Bilde 1 av 2
Reportasje

Gründere på den rette og gale siden: Pål Enger: Alt for kunsten

Mens hele Norge var opptatt med å se åpningsseremonien fra OL på Lillehammer i 1994 kløv en frekkas opp en stige langs veggen på Nasjonalmuseet, sneik seg inn, hentet Edvard Munchs «Skrik» ned fra veggen. Og stakk.

En av våre mest kjente innbruddstyver er Pål Enger, mannen bak norgeshistoriens frekkeste kunsttyveri. I de siste årene har han gjort seg mer bemerket som billedkunstner enn som kriminell. Han begynte å male under et fengselsopphold i 2007. Først dyr og kjøretøy, og deretter abstrakte motiver. I mars 2011 åpnet han sin egen kunstutstilling med en rekke abstrakte verker.

Dette er del av en større reportasjeserie: Dagsavisen har møtt fire kreative gründersjeler som havnet skeivt ut, men har gjort opp for seg: Christian Wold – tidligere modell og dørvakt. Dømt for svindel Johan Lothe – tidligere direktør. Dømt for oppbevaring og salg av narkotika Arman Vestad – gründer. Dømt for salg av våpen og narkotika (+)

OL-floke deluxe

Dette er mannen som stjal maleriet «Vampyr» fra Munchmuseet i 1988. Men hans aller mest spektakulære brekk skjedde i 1994. Kvelden 12. februar, mens hele Norge var opptatt med å se åpningsseremonien fra OL på Lillehammer kløv en frekkas opp en stige langs veggen på Nasjonalmuseet, sneik seg inn, hentet Edvard Munchs «Skrik» ned fra veggen og stakk av - med nasjonens største kunstskatt under armen.

– Akkurat hvordan det hele begynte, husker jeg ikke. Det bare ble sånn, sier Pål Enger til Dagsavisen.


  Pål Enger på vei ut fra rettsalen, etter at "Skrik" rettsaken ble utsatt i dag.
Scan-Foto: Tor Ricahrdsen

Sport og spill

I ungdommen var han en lovende fotballspiller for Vålerengas A-lag. Under oppveksten ble han en del av kjernen i den kriminelle Tveitagjengen. Han elsket fart og spenning, fete biler, pokerspill og raske penger.

– Jeg var med å skape miljøet som ble kalt Tveitagjengen. Vi møttes på ettermiddagen, og holdt på utover kvelden og natta med kriminelle handlinger, sier han.

Les også: Rastløse, kreative og spenningssøkende: Dette er fellestrekkene til skurker og gründere

– Det vi gledet oss mest til var sommeren, for da kunne vi robbe teltene på Ekeberg camping. Vi tok det vi fant av verdisaker, og solgte. Da var det helere som kjøpte det vi stjal. Slike finnes ikke lenger, sier Enger.


Pål Enger ble dømt til seks år og tre måneders fengsel for "Skrik"-tyveriet. Hans advokater, Fridtjof Feydt og Kristine Hamborgstrøm, står ved hans side.

Logistikksjef

Pål Enger utviklet også en sans for de spektakulære vinningsforbrytelsene, som ranet av gullsmedbutikken J. Trostrup på Karl Johan der han stakk avgårde med klokker og smykker til en verdi av fem millioner. Pål Enger sammenligner det å være med i en kriminell gjeng, med å spille på et fotballag.

– Noen var flinke til en ting, andre til andre ting. Og det ene tok det andre. Var du ikke god nok, ble du byttet ut, sier han.

–  Hva var din styrke som kriminell?

– Jeg var god til å planlegge, sier Enger.

Husker du denne? Livet bak murene:

Del 1: Veronica Orderud (45)

Les også del 2: Trond Henriksen holdt på en grusom hemmelighet i 38 år (krever abonnement)

Les 3. del: «Tom» er en helt vanlig trebarnsfar – plutselig sitter han på Ullersmo (krever abonnement)

Del 4:  Erling (59) – Heller fysisk tortur. En times isbad i uka for eksempel. (krever abonnement)

Del 5: En jente spurte om han kunne skaffe våpen. Det kunne han. Resten er tragedie. (krever abonnement)

Mesterhjernen

Det var Enger som var hjernen bak da noen satte opp en stige utenfor Nasjonalmuseet 12. februar 1994, fikk åpnet vinduet, krabbet inn, og tok med seg Munchs berømte maleri, samme veien.

– Jeg var ikke med selv fysisk. Men det var jeg som planla det. Jeg var vel på Nasjonalmuseet 100 ganger og glante og planla, sier han.

Oslo 19940212;   Edvard Munch sitt maleri ''Skrik'' ble stjålet gjennom dette vinduet i Nasjonalgalleriet. Det står en stige opp mot vinduet. (Senere ble Pål Enger dømt for tyveriet.)
Foto: Stig B. Hansen, NTB / NTB

Hvorfor gjorde dere det brekket?

– Det var ikke for pengene sin skyld. Da jeg tok «Vampyr» var tanken å selge det. Men da visste vi ikke hvor vanskelig å det var å selge kjent kunst. «Skrik» var vel for på en måte å toppe karrieren. Å vise at det gikk an, sier han med et smil.

– Vi trodde nesten ikke det var sant selv da vi hadde tatt «Skrik», sier han videre. I denne perioden var Pål Engers hverdag preget av tung kriminalitet.

– Vi holdt på hver eneste dag med sjokkbrekk og ran av minibanker. Det gikk over stokk og stein, sier Pål Enger, som i dag bruker tiden på kunstmaling.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Reportasje