Sogneprest Elisabeth Thorsen stiller seg positiv til Margreth Olins og Joralf Gjerstads oppfordring til kirken om å ta en mer aktiv holdning til flyktningkrisen. FOTO: Mimsy Møller

Snill, men ingen mirakelmann

Sannheten om Snåsamannen er mer sammensatt enn man får inntrykk av i mediene. I Olins nye film blir noen bra. Ikke alle.

Du trenger ikke være synsk eller ha andre overnaturlige evner for å spå hvilken oppstandelse det ville bli da dokumentarfilmskaper Margreth Olin lanserte sin nye film «Mannen fra Snåsa» i Oslo, med hovedpersonen til stede. Onsdag kveld var det festpremiere på Colosseum kino med en gjesteliste som kun overgås av kongelige bryllup. Men allerede dagen før kunne publikum komme til Oslo domkirke for å se klipp fra filmen, og høre Olin og Gjerstad i samtaler med sogneprest Elisabeth Thorsen. Der kom Olin og Gjerstad også med et konkret forslag til kirken om å ta større del i aktuelle saker, som for eksempel den pågående asyldebatten. Sognepresten var ikke uenig, hun er selv sterkt opptatt av hva kirken skal være. Det var også årsaken til at hun selv for en stund tilbake dro til Snåsa og oppsøkte Joralf Gjerstad – noe som også var utgangspunktet for onsdagens møte i domkirken.

– Jeg har kjent mye på kraftløsheten, og skjønte ikke lenger hvordan jeg skulle orke å stå i jobben som prest. Jeg bestemte meg for å bli prest da jeg var rundt 3 år gammel og broren min døde, da tenkte jeg at det eneste som kunne makte å bære denne sorgen var om jeg ble prest. Men i de senere år har jeg stadig mer kjent på følelsen om hvordan jeg skal finne styrke til å fortsette, forteller Elisabeth Thorsen.

– Handlet det om at du holdt på å miste din tro?

– Nei, det var nok mer forholdet mitt til kirken. At for meg er Gud større enn kirken, jeg vet at min gudstro er mye dypere enn mitt forhold til kirken.

– Det gir sikkert gjenklang hos mange?

– Ja, og jeg syns det er veldig synd om kirken skal ta fra folk ordet tro. Det snakket Joralf og jeg om på forhånd, og han sa det før jeg fikk sagt det selv. Jeg følte meg veldig sett, og han sa i tillegg salmevers som min far hadde sagt til meg da jeg var liten, så det ble en sterk opplevelse.

– En mann fra fattige kår som forkynner godhet og påstås å ha helbredende evner, det er lett å få assosiasjoner til en viss annen markant person i bibelhistorien?

– Ja, det får jeg også. Rett før jeg skulle inn til Joralf var det som om noen satt på et gammelt lydbånd oppe i hodet mitt med gamle bibelfortellinger der Jesus helbreder syke. Det fikk meg til å tenke på en syk bekjent, at det var hun som burde vært der og ikke jeg, men at jeg kunne bære henne med meg mentalt på en båre. Og så tenkte jeg på historien om Sakkeus i treet. Jeg kan også være en sånn som sitter oppe i treet, eller her i kirken, og ser på folk nede på bakken. I den historien sier Jesus: «Kom ned, i dag vil jeg gjeste ditt hus.» Da jeg møtte Joralf følte jeg på en måte at han gjestet mitt hus. Det var sterkt.

NAVN I NYHETENE: Margreth Olin: Med blikk for Snåsamannen 

– Hjalp Joralf Gjerstad deg med det du gikk og lurte på?

– Ja, jeg syns det. Det som slo meg var at han ikke er redd for døden. Han er så fortrolig med at vi skal være her en liten stud, at vi kommer fra Gud og skal tilbake til Gud. Med den tilliten og kjærligheten tror jeg folk slapper av. Samtidig tar han alle folks plager på alvor, og det syns jeg er utrolig vakkert – han ønsker å møte sine medmennesker der de er, uten å moralisere eller forkynne. Bare det syns jeg er utrolig vakkert. At han vil dele sin egen tro på godheten.

Langt fra alle som møter Snåsamannen blir «kurert». I Olins film er det er ikke ett eneste mirakel, ingen spektakulære scener med blinde som plutselig kan se eller paralyserte som spretter ut av rullestolene med friske bein. I stedet får publikum bli med på en rekke stillfarne seanser mellom Gjerstad og hans besøkende, som rent visuelt er lysår unna alle tabloide forestillinger om håndspålegging og synskhet. De 22 personene som vi får se oppsøke Gjerstad har med seg alt fra pusteproblemer, vonde barndomsminner og angst, til kreft og skjelettsykdommer. Og når Gjerstad tar på dem er det opptil flere som må innrømme at de ikke kjenner noen verdens ting.

To av de medvirkende er Kåre Ohnstad og Kristiane Nerdrum Bøgwald. Ohnstad er skeptisk, mens Bøgwald er mer åpen.

For noen år siden hadde Ohnstad et stygt fall på jobben som førte til plager med rygg, nakke, og en hånd som ble knust i fallet. Han hadde gått i fysioterapi i lange tider, men ingen ting hadde noen særlig effekt, og han kunne omtrent ikke bevege håndleddet da han kom til Snåsa.

– Jeg vokste opp i et strengt kristent miljø som har kurert meg mot alt som heter overtro og mirakelfantasier. Når kona ser på «Åndenes makt» finner jeg heller på noe annet, sier Kåre Ohnstad. Han er fortsatt skeptisk, men nøler ikke med å beskrive møtet med Joralf Gjerstad som en åndelig opplevelse. I tillegg til at han ble frisk i armen.

– Når han tok på meg var det så varmt at jeg nesten håpet han ville slippe. Det går ikke an å beskrive. Jeg er fortsatt skeptisk til det meste som ikke kan forklares, men det Joralf Gjerstad gjorde hjalp for meg. Det kan jeg ikke benekte, sier han. Og legger til:

– Da jeg kom tilbake til min faste lege og fortalte om det jeg hadde opplevd sa han bare: «Jeg er overhodet ikke overrasket». I ettertid har jeg skjønt at også mange leger har respekt for de resultatene Gjerstad oppnår, uten at de snakker så veldig åpent om det.

Kristiane Nerdrum Bøgwald hadde på sin side problemer med å takle angst, og den unge skuespilleren valgte derfor å oppsøke Joralf Gjerstad. Mannens tilstedeværelse var så tillitvekkende at Bøgwald både fikk til å synge og spille piano for Gjerstad. Å se filmen ble en sterk opplevelse for henne.

– Jeg så den sammen med moren, onkelen og tanten min, og det var en spesiell opplevelse. I min familie er det ikke vanlig å være så åpen om følelser og psykiske lidelser som er tabubelagte. Jeg koste meg under nesten hele filmen med unntak av klippet med meg, da hadde jeg bare lyst til å synke i jorda, sier hun, men legger til at alle de gode tilbakemeldingene hun har fått i etterkant bekrefter at hun gjorde rett i møte Gjerstad.

FILMANMELDELSE: Mannen fra Snåsa: Varme hender og varme møter

– Joralf er til stede, og i løpet av vårt møte følte jeg nærmest at jeg gikk gjennom en erkjennelsesprosess fordi han virkelig så meg.

– Hva gjorde han helt konkret?

– Han la hånden sin på meg og spurte hvordan det gikk. Jeg var anspent og nervøs, men berøringen gjorde meg avslappet. Jeg kjente ikke den varmen mange andre beskriver, men mer en ro som liksom strålte utover i kroppen. Opplevelsen i seg selv var så sterk at jeg nesten ikke husker alt, og da jeg så filmen var det litt sånn «wow». Sa jeg virkelige de tingene der? Gjorde vi sånn? Men det jeg husker var følelsen av å møte en enorm godhet, et menneske som bare ville meg vel.

Før møtet fryktet hun at han ville sende henne bort, at han ville se inn i sjelen hennes og se at hun var en dårlig person.

– Selvforakten er en stor del av sykdommen min. Og han sa: «Du snakker deg selv ned hele tida. Du plager deg selv». Og det er jo nettopp slik jeg er, så selvkritisk. Jeg er enormt sensitiv, og føler ofte at jeg er et ekstremt usympatisk menneske som ikke fortjener å ha det godt fordi jeg merker det grådige, misunnelige og vonde i meg mye bedre enn det lyse som jeg vet er der, men som er mindre tydelig. Men Joralf sa til meg: «Jeg stoler 100 prosent på deg. Du er god nok». Det var en lindring.

– Er du kvitt angsten?

– Når jeg tenker på Joralf, og det han sa til meg, så hjelper det. Han har fått meg til å våge å se det lyse og gode, og jeg tenker på hvordan det er å ha hånden hans på skulderen min, og da våger jeg mer. Som for eksempel denne situasjonen med å bli intervjuet. Tidligere ville bare tanken fylt meg med frykt, jeg skjelver til og med litt nå, men jeg lar ikke lenger frykten styre livet mitt. Jeg har lyst til å følge hjertet mitt, og det har møtet med Joralf hjulpet meg med, at jeg klarer å gi litt mer F. Rett og slett.

Magesmertene som har fulgt henne gjennom hele oppveksten sliter hun med fortsatt. Joralf Gjerstad mente de kun skyldtes det psykiske og at hun er helt frisk, men der er hun uenig.

– Jeg tror sannheten ligger et sted imellom. Jeg har vært til utredning på Haukeland sykehus, og legene har konstatert at jeg har intoleranse, så på det punktet stoler jeg mer på legene enn på Joralf. Men alt henger sammen. Har du det ikke så bra fysisk går det utover det psykiske, og er du nervøs kan du få vondt i magen. Hadde Joralf og jeg snakket om hele forhistorien min tror jeg nok han hadde rådet meg til å lytte til legene, for han har stor respekt for legevitenskapen.

Interessen for mannen med de varme hendene er det lite å si på. Da traileren for «Mannen fra Snåsa» ble lagt ut på nett før jul tok det knappe tre døgn før nesten 290.000 hadde sett den, pluss ytterligere 100.000 til på Facebook. Til sammenligning ble «Star Wars»-traileren sett av rundt 60.000 personer, og ifølge produsenten er «Fifty Shades of Grey»-traileren den eneste de ikke har greid å slå hittil.

Foran festpremieren onsdag kom skeptikerne på banen, og noen av dem delte til og med ut løpesedler foran kinoen. Én av dem som har vært mest kritisk til Gjerstads virke er professor Kristian Gundersen, forfatteren av boka «Snåsakoden». Han er provosert av lettvintheten som preger alternativ medisin, og kanskje enda mer provosert over det han opplever som totalt ukritisk journalistikk rundt fenomener som Snåsamannen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Også Facebook-siden «Ingen liker å bli lurt» kunne denne uka melde:

«I anledning all snåsingen i mediene for tida får vi vel dele denne igjen: Heia Ingebjørg! Så enkelt, og så sant.» med faksimile av et intervju med Joralf Gjerstads søster som sier at hans evner bare er tull. Ingen av de kritiske røstene Dagsavisen prøvde å komme i kontakt med ønsket å uttale seg.

Derimot skorter det ikke på kjendisstøtte til Joralf Gjerstad. Én av dem som har tatt til sterkest motmæle mot kritikerne er advokat Cato Schiøtz. I et intervju med Dagbladet i fjor var han nådeløs i sin omtale av skeptikerne, og kalte akademikere, leger og forskere som søker å trekke Joralf Gjerstads synskhet i tvil for «forstokkede dogmatikere» som ikke evner å ta fakta innover seg. I en lang harang om hvordan synskhet ikke kan framprovoseres og forskes på i et laboratorium fordi den synske ikke selv har kontroll over sin synskhet, henviste Schiøtz til jussen:

«Jeg har sagt og framholder at Joralf Gjerstads synskhet er bevist med samme prosentvise sikkerhet som vi opererer med i straffesaker», uttalte han den gangen.

Onsdag kveld sto kjendisene i kø på den røde løperen på Colosseum, og selvsagt var Joralf Gjerstad selv til stede. Flere av gjestene, blant dem Aksel Hennie og Robert Stoltenberg ble spurt om de tror noe på at Snåsamannen har varme helbredende hender. Og gjennomgangssvaret var:

«Ja. Hvorfor skal jeg ikke tro på det?»