Bilde 1 av 5
Reportasje

Familiearven går opp i røyk

Skogeier Bjørn Brink skal snart overlate gården til sønnen. Siden 1700-tallet har den vært i familiens eie. Nå sluker flammene arven. – Går også setra opp i ild, da vet jeg ikke hva jeg gjør.

FÄRILA (Dagsavisen): Bjørn Brink (72) tar oss med til en plass i skyggen under de store epletrærne i hagen på gården. Det er godt over 30 grader. Han tørker svette av panna og spør om vi vil ha noe kaldt å drikke. Brink har sovet dårlig den siste tida, vært nedbrutt og rådvill. Hva vil skje med gården som har vært i familien siden slutten av 1700-tallet? Blir det noe igjen å overlate til sønnen når han skal overta om noen år?

Brink drar fram et kart for å vise hva som står på spill. Han eier store skogområder der det brenner som verst i Sverige. Det største skogområdet til Brink er over 10 kilometer langt og går rett gjennom brannområdet.

Skogbrannene i Sverige er de verste i moderne tid. Her i Ljusdal kommune i Gävleborgs län er flere branner fortsatt ute av kontroll. I snart to uker har brannmannskaper fra hele Europa jobbet døgnet rundt for å stanse brannene. Enorme mengder vann slippes over tretoppene fra helikoptre og fly.

Skog for rundt én milliard svenske kroner er allerede gått tapt, og flere hundre er evakuert fra sine hjem. Det er fortsatt stort behov for brannfly, og før helga gjorde statsminister Stefan Löfven det klart at det også kan bli aktuelt å be NATO om hjelp.

Saken fortsetter under bildet.

Skogbrann i Färila, Ljusdal, Sverige

Totalt er 25.000 hektar skog rammet av brannene i Sverige. Fortsatt brenner det ukontrollert mange steder. Foto: Siri Øverland Eriksen

– Nå går det til helvete

For Bjørn Brink startet dramaet mandag 16. juli. En brann hadde blusset opp i nærheten av skogeiendommen etter et lynnedslag. Sammen med kona dro han til området for å se på omfanget. Han ville også høre om han kunne hjelpe til med noe. Da de kom til brannområdet, ble de viftet vekk av politiet. De snudde og kjørte et lite stykke tilbake. Plutselig oppdaget Brink en røyksky som sto rett til værs i hans egen skog. I nærheten sto det en brannbil.

– Brannmannskapet var ikke kjent i området og visste ikke helt hva de skulle gjøre. Jeg viste dem et tjern like ved og hjalp til med å dra ut slangene. Vi fikk ut pumpen, og det ble bra trykk på vannet.

Da alt var montert og klart, gikk de mot flammene. Det var vindstille.

– Plutselig blåste det opp. Ilden kom rett mot oss og reiste seg som en vegg.

Brink og brannmannskapene måtte slippe alt de hadde i hendene og komme seg vekk. Slangene brant opp og snart slo flammene over veien der de hadde stått på.

– Det var veldig ubehagelig. Jeg tenkte: «Nå går det til helvete.»

Beboerne i området fikk beskjed om å evakuere.

De første nettene fikk han nesten ikke sove. Brink følte seg maktesløs. Han ville hjelpe til, men myndighetene ga beskjed om at folk som ikke var en del av redningsapparatet, måtte holde seg unna brannene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ekstremværet

Temperaturen fortsatte å stige. På et tidspunkt var det over 80 skogbranner i Sverige. Det er de lokale myndighetene som har ansvaret for å drive sluknings- og redningsarbeidet, men staten og Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) bidrar med å sette inn ressurser der det trengs. Brink berømmer brannmannskapene, Heimevernet og alle de sivile som jobber med slukningsarbeidet, men han mener den nasjonale beredskapen er altfor dårlig og at den varme forsommeren burde fått alle alarmklokker til å ringe.

– I min levetid har jeg aldri sett vannstanden i elva så lav. Alle som har noe i hodet, vet at det ikke skal noe til før det begynner å brenne når det er så varmt og tørt. En flaskebunn som ligger i skogen kan være nok til at det tar fyr.

– Når været er så ekstremt, må myndighetene forberede seg og legge en plan. Men det kan jeg ikke se at de har gjort. Det har vært for mye improvisasjon.

Han mener Forsvaret burde hatt det overordnede ansvaret for redningsarbeidet og beredskapen, slik det var før. Men den ordningen gikk man bort fra for mange år siden.

– MSB har ikke den makten, de kan ikke beordre ut andre enn sine egne.

Det er snart valg i Sverige, og flere politikere har vært ute og kritisert regjeringen for manglende satsing på beredskap. Det synes Brink er lavmål.

– Politikere fra samtlige partier har ansvaret for den dårlige beredskapen. Alle gikk inn for å legge ned totalforsvarsordningen, og det har heller ikke vært noen opposisjon når lokale myndigheter har meldt fra om at de har for lite ressurser og mannskap.

Brink klarer ikke å skjule at han er bitter.

– Det er ingen tvil om at store deler av skogen kunne vært reddet hvis de hadde hatt mer ressurser å sette inn da brannene startet. Jeg hørte jo resonnementet – de måtte prioritere et annet område der det brant enda mer.

Brink er sikker på at han kommer til å tape store verdier selv om skogen er forsikret. Totalt har han 360 hektar skog. Mest furu, men også mye gran. Han anslår at områdene han eier har en markedsverdi på mellom 10 og 12 millioner svenske kroner.

– Det blir ikke sånne summer jeg får igjen på forsikringen. Det er sikkert. De fleste av oss private skogeiere eier skogen sammen med banken. Jeg hadde ikke masse penger på bok som jeg bare kunne gi min far da jeg tok over.

Men det er ikke det økonomiske tapet som plager ham mest.

– Denne gården og skogen er en arv som har gått i generasjoner. Jeg vil at det skal fortsette sånn, men nå vet jeg ikke om det går. Det kan ta 50 til 100 år før jordsmonnet som har brent har nok næring til at ny skog kan vokse opp. Det jeg sitter igjen med, er et brannområde.

Les også: Svensk kampfly slapp bombe mot brann på skytefelt

Far og sønn

Han forteller at skogeierne som mistet skog under storbrannen i Västmanland i 2014, fikk tildelt nye skogområder i bytte mot områdene som brant ned. Hvis han får erstatningsskog, kan produksjonen fortsette. Men for Brink handler det om mer enn å få tilbake produktiv skog.

– Helt siden jeg var barn, har jeg hatt et nært forhold til skogen som jeg eier. I skogen driver jeg også jakt – det er et fantastisk område. Nå blir det ikke lenger fantastisk å komme dit. Jeg blir bedrøvet av å tenke på det.

Etter at han kvittet seg med dyrene, er det skogen han har levd av.

– Det har gått veldig inn på meg det som nå skjer. Og det som gjør meg mest nedstemt, er at det blir så lite igjen å overlevere til neste generasjon, gjentar Brink.

Vi spør om å få snakke med sønnen Olof (23). Faren går inn og henter ham, og sønnen kommer noe motvillig ut. Han forteller at han har studert skogbruk og at han ønsker å ta over gården når den tid kommer.

– Jeg har jobbet flere somre i skogen. Jeg har jaktet der – det er blitt min skog. Det er tungt å se at alt forsvinner – den lille bekken, sånne små greier. Fra et produksjonssynspunkt er det en katastrofe.

I en tung tid har det også vært lyspunkter.

– Den siste tida har vist at vi greier å stå sammen. Jeg har venner i Uppsala som har tatt ferie og kommet hit for å hjelpe til. I alt det mørke er det utrolig fint å se at så mange vil være med og bidra.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Uhyggelige forhold

Tettstedet Färila har litt over 1.400 innbyggere og ligger nærmest basen i skogen der staben organiserer sine styrker. Etter at brannene brøt ut, har lokalbefolkningen startet en kjempedugnad for å støtte alle dem som jobber med å slukke ilden.

– Jeg drar hit når jeg våkner og blir her til jeg skal legge meg. Det kjennes ikke meningsfullt å være hjemme, sier Åsa Nordin.

Hun står i samfunnshuset i Färila. Lokalet er fylt opp med mat, drikke, sanitærartikler, klær og alt som redningsarbeiderne måtte trenge.

– De som er ute i skogen, jobber under uhyggelige forhold. Vi som er her, holder jo nesten ikke ut varmen. Da kan man bare tenke seg hvordan det er å bevege seg fullt utstyrt der det brenner, sier Nordin.

Forrige søndag ble Facebook-gruppen «Privatpersoner assisterer räddningstjänst – Ljusdals kommun» startet. Elias Mattsson var en av initiativtakerne.

– Jeg hadde venner som var med i slukningsarbeidet under storbrannen i Västmanland i 2014. De fortalte at de ikke fikk nok mat og drikke de første døgnene. Jeg bestemte meg for at det ikke skulle skje her.

Facebook-gruppa har nå over 7.000 medlemmer. Nordin som er presseansvarlig, forteller at det har kommet inn tonnevis med mat og drikke og at de har samlet inn over en halv million kroner. Alt er gitt av bedrifter og privatpersoner.

Nordin er rørt over engasjementet og forteller at folk fra hele landet tar kontakt for å høre om de kan hjelpe til.

Saken fortsetter under bildet.

Skogbrann i Färila, Ljusdal, Sverige

Brannmannskaper prøver å få seg litt hvile og søvn. Kampen mot flammene er beinhard jobbing og folk fra flere land har kommet til Sverige for å hjelpe til. Foto: Siri Øverland Eriksen

De som jobber ute i skogen, kan bare komme hit og plukke med seg det de måtte trenge. Frivillige kjører også ut vann, mat og andre nødvendighetsartikler til depoter i skogen.

– Vi vil at alle som kommer hit skal kjenne varme og kjærlighet. Vi vil vise hvor takknemlige vi er for arbeidet de gjør. Vi skal være her så lenge det er bruk for oss, sier Nordin.

Brannene som herjer i skogene, vekker sterke følelser i henne. Hun forteller om alle kulturminnestedene som kan gå opp i røyk.

– Skogen er ikke bare en viktig næring for oss som bor her, den er også vår barndoms marker.

Mens vi står der og snakker, kommer en delegasjon med brannfolk fra Frankrike inn. En av dem stopper opp foran stablene med snus og blir stående med et spørrende uttrykk i ansiktet.

– Det er en svensk ting, sier Nordin til franskmannen og smiler.

Franskmennene er imponert over innsatsen til de frivillige og mottakelsen de har fått. De er del av EU-innsatsen som er satt inn i slukningsarbeidet.

– Svenskene kom bort og takket oss før vi hadde startet arbeidet, så nå må vi levere, sier Jean-Paul Monet og smiler.

Oberstløytnanten kom sammen med de franske brannmannskapene til Färila denne uka.

– Vårt mål er å få utrettet mest mulig på en effektiv måte i løpet av kort tid.

Det er masse skogbranner også i Frankrike, men ingen har et så stort omfang som de svenske.

Monet er bekymret for klimaendringene. Tidligere var det i områdene ned mot Middelhavet at det tok fyr ute i naturen. Nå skjer det over hele Frankrike, og brannfolk fra hele landet tar kurs for å spesialisere seg på branner i naturen, forteller Monet.

EU-landenes bidrag i slukningsarbeidet er det største som er organisert av EU noensinne. Monet er glad for å kunne bidra.

– EU er ikke bare kjedelige saker. Jeg er europeer, jeg liker at vi samarbeider på tvers av landegrensene og at vi hjelper hverandre når det trengs.

Les også: Skog for over 900 millioner opp i røyk i Sverige

– Vi må snu!

Redningsledelsen i Färila har stengt av alle veier inn mot brannområdene, både for presse og befolkningen for øvrig, men vi får være med på en arrangert tur for journalister inn til brannområdene og basen der den operative staben sitter og gjør sine prioriteringer minutt for minutt. Den ekstreme varmen kombinert med vind har gjort arbeidet svært krevende.

Brannmannskapene, godt hjulpet av Heimevernet og sivile, har jobbet på spreng med å lage branngater for å hindre at ilden sprer seg. Trær felles, jorda vendes og bløtlegges, slanger legges ut. Men med vind kan gnister lett fyke over gatene og antenne skogen på den andre siden. Gatene er derfor ingen garanti mot spredning.

Med en innsatsleder fra brannvesenet foran i bussen kjører vi mot brannene. Etter noen hundre meter ser vi en vegg av røyk rett foran oss. Røyken siver inn i skogen rundt oss og blir liggende som tett tåke mellom trestammene. Innsatslederen tar en rask beslutning:

– Vi må snu!

Bussen snur, og vi kjører ned en annen skogsvei til et kraftverk. Det er intens bållukt og innsatslederen gjør det klart at det kan bli et kort stopp. Over oss svirrer helikoptre på vanningstokt. Vi befinner oss midt mellom to brannfronter. En kaptein fra Heimevernet forteller at det bare er et par hundre meter i luftlinje til flammene på oversiden av kraftverket.

I dette området har Bjørn Brink skog.

Like etter at vi forlater området, blir beboerne som har hus i nærheten evakuert.

Saken fortsetter under bildet.

Skogbrann i Färila, Ljusdal, Sverige

Leif Skogsrud (75) og Marit Lennavik (73) kjøpte campingvogn bare dager før de måtte evakuere. - Det var ikke en sånn ferie vi hadde sett for oss. Foto: Siri Øverland Eriksen

Tilbake i Färila drar vi innom en av campingplassene der noen av de evakuerte bor. I en av bilene er det et norsk flagg. Leif Skogsrud (75) og Marit Lennavik (73) forteller at de bor i et hus rett ved kraftverket hvor vi nettopp har vært. Da røyken ble for plagsom og det ble vondt å puste, pakket de klær og medisiner og hektet campingvogna på bilen.

– Det kan nesten ikke bli verre, sier Skogsrud.

De har bodd her i de svenske skoger i mange år.

– Vi har satset alt på huset vårt – det er ille det som skjer, men det er ikke mye vi kan gjøre, sier Lennavik.

Paret er forberedt på at de kan bli boende på campingplassen i lang tid framover.

– Vi kjøpte denne campingvogna noen dager før det begynte å brenne. Det var ikke akkurat en sånn ferie vi hadde sett for oss. Men her har vi alt vi trenger, så vi skal ikke klage.

Når vi går mot bilen, blir vi stoppet av en dame som også har måttet evakuere fra sitt hjem.

– Vi vil gjerne få takke de norske brannmannskapene som er her. Vi er veldig takknemlige!

Håper på et mirakel

Før vi forlater Färila, svinger vi innom gården til Bjørn Brink. Han sitter i hagen og blir intervjuet av en fransk journalist. Sønnen Olof kommer småløpende bort. Han og faren har nettopp vært en tur på setra som de eier i skogen. Noen hundre meter fra setra så de røyken stige til værs.

– Hvilken jævla kraft det er i den brannen – man føler seg så liten, sier Olof.

Faren Bjørn kommer bort.

– Går også setra opp i ild, da vet jeg ikke hva jeg gjør, sier han og blir stille.

Sammen med sønnen og en kamerat av ham, blir vi med på en tur til setra for å se. Vi kjører på en humpete vei gjennom skogen. Kameratene snakker om tørken, om butikkene som har tømt hyllene for grillprodukter. Det er forbud mot å fyre opp grillen, selv i egen hage.

Ifølge meteorologene skal det komme regn i helga. Spørsmålet er om det vil monne.

– Vi håper nå at regnet vil gjøre mirakler, sier Olof.

Når vi nærmer oss setra, ser vi røykskyene i horisonten.

På veien nedenfor setra er det laget en bred branngate.

– Kommer ilden hit, vil alt vi eier brenne opp før brannen blir stoppet. Branngaten ligger på feil side av setra, sukker Olof.

Han frykter at det kan være siste gang han ser de små tømmerhusene som ligger i en lysning i skogen.

Olof viser oss setra og henter ut en whiskyflaske fra skapet. Den skal ikke brannen få sluke.

Nede på veien er noen heimevernssoldater i ferd med å legge ut brannslanger.

Vi starter på tilbaketuren. Plutselig bremser Olof opp.

– Jeg glemte å låse døra. Vi må snu.

Så legger han til:

– Vi må stenge brannen ute.

Skogbrannene i Sverige

* Til sammen er 25.000 hektar skog rammet av brann.

* Den største brannen herjer i områdene ved Ljusdal i Gävleborgs län, rundt 30 mil nordvest for Stockholm. Også Jämtland, Dalarna og Västernorrland er hardt rammet.

* Skogbrannen ved Ljusdal er den største i moderne tid i Sverige.

* Italia, Frankrike, Tyskland, Litauen, Danmark, Portugal, Polen, Østerrike og Norge bistår de svenske brannfolkene med mannskaper og materiell. Sverige har også takket ja til hjelp fra NATO.

* EU-landenes bidrag er den mest omfattende slukningsinnsatsen organisert av EU noen gang.

Kilder: NTB, TT, SVT

Mer fra: Reportasje