Helg

Med blikket mot bunnen

Med en milliardinvestering i omstridt skifergassutvinning driller Statoil seg inn i USAs største miljødebatt.

BRADFORD COUNTY PENNSYLVANIA (Dagsavisen): Melkebonden Carol French blar gjennom leiekontrakter, sykehusrapporter og vitnesbyrder fra nabobønder og venner. Hun har forstørret bildene hun har tatt av skadene etter gassboringen i nabolaget. Hun viser fram røde utslett på brystet og på armene. På datamaskinen har hun bilder av kuer med ødelagt hud i nakke og rygg. Hun har spart på en krukke springvann med grumsete hvit farge. Det ser ikke særlig innbydende ut.

- Vil du ha en slurk, spør French og ler.

Så kommer tårene.

Milliardinvesteringer

French tar seg fort sammen. Hun tar av seg brillene og pusser dem, sjekker at maskaraen er på plass før hun fortsetter. Carol French snakker om utvinningen av naturgass ved hjelp av den kontroversielle metoden hydraulisk frakturering, såkalt «fracking» på folkemunne. Kampen mot gassindustrien tar all hennes tid.

- De sa det var trygt. De løy, konstaterer hun.

«De» er det amerikanske selskapet Chesapeake. «De» er også norske Statoil, som eier en tredjedel av Chesapeakes skifergasslisenser i området.

Med sine milliardinvesteringer nord i Pennsylvania har Statoil boret seg rett inn i en brennhet energidebatt i USA. Det går knapt en dag mellom overskriftene om skifergassutvinning i amerikanske medier. USA har store forekomster av gass i Texas, Colorado og Wyoming. Men ingen har så mye skifergass som delstaten Pennsylvania. Mellom halvannen og to kilometer under oss ligger et skiferlag så fullt av naturgass at det skal gjøre slutt på USAs oljeavhengighet, stoppe kriger i Midtøsten og dramatisk kutte USAs skyhøye klimagassutslipp, skal en tro gassindustrien. Løftene er mange, også til en lokalbefolkning som fram til nylig hadde dårlige økonomiske framtidsutsikter.

Under føttene våre ligger den såkalte Marcellus-formasjonen, som strekker seg over 7.300 kvadratkilometer fra Pennsylvania og New York i nord til Virginia og Ohio i sør. Ifølge de mer optimistiske beregningene er dette verdens nest største forekomst av naturgass. Bare Midtøsten har større gasslager, ifølge forskere ved University of Pennsylvania. Lenge var det for vanskelig og for dyrt å utvinne gass fra skiferstein, men ny teknologi har åpnet et potensielt hav av flytende naturgass. Det er ikke en gjenvinnbar eller grønn energiform, men det er langt mer klimavennlig enn kull. Den økende bruken av naturgass i stedet for kull får mye av æren for USAs store kutt i klimagassutslipp de siste fem årene. Naturgass er også betydelig billigere enn olje. Og viktigst: Forekomstene er her, innenfor USA landegrenser.

Energiavhengighet

På gården til Carol French og Claude Arnold tasser et titall kyllinger fritt rundt. Bak ytterdøra ligger to nyklekkede, lys beige egg. Hunden Maggie leker med gårdskatta, og det hele ligner et idyllisk postkort fra landet. I fjøset står 35 melkekyr og litt færre kviger. Det bølgende, grønne landskapet i Bradford County kan minne litt om jordene i Hedmark en sommerdag. Men skogen og åkrene her er fulle av borehull ned mot gassen som ligger langt under jordskorpa. Hundrevis av kilometer med rørledninger er under bygging. I en radius på drøye to kilometer rundt gården er det i løpet av et drøyt år drillet fem gassbrønner. Mange flere er på vei. Carol French er redd for å miste alt dette hun har vokst opp med.

- De vil ta fra oss alt dette. Det føles som et overgrep, som om noen tar fra deg det du har kjærest, sier Carol French.

Hun kjenner hver gressdekte rygg og hver gassbrønn. Det er hundrevis av dem i Bradford County. De vil bli i tusentall hvis Statoil og Chesapeake får det som de vil.

Hydraulisk frakturering, også kalt «fracking», er minst like komplisert som det høres ut. Det bores ned til skifersteinområdet som ofte ligger på en og en halv og to og en halv kilometer under jorden. Deretter bores det horisontalt bortover i skiferlaget, mens milliarder av liter med vann, blandet med sand og kjemikalier, sprenges inn i skifersteinen for å presse ut gassen som ligger klemt i steinlaget.

Gassen som presses ut, blir fanget opp og ført til overflaten eller direkte til gassledninger som er koblet til borebrønnen. Gassforekomstene og den nye teknikken kan redusere USAs energiavhengighet og endre USAs og kanskje verdens energiforbruk. Den har allerede endret livene til Carol French og ektemannen.

Gassbrønner og rørledninger

Det var for fire år siden boringen startet for alvor i Bradford County. Det var også da Statoil investerte over 20 milliarder kroner i det amerikanske olje- og gasselskapet Chesapeake, USAs nest største utvinner av naturgass. I denne relativt fattige regionen i Pennsylvania har mange tusen bønder gitt gassindustrien tillatelse til å bore på eiendommene sine. Hvis produksjonen av gass begynner innen fem år, har selskapene rett til å fortsette produksjonen på ubestemt tid.

Carol French kjører på kryss og tvers for å vise fram gassbrønner og bygging av rørledninger. Hun vil vise oss sin barndoms Pennsylvania og tar oss med fra gård til gård, på små veier og innom tettsteder der annenhvert tun er pyntet med amerikanske flagg. Over alt møter vi oljearbeidere i tunge lastebiler. Over hele Bradford County drilles, bygges og sjaues det. En liten bekk er full av oransje, glinsende kjemikalier.

- Det er dette de tar vekk fra oss, det urørte vakre. Hvis vi ikke har natur her, hva har vi da, spør French.

En gullgruve

For rørledningsingeniør Mike Haney (56) fra New York er gassen en gullgruve. Haney er robust, blid og snakkesalig. Han er en av mange som har fått jobb på grunn av gassboomen.

Inntoget av gasselskaper og underleverandører har gitt stor økonomisk vekst i en region tidligere preget av fattigdom og arbeidsløshet, og ifølge økonomer fra banken Wells Fargo vil gassindustrien i Pennsylvania skape 200.000 nye jobber innen 2020. Det kommer godt med i en amerikansk økonomi som fortsatt er på felgen etter finanskrisen. Mike Haney har jobbet i gassindustrien siden han var 17. Aldri har han hatt så mye arbeid som nå.

- Dette er helt vilt. Jeg jobber nonstop. Vi har jobbet uten stans i seks år. Det finnes ingen ende på gassen, sier Haney til Dagsavisen.

Den hvite hardhatten hans er full av klistremerker fra steder han har jobbet. I bakhodet har han klistret merket «Jeg elsker eksplosiver». Sammen med to kollegaer tester Haney ut rørledningen som skal bringe Pennsylvanias naturgass til USA og til verden. Carol French småprater med gassarbeiderne. De er på bølgelengde; noen av arbeiderne pleide å gå på en bar French eide før, noen timer unna. De lever i samme nabolag, mange av dem. Men der Mike Haney er takknemlig for skifergassen, har Carol French tatt opp kampen mot de mektige olje- og gasselskapene. Det var datteren Lindsey som startet det hele.

Lagt inn på sykehus

Tre uker etter at boringen i nærheten av gården deres begynte i januar i fjor, skiftet vannet i springen farge. Datteren Lindsey ble fikk diaré, kastet opp og ble etter hvert innlagt på sykehuset, som ifølge French ikke ante hva som hadde skjedd med 24-åringen. Lindsey har flyttet til Tennessee. Moren mener hun har flyktet fra boringen.

- Det er stille her nå. Men hun kan jo ikke bo her når det gjør henne syk, sier French, og blir for første gang på vårt lange besøk stille.

Carol French er ingen typisk miljøaktivist. En gang var hun en dedikert republikaner langt til høyre i amerikansk politikk. Hun møter oss i en stor, svart truck som uten unntak går på tomgang når hun stopper og tar oss med opp i en skråning for å vise oss ødeleggelsene fra gassindustrien. På veien kaster hun et halvspist pizzastykke ut av bilvinduet. Det store gårdshuset er fullt av utstoppede dyr. Jakt er favoritthobbyen. Hun snakker med bred dialekt, er kledd i en stor hettegenser og misliker ordet «aktivist».

- Jeg ser ikke på meg selv som noen aktivist. Jeg vil bare fortelle sannheten, sier French, som sier hun alltid har vært politisk bevisst.

Hun har alltid hatt ståsted godt til høyre i amerikansk politikk, men gassindustrien har rokket ved både ideologi og idealisme. Nå kaller hun seg uavhengig og har utviklet en dyp mistro mot alle politikere, på begge sider.

- Hvis politikerne ikke skal passe på oss, de vanlige, små menneskene i dette landet, hvem skal gjøre det da, spør French.

Hun er ikke alene om å klage over dårlig vann og helseplager. Over hele USA står familier og bekymrede innbyggere fram med historier om giftige brønner og gass i grunnvannet. Forskningen på området er delt. Gassindustrien holder fast på at det ennå ikke er direkte påvist at såkalt fracking forurenser drikkevannet i områder med utvinning. Delstaten Pennsylvanias miljødepartement sier det ikke finnes noen beviser på en direkte sammenheng mellom utvinning av skifergass og forurensning av grunnvann noe sted i USA. Det som kan skje, sier informasjonsdirektør Katy Gresh, er at borehullene og sementen kan bli plassert feil og forårsake forurensning.

Ingen betenkeligheter

Statoil sier det samme. Selskapet er et av selskapene som har investert mest i utvinning av skiferolje i USA de siste årene. 67 prosent av Statoil-aksjene eies av den norske staten. Torstein Hole, sjefen for Statoil onshore i Nord-Amerika, har ingen betenkeligheter med å investere i den relativt nye og omstridte teknologien. Olje- og gassindustrien regner med at over halvparten av de gjenværende olje- og gassressursene i verden er slike ukonvensjonelle ressurser. Derfor er det helt avgjørende at Statoil er tidlig ute, mener Hole.

- Ressurspotensialet er kjempesvært. Dette er i tråd med Statoils historie. Vi har gått inn og lært oss ting i samarbeid med andre selskaper. Chesapeake er en av de første operatørene som har lykkes, og de hadde tilgang til store landområder, sier Hole til Dagsavisen.

Ifølge Hole er det ingen bevis på at den såkalte frackingen forgifter drikkevann.

- Det finnes ingen kjente tilfeller av at selve fraktureringen har ført til lekkasjer av gass eller kjemikalier til grunnvannet eller brønnene til folk, hittil er det ikke funnet spor av det. Dette skjer jo gjerne 2,5 kilometer under jordens overflate, sier Hole, som legger til at Statoil følger debatten.

Chesapeake sier det samme når Dagsavisen møter to representanter i Bradford County.

- Vi er utrolig opptatt av miljø. Vårt mål er å være best i verden. Det er ingen tvil om at naturgass er framtida, sier seniorutvikler Brian Grove i Chesapeake Energy, selskapet som borer nesten alle brønnene i regionen og som Statoil har investert milliarder i.

Grove er i 40-årene, fra Pennsylvania, og ansvarlig for Chesapeakes aktiviteter og kommunikasjonsstrategi. Det er ingen liten jobb. En rekke negative medieoppslag det siste året har ikke gitt et riktig bilde av situasjonen, sier Grove. Han har flere meningsmålinger i ryggen.

Støttes av flertallet

Ifølge en rekke undersøkelser støtter rundt to tredjedeler av spurte amerikanere økt satsing på utvinning av skifergass. Men i den lille byen Towanda, som har blitt et slags hovedkvarter for industrien, er det vanskelig å finne gasstilhengere. En høyst uoffisiell spørreundersøkelse i og rundt byen gir 14 skeptikere, to nøytrale og to tilhengere av gassaktiviteten i området. En av de to arbeider for gassindustrien. En er bonde.

Brian Grove medgir at mange er skeptiske til brønnene som borer seg inn i det bølgende landskapet.

- Folk vil alltid være skeptiske til nye ting, svarer Grove på spørsmålet om hvorfor så mange av menneskene vi møter, misliker selskapet hans så inderlig.

De mange motstanderne av gassproduksjonen får mer og mer oppmerksomhet. Men lovgivningen er opp til hver enkelt delstat og varierer veldig. I New York ble det for fire år siden innført en midlertidig utsettelse, mens politikerne blir enige om hva slags reguleringer som skal på plass. I vinter kom det statlige miljøverndepartementet, EPA, med en rapport som åpnet for at fracking muligens kunne forurense grunnvannet. Noen endelig konklusjon finnes ennå ikke.

Rob Moore i organisasjonen Environmental Advocates of New York mener det er for mange spørsmål som står ubesvart.

- Drikkevann er ikke noe en gambler med. Vi trenger mange flere svar, sier Moore som satser på å forsinke New Yorks politikere med innsigelser mot fracking i overskuelig framtid.

- Borer for framtida

Tim Wilders, forfatter av boka «Under the Surface», mener industriens hardnakkede tro på at alt er i sin skjønneste orden er mest bekymringsfullt.

- Fra begynnelsen av har de gjentatt at de aldri har hatt noe problem med noe. Vi har hatt problemer. Vi vet det er problemer med dette, og gassindustrien må holdes ansvarlig, sier Wilders til AFP.

Befolkningen i Bradford County må regne med å ha Chesapeake og Statoil i bakgården i mange år framover. Torstein Hole og Statoil sier selskapene har store framtidsplaner.

- Vi borer for framtida. Vi regner med minst 30-40 års produksjon fra området. Her kan vi produsere og produsere i mange år, sier Hole.

Han er sikker på at aktiviteten ikke ødelegger grunnvannet.

- Det er bullshit, parerer French.

Hun tror ikke Statoil ville sluppet unna noe lignende i Norge.

- Jeg lurer på om de ville gjort dette i Norge, mot nordmenn. Jeg tror ikke dere ville akseptert det, sier French.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen