Reisende i krig 
og fred

Jens Stoltenberg overtar styringen av verdens mektigste militærorganisasjon. Målet er å ikke bruke våpen.

- Jeg husker da verdenssamfunnet ikke grep inn i Rwanda. Hundretusener av mennesker, kanskje millioner, ble drept på de mest bestialske måter uten at vi greide å reagere. Etterpå var det med rette stor skuffelse over verdenssamfunnet. Ikke bare fra dem som normalt er for å bruke militærmakt, men også fra dem som er opptatt av humanitære spørsmål.

Jens Stoltenberg ser ut av vinduet i kommandantboligen på Akershus Festning i Oslo. Ute er det brustein, gnistrende høstklart og nærmest is i luften. Onsdag tiltrer han som generalsekretær i NATO - en av verdens mektigste militære og politiske allianser.

Samtidig som Stoltenberg prepper på de siste forberedelsene, bomber USA Den islamske staten (IS) i Syria og Irak. Sivile og barn drepes i angrepene. Flyktningstrømmen er på det høyeste siden andre verdenskrig. Og Russland har tatt kontroll over store deler av Ukraina. Putin rasler med sablene.

Stoltenberg nærmer seg ilddåpen.

 

Obamas mann

Det er her, i forsvarssjefens gamle stabsbolig fra 1810, han har brukt de siste månedene på forberedelser sammen med sitt team. Her er flippover med diagrammer, her er NATOs kommando­strukturer pugget, grunnlagsdokumenter og militære operasjoner gjennomgått i minste detalj. Mektige generaler og utenriksministre har vært på besøk. Forberedelsene er gjort - nå går de gjennom punkt for punkt av den første arbeidsuken i Brussel.

Rundt står det flytteesker, mapper og dokumenter med forkortelser som er på vei til hovedkvarteret i Belgia. Koffertene har gått i skytteltrafikk mellom Oslo, Brussel og Washington. I gangen står det et digert håndmalt portrett av Stoltenberg selv, også det på flyttefot.

Det startet med en telefon fra Angela Merkel. Ap-leder Jens Stoltenberg (55) hadde tapt valget og regjeringsmakten høsten 2013 og Merkel ville takke for samarbeidet. Hun lurte også på om han var tilgjengelig for internasjonale oppdrag, som generalsekretær i NATO. Gjennom en hemmelig kampanje som USA og Tyskland initierte, fikk Utenriksdepartementet betydelig drahjelp på Stoltenbergs vei mot NATO-hovedkvarteret.

- Jeg har aldri gjort så lite selv i en valgkamp før, har Stoltenberg uttalt.

 

En farligere verden

Etter hvert trakk Italia sin kandidat, tidligere utenriksminister Franco Frattini - og til slutt samlet alle de 28 medlemslandene seg om Stoltenberg som Anders Fogh Rasmussens etterfølger. Stoltenberg-alliansen seiret. Nå begynte forberedelsene.

- Dette er det vanskeligste tidspunktet å tiltre i NATO på 25 år, sier tidligere forsvars- og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Dagsavisen.

Han er en av dem Jens Stoltenberg har snakket mye med i forberedelsene til NATO-jobben.

Russlands aggressivitet og inntog i Ukraina truer nabolandene øst i Europa, og i sør er IS sine bestialske herjinger med på å destabilisere hele regionen.

- Det er en ekstremt vanskelig tid. Verden er blitt farligere, fortsetter Eide, som står på en flyplass i Sveits på vei til FN-oppdrag på Kypros.

Han mener likevel Stoltenberg ikke kunne vært bedre forberedt til jobben.

- Det som alltid har fascinert meg med Jens - jeg har kjent ham i 35 år - er evnen han har til å tilnærme seg kunnskap raskt. Han kan stille spørsmål, grave - for så å gå på talerstolen fem minutter etterpå og framføre dette og kunne det til punkt og prikke.

Barth Eide understreker at IS er et alvorlig problem for NATO, likevel er han mer bekymret for Russlands aggressivitet.

- Konkurransen mellom sterke stater kan ødelegge mer enn noe annet, se bare på den kalde krigen, sier Barth Eide.

Han påpeker at NATO nå må konsentrere seg mer om kjerneoppgavene sine - ved å garantere sikkerheten til medlemslandene. Artikkel 5, sier han, går på flyet og klapper igjen telefonen.

Kjernen i NATO, den mektige alliansen bestående av USA, Canada og 26 europeiske land, er nettopp artikkel 5. Den fastslår at et angrep på et NATO-land er et angrep på hele alliansen.

 

Bombing i Syria

Samtidig som Stoltenberg går gjennom punkt for punkt i programmet, kommer det meldinger om at 120 ytterliggående islamister er drept i de USA-ledede angrepene i Syria. I alt skal 300 personer være drept eller såret - minst åtte sivile, hvorav tre er barn.

Det syriske regimet, med Bashar Assad i spissen, setter pris på den amerikanske bombingen av IS. Assads styrker har massakrert sivilbefolkningen, og når terrororganisasjonen IS svekkes, styrker det presidenten. En syrisk minister uttaler at luftangrepene går i «riktig retning». Stoltenberg mener det er få gode alternativer - bare noen som er verre enn andre.

- Hvordan ser du på dilemmaet: For å vinne over IS kan man komme til å styrke og kanskje samarbeide med Assad i Syria?

- Det er en påminnelse om at disse konfliktene er fulle av dilemmaer og motsetninger. Det er ingen enkle løsninger. Den som tror på enkle løsninger, og at det er svart/hvit, den tar helt feil, sier Stoltenberg og kaster igjen blikket ut på den store plassen foran kommandantboligen på festningen.

Det var ikke bare under folkemordet i Rwanda i 1994 verdenssamfunnet ikke grep inn. Året etter skjedde det samme i Srebrenica.

- Igjen så handlet ikke verden. Uskyldige mennesker ble massakrert, og kritikken kom fra hele det politiske landskapet: Her viste verdenssamfunnet handlingslammelse, passivitet og man skulle ha grepet inn. Og det var bare én måte å gripe inn på - og det var med militær makt, sier han.

Videre peker han på Serbia og Kosovo i 1999, hvor NATO gikk inn, bombet og Slobodan Milosevic gikk av året etter. Så trekker han fram USAs invasjon i Irak i 2003 og innmarsjen i Afghanistan i 2001 som eksempler på at det er vanskelig å bygge stabile demokratier.

- Poenget er at det finnes eksempler på at det er riktig å gå inn militært og eksempler på at det kanskje ikke er riktig. Det er ingen enkle svar og ikke svart/hvitt.

Jens Stoltenberg lener seg over det store møtebordet.

- NATO er ikke en del av dette i Irak og Syria, og jeg kan ikke uttale meg på vegne av USA. Jeg bare registrerer at her har de kommet til en grense for hva man kan akseptere. Og så bomber man. Ikke fordi man tror det løser alle problemer, men fordi det i det minste begrenser handlingsrommet til IS, og gjør at den type bestialske handlinger som de er ansvarlige for ikke er kostnadsfrie for dem. Og forhåpentlig kan det etter hvert bidra til en fredeligere utvikling.

 

Studerte Libya-aksjonen

Det er blitt noen seige reisedøgn, noen kanner kaffe og arbeid ut i de små timene. Grisetidlig dagen etter at Stoltenberg gikk av som leder i Arbeiderpartiet i juni, satte han seg på flyet til Washington DC sammen med staben sin.

I teamet finner vi politisk rådgiver Randi Ness (30), som har vært hans rådgiver på Stortinget, brigader Gjermund Eide (49), som tidligere har jobbet for forsvarsministeren, kommunikasjonsrådgiver Trude Måseide (46) fra Statsministerens kontor, kabinettsjef Vegard Ellefsen (63), Norges NATO-ambassadør, og Stian Jensen (36) som har vært rådgiver for Anders Fogh Rasmussen i NATO, og som fortsetter å jobbe for Stoltenberg.

I Washington møter Stoltenberg The Atlantic Counsil - en sikkerhetspolitisk tenketank. Under arbeidsmiddager hos ambassadør Kåre Aas treffer han hele den militære og sikkerhetspolitiske eliten i den amerikanske hovedstaden. NATO-topper, generaler og flere senatorer.

Rådgiverne Randi Ness og Gjermund Eide forteller om et tettpakket briefing-program fra påske fram til 1. oktober. Første dag av brifingen gikk staben til Stoltenberg gjennom alle operasjoner NATO er involvert i.

- Vi brukte Libya som et case-study, sier Gjermund Eide og trekker fram temaene som ble drøftet: Hva skjedde politisk i forkant, hvordan ble selve operasjonen gjennomført i Libya rent militært?

- Valget på Libya falt fordi dette var noe Stoltenberg selv kjente godt. Han var med og vedtok dette og kjente den politiske prosessen. Vi prøvde å fokusere på hva som skjedde i NATO. Hvordan fungerte det? Hekte teori og praksis sammen, sier militær­rådgiveren.

 

Frykter Russland

De har vært på rundreise i Europa. Møtt Fogh Rasmussen i Brussel og Merkel i Berlin. Han har vært i Polen og møtt statsminister og president, og møtt Frankrikes president François Hollande i Paris.

- Hva sier man i sånne møter, når ­toppene snakker sammen?

- Uten å gå i detalj er det ikke noen tvil om at på alle møtene var situasjonen med Russland et tema, hvilken rolle NATO skal ha og utfordringene vi står overfor, sier Randi Ness.

Gjermund Eide påpeker at NATO er en konsensusorganisasjon. 28 medlemsland hvor alle egentlig har veto - og hvor det gjelder å finne løsninger som alle kan være enig i.

- Da er du nødt til å reise mye rundt og få disse statsledernes øye og ører - og lytte til hva de er opptatt av, sier Stoltenbergs militærrådgiver.

Etterretningstjenesten har brifet Stoltenberg på det siste om Russland, IS og Afghanistan. NATOs toppgeneraler, amerikaneren Philip M. Breedlove og franskmannen Jean-Paul Paloméros, har besøkt Jens i Oslo. Og en rekke utenriksministre, forsvarsministre og ambassadører har vært innom kommandant­boligen.

Under NATO-toppmøtet i Wales møtte Stoltenberg USAs president Barack Obama, Storbritannias stats­minister David Cameron og Italias utenriksminister og påtroppende utenrikssjef i EU, Federica Mogherini.

Espen Barth Eide beskriver forholdet mellom Stoltenberg og Obama som «veldig godt».

- De har en åpen og fortrolig tone, sier den tidligere utenriksministeren.

Han forteller om møtet mellom Stoltenberg og Obama etter at Jens var gjenvalgt som statsminister for sin andre rødgrønne periode, mens Obama fortsatt var i sin første president­periode.

- Da sa Obama: «You know the ­difference between Stoltenberg and me? I’ve been elected, but he’s been reelected - and that’s much harder», sier Eide.

 

På godfot med Putin

Russland har annektert Krim-halvøya. Pro-russiske styrker og ukrainske styrker kriger og sender tusenvis av mennesker på flukt i Øst-Ukraina.

Jens Stoltenberg og Russlands ­mektige president Vladimir Putin har en relativt god tone. Mens Fogh ­Rasmussen ikke er populær i Moskva, er Stoltenberg blitt enig med russerne om delelinjen i Barentshavet og har positive erfaringer om fiskerisamarbeid.

Stoltenberg vil ikke svare på om han har planer om å arbeide for å få til et møte med Putin etter han tiltrer.

- Det får vi komme tilbake til. Det jeg kan si er at jeg selvfølgelig skal møte alle medlemslandenes regjeringssjefer og regjeringer. Kontakter med det brede nettverket av NATOs mange partnerland vil også bli en viktig oppgave.

Men han trekker fram at han hele sitt politiske liv har jobbet tett med Russland: Fra han i 1988 som AUF-er arrangerte miljøaksjoner på Kolahalvøya, til samarbeid med Sovjetunionen i tida som statssekretær i Miljøverndepartementet tidlig på 90-tallet. Etter at han ble statsminister har han truffet president Putin og statsminister Medvedev en rekke ganger i Norge, FN og andre steder.

- Har du snakket med Putin i det siste?

- Jeg mener mitt siste møte med Putin var i 2010. Og jeg møtte Medvedev sommeren 2013 oppe på Storskog, hvor vi hadde 20-årsjubileum for Barentshav-samarbeidet. Vi gikk over grensa sammen.

- Hvilke utfordringer støter NATO på i møtet med Russland, og konflikten i Ukraina?

- NATO har militær styrke, beredskap, hurtighet og mulighet til å komme til unnsetning. Vi garanterer for sikkerheten til våre medlemsland i Baltikum og Øst-Europa. Og NATO har handlet med flypatruljering, marinenærvær og flere soldater på land. Vi skal etablere en hurtig-reaksjonsstyrke. Det handler dels om å legge til rette for forhåndslagring av materiell. Dels handler det om kommandostrukturer som gjør at du kan håndtere styrker i en kritisk situasjon. Hele poenget med det er at det skal avskrekke.

- Flekse muskler for å unngå bråk?

- Ja, altså hele poenget er jo å ha den type styrker for at de ikke skal brukes. Det er jo det som er hele hensikten med avskrekking, at du skal slippe å bruke militærmakt. Men da må den være troverdig.

 

Lar våpnene ligge

Stoltenberg rykker opp som en av de mektigste personene i verden nå, med NATOs store militære kapasitet. Tidligere har han vært med å sende norske soldater til Afghanistan og Libya.

- NATO har store militære kapasiteter - og mulighet til å ødelegge veldig mange menneskeliv. Hvordan forholder du deg til det?

- Militær maktbruk er veldig alvorlig og veldig kraftfullt, derfor skal det alltid måtte behandles med den varsomhet og forsiktighet som det krever. Vi må alltid prøve å finne politiske løsninger. For meg er det å ha militær styrke et bidrag til en politisk løsning, sier Stoltenberg og fortsetter:

- Nettopp fordi militære maktmidler er så kraftfulle, så ødeleggende og menneskeliv kan gå tapt, så trenger vi å være veldig gjennomtenkt om vi bruker det, hvordan vi bruker det og ha en militærmakt og en allianse som gjør at sjansene for at vi må bruke det er så små som mulig.

- Hvilke av dine fremste personlige egenskaper tror du at du får mest bruk for i den nye jobben din?

- At jeg kan snakke med mennesker. Det handler om mennesker.