Av Sverre Bjørstad Graff - ABC Nyheter
Det var et grusomt syn som møtte ham, politimannen som en maidag i 1901 brøt seg inn på loftsværelset i en herregård i den franske byen Poitiers.
Han hadde mottatt et anonymt tips. Et mystisk brev datert 23. mai, som høflig og nøkternt fortalte en historie for utrolig til å være sann. Om en utmagret, middelaldrende kvinne som i 25 år var blitt holdt fanget og bundet fast til sengen av sin egen mor.
Det var vanskelig å tro på innholdet. Familien det dreide seg om var den høyst respekterte Monnier-familien fra byens absolutte overklasse. Det måtte være en fleip, en bisarr spøk, sendt fra en anonym brevterrorist. Selvsagt måtte det det.
Politikommissær Bucheton bestemte seg likevel for å sjekke ut tipset.
Les også: Et bloddryppende mareritt: Her er historien om menneskeeterne i Tsavo
Sjokkerende syn
Torsdag 25. mai bryter han opp hengelåsen festet til døren til loftsværelset i herskapsvillaen til familien Monnier og tar steget inn i det mørklagte rommet på tre ganger fire meter.
Stanken slår ham umiddelbart. Den ubeskrivelige stanken av forråtnelse og menneskelige ekskrementer. Det tar ytterligere noen sekunder før øyene hans vender seg til mørket, og til han ser konturene av det som for alltid må ha brent seg inn på netthinnen til den franske konstabelen.
En utmagret kvinne, så tynn at det ser ut som om noen har spent et lag med hud over et menneskelig skjelett. Kvinnens svarte hår er meterlangt og dekker den spinkle, nakne kroppen.
Kvinnen er 52 år gamle Blanche Monnier. Datter av den fornemme aristokraten, 75 år gamle Madame Louise Monnier de Marconnary. I et kvart århundre hadde hun levd i fangenskap, isolert fra omverdenen og uten kontakt med noen andre mennesker enn sin egen mor og bror.
Les også: Ota Bengas tragiske liv i bur
Veide bare 23 kilo
Det franske magasinet L'Illustration er blant de første til å omtale saken. Den 1. juni 1901 trykker de en fyldig reportasje der politikommissær Buchetons vitnebeskrivelse skildres slik:
«På en råtten halmmadrass, blant skitt og søppel, helt naken under et møllspist teppe, lå Mademoiselle Monnier. Hun var så vidt i live, totalt utarmet. Hun lignet på et skjelett. Over henne kravlet mark og småkryp. Hun snakket bare i enkle stavelser og virket redd.»
Deretter griper magasinets journalist inn i historien og gjør det klart at han ikke akter å skrive mer detaljert om grusomhetene. Han sier at ordene ikke strekker til.
Ifølge L'Illustration får politikommissær Bucheton hjelp fra statsadvokaten, som holder på å besvime når han trer inn i rommet, samt to unge hushjelper til å ta hånd om Blanche Monnier. Hun pakkes inn i et teppe og fraktes straks til sykehus. Hun veier 23 kilo. Hovedbildet i denne saken er tatt kort tid etter hennes ankomst på sykehuset.
Moren og broren hennes blir deretter arrestert.
Les også: Barnestjernen som endte i ukjent uteliggergrav
Forelsket seg i «feil» mann
Gradvis avdekkes den grufulle sannheten om Blanche Monniers tragiske skjebne. Hennes dødssynd besto ganske enkelt i at hun som 25-åring hadde forelsket seg i feil mann, en eldre republikansk advokat ved navn Victor Calmeil. Dette falt i svært dårlig jord hos den ekstremt dominerende og kontrollerende moren, Louise – som var en hengiven rojalist.
Den fornemme overklassefruen mente datterens forhold var så upassende at hun rett og slett stengte sin datter inne på loftsværelset i 1876, og krevde at hun skulle bli der til hun bøyde seg for kravet om å gifte seg med en mer passende mann.
Blanche Monnier bøyde seg aldri. Og moren fortsatte å holde datteren sperret inne. Også etter at datterens store kjærlighet døde i 1886.
Slik er i hvert fall populærkulturens versjon av hva som skjedde. Påstanden om at Blanche Monnier ble holdt innesperret på grunn av en kjærlighetsaffære, betviles imidlertid av enkelte. Blant annet hevder den franske forfatteren Jean-Marie Augustin at Blanche i realiteten ble holdt i fangenskap på grunn av mentale lidelser.
Ifølge Augustin skal moren ha nektet at datteren havnet på institusjon i frykt for skammen det ville påføre familiens navn og rykte.
L'Illustration skriver i sin samtidige omtale av saken at naboer i Poitiers la merke til at datteren i huset plutselig ble borte, og at ryktet sa at hun var sendt vekk til et sinnssykehus.
Les også: «Elefantmannens» ukjente grav kan være funnet
Andre kilder, gjengitt av for eksempel danske Jyllands-Posten, skriver at naboene de første årene kunne høre de desperate skrikene til den innesperrede kvinnen, men at de hadde blitt fortalt av moren at datteren hadde blitt sinnssyk og derfor ble holdt innelåst.
Det er ikke kjent hvem det var som forfattet det anonyme brevet med tips om den umenneskelige frihetsberøvelsen. Ettertiden har spekulert i at det var Blanches yngre bror Marcel som var avsenderen, og at motivet hans skal ha vært at han hadde fått nok av morens grusomme behandling av storesøsteren.
:quality(70):focal(913x810:923x820)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/BBE4JUO5GOFDF5T665DZNLCNVM.jpg)
Den unge Blanche Monnier gikk for å være svært vakker og omsvermet. Dette er ett av flere portretter som hevdes å være den unge Blanche. ABC Nyheter har imidlertid ikke klart å finne noe som støtter denne påstanden.
De nye hushjelpene
Franske L'Illustration hinter imidlertid frampå om at avsenderen kan ha vært noen andre. I sitt nummer datert 1. juni 1901, få dager etter at politiet brøt seg inn i Monnier-familiens herskapshus, skriver magasinet at to unge hushjelper, Eugénie Tabot og Juliette Dupoy, akkurat hadde begynt å jobbe for familien etter at den tidligere hushjelpen hadde gått bort etter 40 års tjeneste.
Det anonyme brevet var datert kort tid etter at de nye hushjelpene flyttet inn.
Moren dør, broren løslates
Moren og familiens overhode, Louise Monnier de Marconnary, døde 15 dager etter at datteren ble løslatt fra sitt fangenskap. Årsaken skal ha vært sviktende helse og akutt sykdom.
Broren, Marcel Monnier, som på tiden for søsterens løslatelse var en vel ansett advokat med egen familie, ble idømt 15 måneders fengsel for ugjerningen.
Han ble imidlertid frifunnet i november samme år etter påstand om at søsteren kunne ha forlatt værelset sitt når som helst, men at hun lot være.
Blanche Monnier selv levde ytterligere 12 år etter at hun ble sluppet fri. Fysisk skal hun ha klart seg sånn noenlunde greit, men mentalt var hun så ødelagt etter årene med isolasjon at hun endte sine dager på et sanatorium i byen Blois. Hun døde den 13. oktober 1913, 64 år gammel.
Kilder: L'Illustration, Daily Mail, Wikipedia, Jyllands-Posten