha en horisont på 25 år. Men vi vet allerede nå at forekomsten er større, sier direktør Øystein Rushfeldt.

Han er i dialog med kommunen om en forpliktende avtale om å bidra med et årlig millionbeløp som skal gå til blant annet språkundervisning og boligstøtte sikre tilflytting og bedriftsetableringer.

Selskapet har planer om å ta ut mellom en og to milliarder tonn malm. 97 prosent vil være til overs og føres ut i Repparfjorden. Et nei til sjødeponi vil bety det samme som et nei til gruvedrift.

- Det beste ville vært å omsette all avfallsmasse, men det er det ikke mulig å gjennomføre. Det finnes ingen andre alternativer enn sjødeponi som både er bedre og gjennomførbart, sier Rushfeldt.

Kobber er ikke noe nytt i Kvalsund. Kobbergruver var i drift i kommunen seks år på 70-tallet. Ordfører Ragnar Olsen går rundt på den gamle tomta til Folldal verk og mimrer tilbake.

- Da var det Klondyke-stemning her, jeg håper det kan skje igjen.

Arbeiderpartipolitikeren er pådriver for at gruvedriften skal gjenoppstå.

- Jeg håper det blir stor aktivitet, at det skal generere flere hundre arbeidsplasser som kan bidra til å utvikle kommunen.

Siden 70-tallet er antall innbyggere i Kvalsund nærmest halvert til dagens tusen. Fram mot 2040 viser Kommunaldepartementets framskrivninger at innbyggertallet vil halveres enda en gang. Olsen håper gruvedriften kan redde kommunen.

- Gruvedriften i seg selv vil ikke være den store inntekten, det er inntektsbeskatningen og eiendomsskatt som vil bidra til inntekter for oss, sier Olsen.

Han håper derfor at flest mulig av arbeiderne vil bosette seg i kommunen og ikke være pendlere. For at det skal skje, ønsker kommunen å tilrettelegge med blant annet boligtomter. Litt lenger øst i Finnmark, i Sydvaranger Gruve AS, er rundt 70 prosent fastboende og resten pendlere.

- Fiskerinæringen, naturvernere og havforskere frykter avfallet som skal slippes ut i fjorden. Hva tenker du om det?

- Miljøet vil selvfølgelig bli skadelidende, men ut fra en totalvurdering er det best for samfunnet at det blir gruvedrift, sier Olsen.

Norges Naturvernforbund er ikke enig.

- Vi er imot å bruke fjorden som avfallsplass. Det er en del tungmetaller i det som skal kastes i sjøen. Hvis man ikke klarer å finne andre gode alternativer, er det bare å droppe gruvedriften, sier leder Lars Haltbrekken.

Naturvernforbundet mener det vil være uansvarlig å gi tillatelse til sjødeponi i Kvalsund.

- Det vil gjøre stor skade på livet i fjorden. Vi frykter også at massene som deponeres vil spres utover et større område i fjorden enn hva konsekvensutredningen viser.

En samlet fiskerinæring, Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernæring - og sjømatforskning deler bekymringen.

- Dette kan bli en av de alvorligste forurensningssakene langs kysten i Norge i dag. Gruveindustrien har sagt flere ganger at hvis de ikke får bruke fjordene som avfallsplass, så blir det ikke noe gruveindustri i Norge. Det betyr at gruveindustrien vil ha en blankofullmakt til å bruke fjordene, sier forsker Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet.

Han mener politikerne bør vite hva de gjør om de gir gruveindustrien klarsignal til dette.

- Fjordene og sjøen er matfatet vårt. Med et sjødeponi vil bunnøkosystemet i Repparfjorden få tilstandsklassen V, «Svært dårlig», etter Miljødirektoratets standarder for kobberinnhold i sedimenter, sier Fosså.

Havforskningsinstituttet har påpekt svakheter i konsekvensutredningen angående strømforholdene i Repparfjorden og mener dette ikke er godt nok utredet. Havforskningen har sannsynliggjort at spredningen av avgangsmassene vil bli større enn konsekvensutredningen viser. De er foreløpig ikke blitt hørt.

Mens drikkevannskilder og dyrket mark har et juridisk vern, mangler maten i havet lovfestet beskyttelse, påpeker Norges Fiskarlag.

- Myndighetene må ta mer hensyn til norsk fiskerinæring, gyteområder og mattrygghet. Det er ennå ikke blitt gjort fullt ut i denne saken og blir ikke gjort generelt. Gruvedrift i Kvalsund vil føre til voldsomt store utslipp i sjøen, sier seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg i Fiskarlaget.

Norske fiskere høster et halvt tonn fisk per innbygger årlig.

- Dette er den eneste norske matproduksjon, som virkelig har betydning i et globalt perspektiv. Norge må vise at vi har et ordentlig system som kan forebygge alvorlige utslipp. Det har vi ikke i dag.

Den svenske journalisten Arne Müller har skrevet boken «Smutsiga miljarder» om den svenske gruveindustrien. Müller undersøkte gruver i Sverige og avdekket at åtte av 13 gruver hadde brutt minst et av miljøkravene.

- Bildet av at miljøproblemene i gruvene er løst, stemmer ikke. Miljøproblemene er ganske omfattende, sier Müller.

Müller advarer norske myndigheter mot å gi klarsignal til gruvedrift uten å sikre at det blir tatt strenge miljøhensyn.

Inne ved brua over Kvalsundet, som binder sammen Kvaløya og fastlandet, er Frode Kjell Pedersen kommet på land og i gang med å sløye fisken. En nabo hjelper til. Pedersen skjærer av hodene, tar ut innvollene og kaster det i sjøen. Naboen får med seg en bærepose med to torsk.

- Da har du til middag!