Skjebnevalget i Amerikas splittede stater

Valget 3. november kommer etter måneder med uro og demonstrasjoner i USA. Et overveldende flertall av velgerne mener USA er dypt splittet om de viktigste verdiene, ifølge en meningsmåling fra nyhetsbyrået AP.

På begge sider snakker velgere om faren for at det kan bryte ut en ny borgerkrig. Flere eksperter mener landet allerede er i de tidlige fasene av et opprør. Tungt bevæpnede militsgrupper har allerede tatt til gatene flere steder.

Dagsavisen har snakket med seks amerikanere om hva som er viktigst for dem i dette avgjørende øyeblikket i USAs historie, og også om de i det hele tatt tror det er mulig å bygge bru over den dype splittelsen.

Jane Kim fra Alaska er datter av sørkoreanske innvandrere. Hun plasserer seg selv lenger til venstre enn den gjennomsnittlige demokrat, mens faren hennes holder fast på Trump.

Austin Rasmussen er i det store og hele fornøyd med det Trump har fått til de siste fire åra, mens Kevin Bauman og Kelly Friedrich knapt kan snakke politikk, selv om de er bror og søster.

Studentene Ben Hall og Omokuyani «Yani» Udiani er bekymret for hva som venter etter valget, men vet at de er privilegerte.

De færreste av dem tør å spå utfallet av det som blir omtalt som et skjebnevalg for USA.

Les også: Forsinkelser og surr før valget (+)

Frykten som ikke har forsvunnet

Jane Kim (25) er fra Anchorage i Alaska, men bor og studerer i Michigan. Delstaten kan få en helt avgjørende rolle i årets valg. I 2016 gikk Trump seirende ut med knapp margin, mens det er Biden som ligger best an på målingene i år.

Kim ser fire år tilbake i tid, til etter at det var klart at Trump hadde vunnet presidentvalget i 2016.

– Jeg gikk rundt på campus, og jeg husker at folk hadde skrevet pro-Trump-slagord med kritt over alt.

– Vi visste at han var sexistisk og rasistisk, og det å se mennesker på min egen alder støtte ham, var veldig skummelt.

Forventningene var at campus skulle være det hun kaller en trygg sone. Når hun snakker om det nå bobler følelsene fram igjen. Kim beklager at hun er på gråten.

– Jeg følte på litt frykt. Det har egentlig ikke forsvunnet.

Jane Kim ville helst ha Bernie Sanders, men har stemt på Joe Biden. Foto: Privat

Far og Trump

I Anchorage driver foreldrene hennes, som opprinnelig er fra Sør-Korea, et lite motell. Det går ikke så bra om dagen. På grunn av koronapandemien er det lenge siden sist Kim var hjemme på besøk. Men når hun er der, ender det ofte med at hun og faren diskuterer politikk.

– Han er faktisk Trump-supporter. Jeg er den eneste som vil snakke politikk med ham, så han tar det alltid opp når jeg er der. Og så krangler vi, sier Kim.

Men tonen dem imellom er lett.

Kim forstår på et vis hvorfor faren stemmer på Trump.

– Jeg tror at han som er businessmann, identifiserer seg med den siden av Trump. Han tror kanskje at en forretningsmann vet hva som er best for landet vårt og hvordan man skal håndtere store pengesummer.

Språket er en annen mulig grunn.

– Det kan virke motstridende at innvandrere støtter Trump. Men jeg tror måten han snakker på er forståelig for noen som ikke kan språket perfekt. Trump snakker ikke med vanskelig ord og sammenhengende setninger. Han snakker med følelser og på en måte som gir mening for folk, sier Kim.

Hun tror at mange innvandrere lever i håp om at de kan følge i Trumps fotspor. Hvis du bare jobber hardt nok, kan alle «make it» i USA. Den amerikanske drømmen.

– Hvis noen av dem hadde skjønt at Trump har fått mye av pengene han har, så knuser det på et vis den drømmen om USA.

Lenger til venstre

Kim er tilbakeholden med å si at hun er demokrat, men det er den sida hun er mest enig med.

– Jeg synes topartisystemet åpner for veldig lite variasjon. Jeg vil si at jeg er mye lenger til venstre enn den gjennomsnittlige demokrat.

Vermont-senator Bernie Sanders har i flere år vært hennes favoritt. Men hun håper på en mye yngre demokrat framover.

– Hvis Alexandria Ocasio-Cortez stiller når hun er gammel nok, så er hun min ultimate drømmekandidat.

Forklaringen er blant annet hennes unge alder.

– Hun er i samme aldersgruppe som meg, har vokst opp som meg og hun er kvinne. Det trenger vi flere av i lederposisjoner.

Ocasio-Cortez står tydelig på venstresida i Demokratene.

Jane Kims to favoritter, 79 år gamle Bernie Sanders og 31-åringen Alexandria Ocazio-Cortez, drev valgkamp i California i fjor. Foto: Kelvin Kuo/AP/NTB

Klimakamp, bedre kår for LHBT-personer, og Black Lives Matter er de viktigste sakene for Kim og vennene hennes før valget. Og koronaviruset.

– Korona-dødstallene har vært en øyeåpner. Jeg er ikke overrasket over at Trump har nektet å anerkjenne hvor alvorlig det er.

LHBT er en forkortelse som brukes som samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, mens Black Lives Matter er en bevegelse som oppstod som reaksjon på politidrap og vold overfor svarte.

Noe av det viktigste for ikke-amerikanere å forstå om situasjonen landet står i, er at mye skyldes årevis med feilinformasjon, mener Kim. Deler av befolkningen blir fortalt helt ulike versjoner av hva som skjer.

– Uansett hvor latterlig jeg synes enkeltes meninger er, så er det deres virkelighet, og alt jeg sier går mot det de tror på. Jeg tror det er det store gapet, og det vil bli vanskelig å tette det slik landet fungerer akkurat nå.

Hun kan ikke se for seg en virkelighet der Trump får fire nye år.

– Jeg håper bare at han ikke vinner, at vi kan komme oss framover og stole på lederen vår, og ikke måtte følge med på hver eneste bevegelse. Det er slitsomt.

– Jeg håper ting kan gå litt tilbake til normalt, sier Jane.

Les også: Partifeller frykter Trump kan ha støtt fra seg nøkkelvelgere

– Enorm bragd

På den andre sida av det politiske spekteret står Austin Rasmussen (31), opprinnelig fra Alaska, han også. Som 17-åring vervet han seg til hæren og i sju år jobbet han med militær etterretning.

Nå bor han i Drammen, og er styreleder i Republicans Abroad Norway. Det er en uavhengig interesseorganisasjon som skal tale Republikanernes sak i Norge og hjelpe amerikanere i utlandet med å stemme. Den er ikke formelt knyttet til partiet.

Austin Rasmussen stemte på Rand Paul i republikanernes primærvalg i 2016, men er fornøyd med Trumps innsats så langt. Foto: Universitetet i Sørøst-Norge

Den politiske oppvåkningen fikk han etter terrorangrepene 11. september 2001. Rasmussen sier at han som ung var veldig konservativ. Han har fortsatt konservative familieverdier, men er en klassisk liberaler i møte med offentlig politikk. Han vil helst ha så lite statlig innblanding som mulig.

Trump var langt ifra Rasmussens førstevalg i primærvalget i 2016.

– Men jeg stemte på Trump uansett, og jeg er fornøyd med hans første periode.

Lista over hva han er fornøyd med er lang. Noe av det er: Skattekutt, deregulering og ansettelsesstopp i staten. På den globale scenen liker han måten Trump har gått fram overfor FN og Verdens helseorganisasjon WHO, og at han har trukket USA ut av Parisavtalen. Trump har heller ikke kastet USA inn i nye kriger.

Rasmussen trekker også fram Midtøsten, der Trump har sponset en avtale for å normalisere forholdet mellom Emiratene og Israel. Også Bahrain har gått med på å etablere diplomatiske forbindelser med Israel.

– Jeg vet at mediene og demokrater liker å tone det ned, men det var en enorm bragd. Hadde Obama gjort det samme, ville Norge gitt ham enda en fredspris, sier Rasmussen.

Les også: To arabiske land inngikk separate fredsavtaler med Israel. Hva kan Palestina gjøre nå? (+)

Forstår ikke at noen vil ha Biden

Han er imidlertid kritisk til hvor mye føderale midler Trump har gått med på å bruke i møte med koronapandemien. Bortsett fra det, mener Rasmussen at presidenten har håndtert pandemien veldig bra, ut fra det handlingsrommet han har. Presidenten har ikke myndighet til å diktere politikken stater fører for å møte pandemien, sier han.

Biden reagerte ikke raskt nok, ifølge Rasmussen, som mener situasjonen ville vært langt verre hvis den tidligere visepresidenten hadde sittet med makta da viruset rammet USA.

Han klarer ikke forstå hvorfor noen velgere heller vil ha Biden, enn Trump, som han tror blir gjenvalgt.

Rasmussen kritiserer mediene, som han mener ikke gjør jobben sin med å stille Biden til veggs. Hadde de gjort det, tror han færre ville støttet ham.

 – Hver gang fyren åpner munnen offentlig, holder tale eller gir et intervju, så sier han noe fullstendig sprøtt.

Rasmussen hevder, som Trump også har gjort, at den demokratiske kandidaten ikke er helt mentalt til stede, og på vei mot å bli dement.

– Ekstremt farlige

Rasmussen ser Trump som et bolverk mot den mer radikale venstrevridde politikken han frykter vil få plass hvis Demokratene vinner.

– Ikke bare mot det, men også alle de kulturelle problemene vi ser begynner å slå rot i landet. Dette med politisk korrekthet og pågående kulturkrig.

USA vil ikke klare å bli forent så lenge Black Lives Matter-organisasjonen og Antifa holder et våpen mot tinningen til amerikanerne, mener Rasmussen. Han skiller organisasjonen BLM fra Black Lives Matter-bevegelsen som helhet. Titusenvis av mennesker over hele verden samlet seg i år bak #blacklivesmatter for å demonstrere mot politivold og rasisme.

– Disse organisasjonene er ekstremt farlige, sier Rasmussen.

Antifa, som står for antifascist, er en løs internasjonal koalisjon av aktivister på venstresida. De er blant gruppene som har blitt anklaget for å stå bak de omfattende demonstrasjonene og opptøyene som har preget byen Portland i Oregon siden drapet på afroamerikanske George Floyd i mai.

De fleste Black Lives Matter-demonstrasjonene i USA har vært fredelige, ifølge en analyse fra The Armed Conflict Location & Event Data Project (Acled). Mange amerikanere deler likevel Trumps syn på demonstrantene som voldelige, skrev NTB i september.

Flere av demonstrasjonene som har endt voldelig, har vært infiltrert av høyreekstreme aktivister fra blant andre Boogaloo-bevegelsen og grupper som Proud Boys.

Les også: Svart «milits» marsjerer mot rasisme i USA (+)

Høyreekstreme grupper på plass

Rasmussen sier han anser grupper som Proud Boys og Boogaloo-bevegelsen som mye mindre farlig enn BLM og Antifa.

Væpnede borgere, som ikke er fra BLM eller Antifa, er først og fremst ute for å beskytte privat eiendom, mange av dem på forespørsel fra eierne, ifølge Rasmussen. Proud Boys og Boogaloo er ofte mer organiserte enn andre såkalte militser, fortsetter han.

– De er en respons på byer som allerede brenner, sier Rasmussen om gruppene på høyresida.

En deltaker på en Proud Boys-markering i Portland, Oregon i september. Ytre høyre-gruppa samlet seg i byen for å vise støtte til Trump, og for å fordømme volden etter tre måneder med Black Lives Matter og Antifa-protester. Foto: Maranie R. Staab/AFP/NTB

Les også: Høyreekstreme i USA-protestene: – Jeg vil absolutt si at de er farlige

Bestemor sa nei til politikk-prat

Politikk er aldri tema ved middagsbordet i familien til Kevin Bauman (28) og storesøster Kelly Friedrich (39). Det bestemte bestemora, som ikke ville at familien skulle krangle om «dumme ting».

Kelly Friedrich og Kevin Bauman står langt fra hverandre politisk, men det snakker de ikke nødvendigivis så mye om. Foto: Privat

De er opprinnelig fra Oregon på vestkysten. Friedrich bor i Portland, mens lillebror Bauman har flyttet til Denver i Colorado for å ta pilotutdanning. Hjemstaten hans har i årtier vært en demokratisk bastion, mens det har vært mer kniving om Colorado. Hillary Clinton vant her i 2016 med nesten 5 prosentpoeng. Løpet mellom Trump og Biden var tettere i vår, men den tidligere visepresidenten ser nå ut til å ha sikret en solid ledelse her.

– Jeg vokste opp i landlige omgivelser, ganske konservativt. Jeg har meninger på begge sider, sier Bauman.

Dagsavisen snakker med ham tidlig på formiddagen, mens han rusler rundt i leiligheten han deler med romkamerat Dylan.

– Dylan, ville du sagt at jeg er på høyre- eller venstresida, spør Bauman.

– Du er vel moderat, svarer romkameraten før han går.

Les også: Derfor er posten stridstema foran valget i USA

Ikke fornøyd

Bauman har ikke stemt ennå, og forteller at han ikke er fornøyd med valgmulighetene. Han skulle helst ønske at Jo Jorgensen, som stiller i presidentvalget for småpartiet Det libertarianske parti, hadde hatt en reell sjanse.

– Men jeg vet at det sannsynligvis aldri skjer.

Dagens valgsystem blir et taktisk spill, mener han, der folk tenker mer på hvem de ikke vil skal vinne.

Derfor går stemmen hans til Trump. Bauman sier han rett og slett ikke stoler på Joe Biden.

– Jeg stoler ikke på Trump heller, men til sjuende og sist handler det om hvem stoler jeg minst på. Vil jeg ha et nytt ukjent onde, eller holde meg til det jeg allerede kjenner.

Selv om Trump får Baumans stemme, skulle han ofte ønske at presidenten bare kunne holde munn. Samtidig er det noe i presidentens stil han liker.

– Han er ikke redd for å åpne munnen. Han kan si ting som «du har sparken» eller «kom deg ut». Han er ikke redd for å gjøre endringer eller såre folks følelser. Det jeg ikke liker med ham, er at han ikke vet når han skal holde kjeft.

Men Biden er det uansett uaktuelt å stemme på, sier Bauman.

– Jeg tror han er en barneovergriper og pedofil, ut fra de mediene jeg leser.

Det er en konspirasjonsteori som er tilbakevist flere ganger, men Bauman sier at han ikke har gjort nok research.

– Som jeg sa, mediene jeg har sett sier det.

Bauman er ikke aleine om å ha lest om eller tro på den typen anklager mot politikere som Biden.

Konspirasjonsteorien QAnon, som hevder at ledende demokrater og Trumps motstandere driver med pedofili og salg av barn, har fått stadig mer oppmerksomhet under koronapandemien. Teorien hevder også at Trump motarbeides av en global elite, og at koronaviruset er del av et komplott.

En QAnon-demonstrant under et Trump-rally i 2018. Konspirasjonsteorien har fått vind i seilene under koronapandemien. Foto: Matt Rourke/AP/NTB

Da Trump i august fikk spørsmål om QAnon under en pressekonferanse, svarte han at han «har hørt at disse folkene elsker landet vårt». Han sa også at han ikke hadde større kjennskap til bevegelsen.

Det er ingen beviser for at det QAnon hevder, stemmer.

Les også: Ellevill konspirasjonsteori får stadig flere tilhengere

Korona-tvil

Bauman sier han tviler på koronapandemien.

– En del av meg tror viruset kommer til magisk å bli borte etter valget, mens den andre delen av meg tenker at dette sannsynligvis er ekte. To jeg kjenner har det, en av dem er innlagt på sykehus, den andre ble nettopp skrevet ut.

Mediene er forklaringen på at han likevel tror viruset vil forsvinne etter valget.

– Jeg tror mediene er de som virkelig kontrollerer landet, og kan kaste lys på akkurat det de vil. De fremmer sin agenda. Det er en stille krig. De forteller ikke sannheten lenger.

Uansett hvem som vinner valget, regner han med at opposisjonen vil bli sinte og kanskje prøve å sabotere. Han er enig i at USA kan se mer splittet ut enn tidligere og trekker fram rasisme som et eksempel.

– Rasisme er hver gang du tar rase inn i en samtale.

– Vi er alle mennesker, fortsetter han, og forteller at han har blitt kalt rasist.

– Familien min har så vidt jeg vet aldri eid slaver, jeg har aldri eid slaver. Jeg har aldri gjort noe sånt, hvordan er jeg rasist, spør Bauman.

– Kan du gi et eksempel på en gang noen har kalt deg rasist?

 – Jeg tror det var søsteren min, fordi jeg støttet Trump. Hvordan legger du de to sammen, lurte jeg på.

Les også: Trump i nattens debatt: Ingen har gjort mer for svarte i USA enn Donald Trump

 – Skal komme oss gjennom det

– Stemte Kevin på Trump? Sa han det til deg?

Det sier Baumans storesøster, Kelly Friedrich (39), overrasket når Dagsavisen spør henne om det broren har fortalt. Det er nytt for henne at han har stemt på Trump.

– Vel. Jeg har ikke kalt ham rasist rett ut, men det var et innlegg jeg la ut på Facebook. Jeg liker ikke Trump i det hele tatt. Jeg tåler bare ikke fyren, sier Friedrich.

Det handler mye om presidentens personlighet. Hun trekker fram Trumps håndtering av egen økonomi, og lurer på hvordan en mann som ham kan styre hele landets pengesekk.

Kevin Bauman og Kelly Friedrich har et godt forhold, tross politiske skillelinjer. Foto: Privat

Portland-bråk

Friedrich og Bauman er ikke enige. De snakker bare ikke så mye om det.

De kommer opprinnelig fra Portland, byen som i måneder har vært preget av demonstrasjoner og sammenstøt.

Venstreorienterte og høyreorienterte demonstranter har barket sammen, det samme har politi og demonstranter. I august ble en hvit mann fra en høyreorientert gruppe drept i sammenstøt i byen.

Politiet i Oregon går gjennom tåregass etter at de brøt opp en demonstrasjon mot politivold og rasisme i Portland i september. Daglige demonstrasjoner har preget byen siden drapet på George Floyd. Foto: Nathan Howard/AFP/NTB

Bauman er kritisk til hvordan demonstrantene har oppført seg, og mener det er hyklersk og ikke tjener noen.

Storesøster Friedrich er på sin side bekymret for at det kan bli enda verre enn for fire år siden, da Trump-tilhengere feiret valgseier med å blokkere motorveien, slik at kolleger slet med å komme seg på jobb. Flere grupperinger er ute nå.

– Protestene er mindre nå, men jeg er virkelig nervøs for at det kan bli mye verre, særlig med Antifa, QAnon, black lives matter-bevegelsen og Trump-supportere, sier hun.

– Om han blir gjenvalgt eller ikke, om han erkjenner nederlag eller ikke, så tror jeg protestene og opptøyene vil bli verre.

Les også: Demokratene håper på flertall i Senatet

Flere skandaler

Også Friedrich er generelt lite fornøyd med kandidatene hun har hatt å velge mellom de siste åra.

– Jeg var mer Clinton-supporter enn Trump, og stemte på Clinton, sier hun.

Skandalen som sprakk i 2018 rundt pornostjernen Stormy Daniels, som Trump skal ha hatt et forhold til, henger ennå igjen for henne.

– Etterhvert som årene har gått, har vi hatt flere og flere skandaler i Det hvite hus enn noen gang før. Jeg tror dette har skapt mer splittelse i landet, sier Friedrich.

Les også: Sterke påstander om Trump i kongresshøring

Helse og Obama

Helst vil hun se en ny Barack Obama i Det hvite hus. Den tidligere presidenten var både en god taler og en med familieorienterte verdier. Friedrich trekker fram helsereformen «Obamacare». Den sikret bedre tilgang til helsetjenester, sier hun. Det kan bli bedre, men hun liker ikke at Trump prøver å oppheve den.

– Helsesystemet vårt er ødelagt. Når folk må velge mellom å kjøpe medisiner eller betale husleie, er det et stort problem.

Friedrich jobber som sykepleier og behandler kun veteraner. Følelsene presser seg fram når hun beskriver det venner og kolleger i førstelinja i møte med pandemien har fortalt. Hun er bekymret for hva som vil skje framover, nå som smittetallene i USA har satt nye rekorder.

Friedrich har lite sans for måten Trump prøver å snakke ned og ufarliggjøre viruset på. Også etter at han selv ble smittet.

– Over 200.000 har dødd av covid, og så sier han at det ikke er en stor greie eller noe å være redd for. Det har virkelig opprørt meg, og er nok en av de største grunnene til at jeg ikke støtter Trump.

Hun sier hun har gjort for lite research på Biden til å si noe særlig om ham, men tror den tidligere visepresidenten vil håndtere pandemien på en bedre måte enn hva hun mener Trump har gjort.

Selv om Trump lenge har hengt etter på målingene, er Friedrich langt fra sikker på at Biden vil gå seirende ut av valget.

– Vi har kommet oss gjennom de fire siste årene, hvis Trump blir gjenvalgt skal vi komme oss gjennom det også. Men jeg kan ikke engang prøve å gjette på hvordan de årene vil se ut.

Kommentar: «Uansett hvordan valget går har president Donald Trump vunnet»

Studievenner

Ben Hall (24) og Omokuyani «Yani» Udiani (26) studerer i likhet med Jane Kim fysikk ved Michigan State University. Begge er klare på at de er i en privilegert situasjon.

– Hvem som vinner påvirker ikke meg så mye, fordi jeg har mange privilegier, sier Hall.

Ben Hall har allerede stemt på Joe Biden, som han håper kan bli en god overgangskandidat. Foto: Privat

Han håper folk som ham vil tenke på andre når de stemmer, som unge papirløse innvandrere som er redde for å bli deportert.

Obama innførte et program som beskytter unge innvandrere som kom til USA som barn, fra å bli deportert. Trump har flere ganger forsøkt å stanse programmet.

Les også: USAs høyesterett kan la Trump fjerne beskyttelse for 660.000 unge innvandrere

Må vinne Michigan

Ben Hall er født og oppvokst i Michigans nest største by Grand Rapids. Han omtaler morssida i familien som mer liberal, mens farssida er mer konservativ. Men begge foreldrene har alltid vært demokrater.

Biden må vinne Michigan for å sikre presidentjobben, ifølge lokalavisa Detroit Free Press. Trump står tradisjonelt sterkt i mer rurale strøk, så oppslutningen i storbyene kan avgjøre om delstaten igjen farges rød, eller om den blir demokratenes blå.

Flertallet i Grand Rapids gikk for Trump i 2016. Hall står på den andre sida.

– Jeg vil si jeg er demokrat, og siden 2016 har jeg nok gått i mer liberal retning. Da støttet jeg Hillary Clinton, mens alle vennene mine spurte meg hvorfor jeg ikke gikk for Bernie Sanders, forteller Hall.

Selv om han støttet Sanders’ ideer, var han mer opptatt av hvem han trodde kunne få til noe i praksis. Vaget falt på Clinton.

– Etter at Trump vant tenkte jeg «til helvete med å få ting gjort». Vi tar et steg tilbake nå, vi må ta to steg fram for å snu det.

Les også: Frykter ny smittetopp – under tre uker før valget

Nullstille

Hall blir engasjert når han får snakke om politikk, og synes det er supert å få lov til å lufte alt av tanker og bekymringer han sitter med før valget.

Joe Biden er ikke drømmekandidaten hans, men kan kanskje være en overgangspresident til noe nytt.

– Vi må få inn noen som kan nullstille ting og gjøre systemet mer demokratisk, sier Hall.

Han støttet Kamala Harris i Demokratenes primærvalgkamp og er glad for at hun er Bidens visepresidentkandidat. Sammen håper han de kan oppheve mye av det som har skjedd de siste fire årene.

– I neste runde sier kanskje Biden nei takk til å stille til gjenvalg, og vi får kanskje en litt mer progressiv kandidat, Harris eller noen andre. Og fordi vi fikk gjort systemet mer demokratisk under Joe, så håper jeg det vil bli mer rettferdig.

Kanskje kan Kamala Harris bli Demokratenes neste presidentkandidat, håper Ben Hall. Foto: Ronda Churchill/AFP/NTB

Noe godt har likevel kommet ut av årene med Trump, mener han. Flere har blitt politisk engasjert, og de har lært mye om hvordan statsapparatet fungerer.

Det er ikke sånn at USA var noe helt annet før Trump kom og endret alt, mener Hall.

– Det er et komplekst system, og det var mange problemer som aldri hadde blitt tatt opp, som kom til overflaten da han ble valgt.

– Jeg tror det er rystende for mange av oss, for på skolen får vi et veldig idealistisk syn på USA.

Fra barnsbein av prentes det inn et ideal om individualisme, sier han.

– Det er veldig forskjellig fra mer kollektivistiske samfunn, og jeg tror pandemien har avslørt det. Folk får beskjed om å bruke munnbind, men noen sier de ikke vil. Det er det som dreper oss, denne tanken om at «bare jeg betyr noe, jeg skal ikke betale for noen andre».

Det vil være vanskelig å snu, mener Hall.

– Det er så innarbeidet, dette med frihet til det ekstreme, at det faktisk går ut over andres frihet.

3. november har Hall meldt seg til å jobbe ved et valglokale. Han er bekymret for hva som vil skje, men tror valget til slutt vil gå i Bidens favør.

Les også: – Folk ser seg selv i Joe Biden (+)

I sentrum, i teorien

Omokuyani «Yani» Udiani (26) sier det nesten er usunt hvor opptatt han er av dette valget.

– Mange amerikanere tenker kanskje at det ikke betyr noe hvem som vinner valget. Republikanere eller demokrater, de kommer alltid til å krangle om ting. Men i år er det åpenbart at uavhengig av hvilken side du lander på, har det oppstått en veldig hatefull retorikk. Det er bekymringsfullt.

Trumps handlinger, som å så tvil om at valget vil være rettferdig og uten juks, trekker han fram som et problem.

Omokuyani «Yani» Udiani stemmer på Biden, men sier han kan forstå at det for noen gir mening å stemme på Trump. Foto: Privat

Udiani var ti år gammel da familien flyttet til USA fra Nigeria. Foreldrene bor fortsatt i Maryland, mens han har flyttet rundt for å studere. Som barn kunne han få beskjed om å dra tilbake dit han kommer fra. Fra hjemmekontoret forteller han Dagsavisen at han heldigvis ikke opplever sånt nå.

Les også: Trump har tatt ledelsen i vippestaten Florida

Leser også Fox News

Udiani er som studievennene demokrat.

Men han inntar en sentrumsposisjon. Han kan forstå hvorfor noen stemmer på Trump, fordi det gir mening ut fra de mediene de følger. Men selv fra en slik sentrumsposisjon er ikke Biden ideal-kandidaten hans.

– Dette høres kanskje motstridende ut, men jeg ville foretrukket Bernie Sanders eller Elizabeth Warren. Jeg er åpen for argumentene republikanere eller demokrater kommer med, men i hjertet er jeg progressiv.

Eksistensielle spørsmål, som innsats mot klimaendringer og utbedringer av helsevesenet, er de to viktigste sakene for ham i valget.

Selv om han støtter bevegelsen Black Lives Matter, liker han ikke alt.

– Det spres mye feilinformasjon. Men det overordnede, at afroamerikanere ikke har blitt behandlet rettferdig her i landet, må vi kunne snakke om. Særlig om tilgang til god utdanning og helsetjenester. Ting som har blitt skjøvet til side.

Hvis Trump vinner valget, har han en følelse av at de problemene som allerede har kommet til syne, vil bli forsterket og forverret. Han er bekymret for hvordan landet vil bli seende ut med enda flere interne konflikter.

Rekordmange amerikanere har allerede stemt på en av flere mulige måter. Mange av dem Dagsavisen snakker med har stemt via post, et hett tema som Trump gjentatte ganger har advart mot før valget. Foto: ethan Miller/AFP/NTB

Udiani prøver å ha det han selv omtaler som en balansert «medie-diett». Han ser på TV-kanalen MSNBC, men leser også Fox News.

– Jeg leser kommentarene der, og det er tydelig at folk ikke forstår hvordan noen kan stemme på Biden, mens demokrater ikke kan skjønne at noen stemmer på Trump. For mange republikanere er Biden en vits, og de tror ikke han kan vinne uten å jukse.

Udiani er like bekymret for at venstresida kan komme til å bruke vold som at høyresida kan gjøre det.

– Høyresida har en lang historie med å ta kontroll. Hvis de mener myndighetene er rigget mot dem, og de ser Trump som en forlengelse av seg selv, kan jeg lett se dem gå ut i gatene med våpen.

Hvis medlemmer av den ekstreme venstresida da allerede er ute, ser Udiani for seg at situasjonen fort kan eskalere.

– Jeg ser mange kommentarer på Fox News der folk skriver: «Hvis de vil ha borgerkrig, skal de få det».

Om det blir Joe Biden eller Donald Trump som får jobben med å forene det splittede landet får vi kanskje vite dagen etter valget, men et rekordhøyt antall forhåndsstemmer betyr at det kan ta dager eller uker før resultatet er klart.

I mellomtida holdes amerikanere og resten av verden på pinebenken.

Les også: Sverre Lodgaard: Hva kan vi vente av Biden?