Fisk på land

Av Elisabeth Bergskaug

Mektige fjell omkranser dype, blågrønne fjorder på det fagre Vestlandet, og i det mørke nord. Det er i disse omgivelsene norsk oppdrettslaks lever livet sitt.

Men ikke alle. Ikke nå lenger.

I løpet av 2019 flyttet 220.000 laks inn i helt andre omgivelser. I et slitent industriområde like ved Gamlebyen i Fredrikstad har det blitt reist tre anonyme, grå bygg hvor ny fiskehistorie skrives.

Fredrikstad Seafoods er den første lakseprodusenten i Norge som produserer slakteklar laks på land.

– Det er fantastisk morsomt. Produksjonen har gått utrolig bra det første året. Fisken vokser bra, spiser godt, og har lav dødelighet. Så langt er dødeligheten på 6,5 prosent, sier Bernt Olav Røttingsnes under en omvisning på det nye anlegget.

Røttingsnes er daglig leder i Nordic Aquafarms, moderselskapet til Fredrikstad Seafoods. Dagsavisen møter ham på oppdrettsanlegget i Fredrikstad en septemberdag hvor vinden er sur, og himmelen like grå som bygningene fisken lever i. Laksen merker imidlertid lite til hvordan været er. Inne på anlegget er det fullt av blå lamper som simulerer dagslys døgnet rundt.

I det lukkede oppdrettsanlegget på land er det aldri regn eller storm. Her er det matprodusenten som styrer naturelementene. Temperaturen i vannet og i lufta reguleres nøye, og holdes stabil. Vannet kommer rett fra Glomma, men blir renset før laksen flytter inn. Det gir en mulighet til å kontrollere hva som kommer inn med vannet, og styre unna de største utfordringene oppdrettsnæringen sliter med.

Bernt Olav Røttingsnes er daglig leder i Nordic Aquafarms, som er moderselskapet til Fredrikstad Seafoods. 
Foto: Elisabeth Bergskaug

Les også denne: Laksen er Norges mest innbringende husdyr. Men hvordan har den tause, tamme fisken det i vår varetekt? (+)

Høy dødelighet

Historien om oppdrettslaksen er en suksesshistorie for Norge. Vi er verdens største lakseprodusent, og leverer årlig rundt 1,3 millioner tonn laks til verdensmarkedet. Men de siste årene har den eventyrlige veksten i laksenæringen stanset opp. Sykdom, lakselus og høy dødelighet blant fisken er en del av årsakene.

I 2019 døde 55 millioner laks i norske merder, eller 150.000 laks om dagen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det betyr at 14,5 prosent av norsk oppdrettslaks dør før den er slakteklar. Hvor mange laks som dør, varierer imidlertid enormt mellom ulike merder. I 2017 hadde det verste selskapet en dødelighet på 43 prosent, mens det beste hadde en dødelighet på 3,5 prosent, ifølge tall NRK har fått innsyn i.

Fredrikstad Seafoods dødelighet på 6,5 prosent er lavt sammenlignet med snittet i den norske oppdrettsnæringen.

– Vi har mye, mye lavere dødelighet enn det man har i sjø. Vi har foreløpig ikke hatt noen sykdomsproblemer med fisken. Jeg sier ikke at det aldri kommer til å skje. Vi kan ikke utelukke at en ny sykdom dukker opp, som ikke finnes i sjø. Men hvis vi har god kontroll på inntaksvannet og på fisken som settes inn, skal vi kunne unngå sykdom, sier Bernt Olav Røttingsnes.

Les også: Norsk laks «spiser opp» Brasil

Glomma fosser inn

Innerst på anlegget i Fredrikstad kan man se, høre og føle noe av forklaringen på den lave dødeligheten.

Forbi to innhegninger med tusenvis av fisk i hoveddelen av oppdrettsanlegget, ligger det viktigste rommet i produksjonen. Det er gjemt bak en lukket metalldør. Utenfor døren henger det hørselsvern besøkende må ta på seg før de går inn. På innsiden er støyen så voldsom at alt rister. Under metallbroer som leder bort til komplisert teknisk utstyr, fosser vannet fra Glomma.

I dette rommet kommer elva inn i anlegget. Store filtreringsmaskiner fjerner mest mulig av partiklene fra vannet. I ulike prosesser fjernes ammonium og CO2, før det på et tidspunkt tilsettes nytt oksygen. 99 prosent av vannet gjenbrukes på nytt og på nytt i anlegget, som er et såkalt RAS-anlegg (resirkuleringsanlegg).

Når fisken spiser, drikker, puster og går på do i det samme vannet, kan det bli en dødelig bakteriebombe. God rensing, både av nytt vann som kommer inn, og av det resirkulerte vannet, er derfor helt nødvendig for å lykkes med oppdrett i landbaserte oppdrettsanlegg. Andre faktorer er også viktige. Endres temperaturen eller pH-verdien i vannet for mye, kan det stresse fisken slik at den dør.

– Vi renser og overvåker vannkvaliteten hele tiden. Det er viktig at utstyret fungerer, og å ha flinke folk som er gode på overvåkning underveis. Det har fungert veldig bra det første året, sier Røttingsnes.

Fredrikstad Seafoods samarbeider med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) om undersøkelser og forskning på vannkvaliteten. NIVA sier til Dagsavisen at vannkvaliteten ved anlegget er tilfredsstillende, og at deres forskning bidrar til finjusteringer for å gjøre kvaliteten enda bedre hele tiden.

Ansatte ved Fredrikstad Seafood undersøker kvaliteten på laksen få måneder før den første landlaksen når butikkene på Østlandet. Foto: Nordic Aquafarms

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ingen lakselus

God vannkvalitet er avgjørende for at fisken skal overleve og trives. De bråkete partikkelfiltrene innerst på anlegget har imidlertid en annen viktig funksjon: De minimerer risikoen for at sykdomspatogener kommer inn og gjør laksen syk. Og de holder lakselusen ute.

– Det kommer ikke lakselus inn i et anlegg som dette, slår Røttingsnes fast.

Lakselus og behandling av lakselus er den største årsaken til at millioner av oppdrettslaks dør i norske merder. Lakselus i oppdrettsanlegg, utgjør også en trussel for villaksen. Videre er det omfattende problemet med lakselus til hinder for at oppdrettsnæringen i Norge kan vokse videre.

I et forsøk på å få kontroll på problemet setter oppdrettsnæringen annen levende fisk, hovedsakelig rognkjeks, inn i merdene. Slik rensefisk spiser lakselus uten å forstyrre eller skade laksen. Problemet er at rensefisken ender opp med å bøte med livet for sin innsats. En risikorapport fra Havforskningsinstituttet anslår at 50-60 millioner rensefisk dør hvert år, eller cirka 150.000 rensefisk om dagen. Det kommer i tillegg til de 150.000 laksefiskene som dør hver dag.

Trygve Poppe er professor emeritus i fiskehelse, og har brukt hele sitt yrkesliv på å forske på hvordan ulike typer fisk har det. Han mener vi må begynne å tenke på oppdrettslaks og rensefisk som husdyr, på lik linje som kyr og kylling. Poppe har tidligere kalt den høye dødeligheten blant laks og rensefisk for «en dyretragedie uten sidestykke» i et intervju med Dagens Næringsliv.

Professoren er positiv til landbaserte anlegg, som har potensial til å spare mange liv.

– Har du fisken i lukkede anlegg, er du samtidig kvitt lakselusa som stressfaktor og sykdomsfaktor. Samtidig fjerner du behovet for rensefisk. Du får heller ingen negativ effekt på villaks og sjøørret. Videre er det ingen laks som rømmer fra slike anlegg. Du holder problemene innenfor husets fire vegger. Det må være en stor fordel, sier Poppe til Dagsavisen.

– Spørsmålet er om velferden og fiskehelsen til laksen blir bedre i lukkede anlegg eller ikke. Det har vi ikke nok kunnskap om i dag til å slå fast, fortsetter han.

Fargen og fastheten på laksekjøttet sier mye om kvaliteten på fisken. Foto: Nordic Aquafarms

Les også: Dødsalge herjer lakseoppdretten i Nord-Norge

Vet lite om hvordan fisken har det

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er tydelige på at de anser lakselus for å være den største utfordringen for oppdrettsnæringen. De mener imidlertid ikke at det er noen løsning for næringen å flytte driften på land for å bli kvitt problemet.

– Havbruk i sin natur er en fantastisk måte å produsere mat på. Her har Norge et stort naturlig fortrinn fordi vi har en skjermet kyst med veldig god vannutskifting. Med dagens teknologi og kunnskapsnivå, tror jeg det er mer bærekraftig å drive tradisjonell oppdrett i merder. Samtidig følger vi med interesse de prosjektene som nå satser landbasert som et supplement, og håper at de lykkes med den nye produksjonsformen, sier Jon Arne Grøttum til Dagsavisen.

Han er direktør for havbruk i Sjømat Norge, og mener oppdrett i merder har flere fordeler sammenlignet med landbasert oppdrett.

– Det er ikke sikkert du bedrer velferden for fisken. På land må du ha høyere tetthet av fisk for å drive lønnsomt, og det kan gå utover fiskehelsen. I merder er det mer plass for fisken, og mye bedre vannutskifting med nytt sjøvann. Det er ikke sikkert totaliteten blir bedre for fisken på land, fortsetter Grøttum.

Om laksen har det bedre i sjøen enn i landbaserte anlegg som det i Fredrikstad, vet vi foreløpig lite om. Inntil i fjor vår fantes det ingen landbaserte anlegg i Norge for slakteklar laks. Derfor har Norges brede forskningsmiljø foreløpig forsket lite på hvordan landbasert oppdrettslaks har det.

Havforskningsinstituttet rådgir Nærings- og fiskeridepartementet om hvordan de kan legge til rette for å øke produksjonen av bærekraftig oppdrett i merder, men forsker per i dag ikke på landbasert oppdrett.

Matforskningsinstituttet Nofima har forsket en del på landbasert oppdrett av laksesmolt (småfisk) på inntil 1 kilo, som er utbredt i Norge, men ikke på landbasert oppdrett av slakteklar laks opp til 5 kilo eller mer.

Universitetet NMBU og vannforskningsinstituttet NIVA skal forske på fiskehelse- og velferd ved anlegget til Fredrikstad Seafoods, men dette arbeidet er helt i startgropen, og forskerne har foreløpig ingen resultater å vise til.

Les også: La ned fersk fiskerutdanning i Sarpsborg - tilbød plass i Trøndelag istedet 

Ser etter tegn på om laksen trives

Daglig leder i Nordic Aquafarms, Bernt Olav Røttingsnes, viser Dagsavisen rundt på det splitter nye anlegget i Fredrikstad. Han er ikledd høye, grønne gummistøvler og en marineblå arbeidsfrakk. Det er standard påkledning for alle som besøker anlegget.

Røttingsnes stopper med jevne mellomrom, mens han tegner og forklarer hvordan driften på anlegget foregår.

Inne på oppdrettsanlegget er fisken fordelt mellom to sirkelformede innhegninger. Den største fisken som nærmer seg slakteklar svømmer i den ene innhegningen. Litt mindre fisk svømmer i den andre. Vi beveger oss på broer hevet over innhegningene, mens vi titter ned på fisken.

En jevn durelyd på anlegget overdøves nå og da av lyden av laks som bryter vannflaten. Røttingsnes lener seg over den ene innhegningen og peker:

– Se! Laksen hopper. De som har jobbet lenge med oppdrettslaks sier det er et godt tegn. Det tyder på at laksen trives.

Selv om det er lite forskning på feltet, prøver lakseoppdretterne i Fredrikstad å se etter kjente tegn på om laksen trives eller mistrives.

– Vi ser det ganske fort hvis fisken ikke trives. Den slutter å spise. Når vi har sett tendenser til det, har vi gitt fisken mer plass og gjort andre små justeringer. Noen viktige tegn på at fisken har det bra her, er den lave dødeligheten og at du får et godt produkt ut i enden. Hadde fisken vært stressa og mistrivdes, hadde vi fått en dårligere kjøttkvalitet. Fisk som er stressa før slakt, blir gjerne løs i kjøttet. Det ser vi veldig lite tegn på her.

Sett ovenfra, ser det nesten ut som om store deler av laksen svømmer på stedet hvil fordi den beveger seg så sakte framover. Laksen som svømmer i den andre retningen derimot, suser av gårde i voldsom fart.

– De svømmer motstrøms. Vi har propeller under vann som skyter vannet rundt, og så står fisken og jobber motstrøms hele tiden. Det gjør at fisken som kommer herfra er slankere enn fisk fra sjøen. Den får mer mosjon, og det synes på kvaliteten til fisken. Veldig mange kunder synes dette er en fordel, mens for eksempel sushikokkene gjerne vil ha laksen så fet som mulig, forklarer Røttingsnes.

– Blir ikke laksen sliten av å svømme motstrøms?

– Det er ikke slitsomt for laksen. Den kan dra seg medstrøms hvis den vil det.

Laksen svømmer tett, og de ansatte gjør justeringer dersom de ser tegn til at laksen mistrives. Foto: Elisabeth Bergskaug

Les også Dagsavisen mener: Skattlegg laksen

Ikke løsningen for Norge

Landbaserte anlegget har ikke problemer med lakselus og rømming, har ikke behov for rensefisk, og utgjør ikke noen trussel mot villaksen. Likevel tror ikke Røttingsnes at landbasert oppdrett av slakteklar laks kommer til å bli utbredt i Norge.

– Lukkede anlegg på land er ikke løsningen for Norge. Skulle man ha tatt hele Norges produksjon og satt den på land, hadde verden sluttet å satse på Norge. De anleggene hadde isteden kommet i Frankrike og Tyskland, nær markedene hvor behovet for frakt er mye mindre. Vi vil ikke få mange store RAS-anlegg som dette her i Norge. Det er de samme pengene som skal investeres fra investorenes side. Da vil de heller investere i produksjon nær markedene.

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge har kommet fram til samme konklusjon.

– Hvis du flytter produksjonen på land, kan du like gjerne gjør det i nærheten av markedet istedenfor i Norge. De største landbaserte produksjonsenhetene kommer i utlandet, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Organisasjonen mener derfor at det er avgjørende for Norge å fortsette satsingen på oppdrett i sjø.

– Norges natur gir oss et stort fortrinn i den type oppdrett. Vi ønsker at verdiskapningen og sysselsettingen i laksenæringen kommer i Norge. Vi er derfor opptatt av at myndighetene legger til rette for videre vekst for havbasert oppdrett. Samtidig bør det også legges til rette for landbaserte anlegg for de som ønsker å satse på dette, fortsetter Grøttum.

Lakseoppdrett på land er en ung næring, hvor den teknologiske utviklingen skjer raskt. Da Fredrikstad Seafoods ble etablert som et datterselskap i 2015, var det mye motstand i bransjen generelt mot å starte opp landbasert lakseoppdrett i Norge. Frykten er nettopp at stor, global vekst i landbasert oppdrett på sikt kan utkonkurrere sjøbasert lakseoppdrett.

Bernt Olav Røttingsnes mener motstanden og bekymringene er helt unødvendige.

– Ja. Det mener jeg. Men jeg tror generelt at stemningen i næringen har snudd. Stadig flere norske oppdrettsselskaper investerer i landbasert oppdrett, og norske prosjekter bygges rundt om i verden. Jeg tror flere ser at det ikke er dette som skal utkonkurrere det de driver med. Driver norske oppdrettere godt i sjø, så kommer det til å være konkurransedyktig for alltid. Det er opp til oppdrettsnæringen selv å løse utfordringene de har, og kanskje særlig dette med lakselusen.

Les mer: Nå får du landbaset laks i butikken

Dropper flyvefisk

Den første, slanke landlaksen fra Fredrikstad dukket opp i fiskedisken på Østlandet i mai i år, og har allerede blitt populær blant norske forbrukere.

– Noe av det morsomste med å jobbe her, er det å få så gode tilbakemeldinger på fisken. Når det har kommet kunder for å spørre om villaks utenfor villakssesong, har vi hatt fiskeforhandlere i Oslo som har svart: «Vi har ikke villaks, men vi har noe som er like bra, og det er fisken fra Fredrikstad». Sånt er utrolig gøy å høre.

En utfordring med landbasert laks, er at det fort kan komme en jordsmak på fisken.

– Det har vi ikke på fisken vår. Vi tror det kommer av at vi kjører anlegget på saltvann heller enn ferskvann. Det mest vanlige til nå har vært å kjøre landbaserte anlegg på ferskvann eller brakkvann. Men det er en bakterie som finnes i ferskvann som lager den jordsmaken. De framtidige anleggene vi skal bygge, kommer også til å gå på saltvann. Vi gjør oss gode erfaringer med det.

Forklaringen på at anlegget kan kjøre på saltvann er at den nederste delen av Glomma består av både saltvann og ferskvann.

Nordic Aquafarms skal satse videre på landbasert laks. Og de skal satse stort. Men ikke i Norge.

– Vi skal heller produsere fisken der folk bor. Vi har tatt en beslutning om at anleggene vi investerer i nå, skal være på steder hvor vi ikke trenger å fly fisken. Vi tror det blir vanskelig å lykkes med flyvefisk i årene som kommer, for flyvingen utgjør et problem, sier Røttingsnes.

Nesten all laks som produseres i Norge eksporteres ut av landet. EU er det største markedet, mens USA og Japan er de største importørene av norsk laks utenfor Europa.

– Norsk oppdrett i sjø i seg selv er veldig bra utfra et CO2-perspektiv. Det er en god og klimavennlig måte å produsere proteiner på. Men med en gang du begynner å fly laksen, går utslippene opp, fortsetter han.

En forskningsrapport fra SINTEF fra 2016 viser at karbonavtrykket fra laks produsert på land i USA som konsumeres i USA er langt lavere enn fra laks produsert i Norge som blir fløyet til USA. Flyfrakten står for 75 prosent av utslippene forbundet med produksjon og eksport av norsk laks, ifølge rapporten.

USA er det største enkeltmarkedet for laks i verden, bortsett fra EU. Amerikanerne spiser omtrent en halv million tonn laks i året, men produserer forsvinnende lite av fisken selv. Nordic Aquafarms skal bygge to store landbaserte oppdrettsanlegg i USA de nærmeste årene, for å produsere laksen der konsumentene bor.

– Det setter oss i direkte konkurranse med oppdrettslaks som flys fra Norge. Men landbasert laks kommer ikke til å utkonkurrere oppdrettsfisk fra sjøen. Den norske næringen har hatt store utfordringer med å vokse de siste årene, og laksemarkedet som helhet har vokst raskere enn produksjonen i Norge. Vi kommer inn med en produksjonsteknologi som skal være med å øke markedet ytterligere.

Norges første lakseoppdrettsanlegg på land for slakteklar laks er helt nytt. Den første laksen flyttet inn i mai 2019. Foto: Nordic Aquafarms

Kan utfordre norsk industri

Dag Sletmo er rådgiver i DNBs sjømatavdeling, som jobber med finansiering av lakseoppdrett globalt. Han tror etablering av storskala landbaserte oppdrettsanlegg nær markedene, som i USA, kan få konsekvenser for tradisjonell, norsk sjøbasert oppdrett. Men ikke med det første.

– Vi tror landbasert oppdrett først og fremst kommer til å bli et supplement, og ikke fortrenge sjøbasert oppdrett. Grunnen til det er at det underliggende laksemarkedet vokser veldig fort, og vi tror landbasert oppdrett vil ta mye av veksten heller enn å stjele eksisterende markedsandeler fra sjøbasert oppdrett. Men dette gjelder hovedsakelig de nærmeste ti årene, sier Sletmo til Dagsavisen.

Han påpeker at landbasert oppdrett av slakteklar laks er en helt ny produksjonsform. Det er mange prosjekter på gang, men Sletmo tror kun et fåtall av dem vil bli realisert. Prosessen med å bygge slike anlegg er langvarig, og det kan ta fem-seks år fra investeringene skjer til den ferdige fisken er på markedet.

– Ser vi derimot lenger fram enn ti år, så kan det bli en endring. Det avhenger av hvor godt de landbaserte oppdretterne lykkes med fisken, med teknologien og med å holde kostnadene nede. Det avhenger også av hvor flinke de tradisjonelle kystoppdretterne er til å bli bedre på det de driver med, og styrke sin relative konkurransekraft.

Bernt Olav Røttingsnes i Fredrikstad mener det er plass til både sjøbasert og landbasert lakseoppdrett.

– Laksemarkedet har vokst helt fenomenalt de siste årene. Laks er den foretrukne fisken blant barn verden over. Tenk så stort vekstpotensiale som finnes i årene som kommer. Framtiden for laksen ser lys ut.

Les også: Hva sier laksen? (+)