Helg

Et spørsmål om tillit

Hva skjer når hvem som helst med et ID-kort kan låse seg inn i et bibliotek uten at personalet er der? 
I København har de eksperimentert med tillit til byens beboere. Snart kommer selvbetjente bibliotek til Oslo.

KØBENHAVN (Dagsavisen): - Blågården hadde et veldig dårlig rykte. Da foreldrene mine var unge, var det mange prostituerte her. Det var litt skummelt å gå her, forteller Sarah Stærke-Balling, som sitter sammen med venninnene Selma Meyer og Rebekka Gran Jensen ved Blågård plass i Indre Nørrebro i København.

De tre 16-åringene er blant flere små ungdomsgjenger som sitter langs den åpne plassen. En gjeng med gutter i slutten av tenårene sitter rundt en vannpipe, mens fire godt voksne sitter ved en benk og drikker halvlitere fra grønne bokser. Fra tid til annen er det spøkefull dytting og kauking, som gjør at duene som har samlet seg i fuglebadet letter.

I bygget som kalles Støperiet» ligger en dame og en mann på alle fire og teiper sammen et banner der det står «08-22». Det er kun timer igjen før Blågården Bibliotek skal gjennomføre et eksperiment.

- I Danmark har nesten alle kommuner startet med selvbetjente bibliotek. Nå har snart hele København det også. Nå er det vår tur, sier biblioteksjef Rikke Skram-Skuldbøl.

Hun er spent på hvordan det skal gå når områdets beboere skal kunne låse seg inn i et ubemannet bibliotek på kveldstid med sitt ID-kort.

- Vi vet ikke hvordan det blir før vi står i det. Vi må bare se. All erfaring fra resten av byen har vist at det ikke er et problem med hærverk, men dette er et utsatt sted. Det er mye kriminalitet og sosiale problemer her, og det er et meget belastet område, forteller hun.

Hva hvis du bare ved hjelp av et ID-kort kan få tilgang til biblioteket etter bibliotekarenes arbeidstid? Det vil innbyggerne i Oslo få prøve til høsten, da to biblioteker skal forsøke selvbetjent åpningstid. I Oslo skal dette kalles «meråpent bibliotek». Og noe av inspirasjonen kommer blant annet fra København, som kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) besøkte tidligere denne måneden.

- Det handler om å ha tillit til at borgerne passer på bygninger som egentlig er deres, sier Signe Jarvad, kultursjef i Valby i utkanten av København.

Hun står i stekende solskinn foran biblioteket som er plassert i et av stedets eldste hus. Rosebusken dekker slutten av ordet bibliotek, men det hindrer ikke den jevne pågangen av folk som trekker sine «sundhedskort» i en kortleser og åpner døren til biblioteket.

Valby var et av bibliotekene i København som var først ute med selvbetjente åpningstider, da folk må låse seg inn med sitt sundhedskort, altså et ID-kort, og må klare seg uten bibliotekarhjelp. Da prøvde man med utvidede åpningstider slik at folk hadde tilgang til biblioteket mellom åtte om morgenen og ti på kvelden.

- Vi tenkte først at vi skulle ha en vakt som skulle sørge for at biblioteket ble skikkelig stengt på kvelden. Vi opplevde hvordan unge mennesker som brukte biblioteket reagerte på at vakten kom da de var sammen i biblioteket. De gikk inn igjen for å utfordre ham, da han forsøkte å få dem til å gå, forteller Jarvad.

Men da de så på overvåkingsopptakene fra da de ikke hadde vakt, så oppdaget de at folk forlot lokalet av seg selv.

- Hvem vil vel bli sittende inni et bibliotek når lyset slår seg av og alarmen er satt på? Vi måtte spørre oss selv hva det at vi hadde ansatt en vakt var et uttrykk for. Var det tillit? Vi valgte å fjerne vakten, sier Jarvad.

Det har nemlig gått fint etter at de lot være å ha annet vakthold enn kamera.

- Nå ser vi at de utfordringer vi har med uro også er utfordringer vi har med bemanning, sier Jarvad.

I mars i år innførte Valby bibliotek et nytt forsøk: Nemlig å ha åpent fra sju om morgenen til midnatt, med bemanning fra klokken 10 til 19. Også det har fungert, forteller kultursjefen.

- Vi må forholde oss til omverdenen og hvilken hverdag folk har. Da må bibliotekene være mer fleksible. I København har vi opplevd 10 prosent stigning i bibliotekbesøk siden vi innførte selvbetjente bibliotek. Det er tydelig at det dekker et behov som har vært der, sier hun.

Ungene er høyt og lavt i kjelleren på Valby bibliotek. Noen leser, noen leker med sjørøverskip, mens en gjeng sitter i en sofa med læreren og leser bok.

Opp fra trappa kommer Line Olsen med sin lille datter Ellen. Hun plasserer datteren i barnevogna og legger en bunke bøker i nettet foran på kurven.

- Jeg bruker vel biblioteket gjennomsnittlig én gang i måneden. Man kjøper jo ikke alle disse bøkene, sier hun og peker ned på bunken med bildebøker, som trolig vil bli raskt utforsket av datteren.

- Jeg elsker bibliotek. Det er et sted der jeg kan spørre om tips til bøker, og det er særlig bra når det gjelder barnebøker. Jeg liker best når biblioteket er betjent. Det er mer levende og mer mennesker, sier hun, før hun kjører barnevogna inn i den lille heisen som tar dem begge ned til utgangen.

Folkebibliotekene er i endring i hele Skandinavia. For kort tid siden publiserte Kungliga Bibliotek i Sverige sin bibliotekstatistikk som viser at antallet folkebiblioteksfilialer er blitt 18 færre det siste året. Siden 2009 er 92 folkebiblioteksfilialer blitt stengt. Samtidig er det flere ubemannede utlånssteder der lån ikke registreres.

Tall fra Statistikbanken i Danmark viser at antall årsverk innen folkebibliotekene i hovedstadsområdet har gått ned fra 1.700 til 1.481 fra 2009 til 2012. Samtidig har antall åpningstimer hver uke økt fra om lag 4.000 til nærmere 6.000 i samme tidsrom.

Biblioteket ved Islands brygge i sentrum av København var et av de første som prøvde ut selvbetjent åpningstid. Dette var i februar 2012.

- Vi forestilte oss de frykteligste ting, ler bibliotekar Sonja Karlsen.

Hun har jobbet ved biblioteket lenge. Hvor lenge, er en statshemmelighet, spøker hun.

- Da vi skulle begynne med dette, tenkte vi «hva nå?». Men det ble gjort til skamme. Folk virker fornøyde, og de føler de får noe igjen når de kan hente bøker i et større tidsrom, sier hun.

Aktiviteten på dagtid på Islands brygges bibliotek består mye i at folk går inn, henter bøker, skanner dem inn selv, og går ut igjen. Frederik Nilsen er student og har tatt turen til biblioteket før den bemannede åpningstiden starter klokken 13.

- Jeg bruker mest biblioteket til å låne bøker som bestilles fra andre steder, sier han.

Klokken 13 hver dag setter en bibliotekar seg i skranken og gjør seg klar til å hjelpe dem som trenger det.

- Det er stadig bruk for oss, forteller Sonja Karlsen.

Men jobben hennes har endret seg, mener hun.

- Det er ikke bare på grunn av dette med selvbetjening, men også på grunn av digitaliseringen. Jeg driver mer med EDB (elektronisk databehandling journ.anm.) og det er mer fjernlån enn før. Det tar mye tid når folk kan bestille fra alle bibliotek, sier hun.

- Vi får stadig vite at folk ikke vil ha helt ubemannede bibliotek. Folk vil at det skal være bibliotekarer med kompetanse der, skyter biblioteksjef Rasmus Walsøe Gyldenkærne inn.

For utenfor København finnes rene selvbetjente utlånssteder for bøker. Der er det ingen bibliotekar.

- Det positive med de helt ubetjente stedene er i det minste at filialene blir der de er, og at folk fortsatt har tilgang på bøker der de bor. Dårlig infrastruktur gjør at det kan være tungvint å komme seg til nærmeste sted som har bibliotek, sier Karlsen.

I andre etasje i Blågården bibliotek er det lite som minner om de røffe typene utenfor. Her er et rom med rosa frynsegardiner og sukkersøtt inventar, her er et slags lekehjul med bamser i, en trapp man kan gå, krabbe eller krype opp eller ned, og her er masse barnebøker.

Lille Thit Woetman, som er oppkalt etter den danske forfatteren Thit Jensen, prøver å få moren til å få plass i lekehjulet sammen med henne, mens hun sjonglerer en liten and og en vesentlig mye større and. Koseslangen avviste hun kontant.

- Jeg er her ofte sammen med datteren min. Kanskje to ganger i måneden. Det er fint å kunne låne bøker og leke her, sier Julia Woetmann.

Det er en blanding av unge og voksne mennesker i Blågården bibliotek. Faktisk flere ungdommer enn det har vært å skimte samme dag i de to andre bibliotekene.

Venninnene på torget i Blågården bruker mye av tida si i området til å shoppe.

- Det er mye butikker i gatene rundt her, og så pleier vi å sette oss ned her for å slappe av, sier Sarah Stærke-Balling.

De har ikke fått med seg at biblioteket i området skal begynne med utvidede åpningstider og selvbetjening.

- Vi bruker biblioteket ganske mye faktisk. Vi kan være der etter skolen og være med venner, sier Selma Meyer.

- Vår beliggenhet gjør at det er mange unge mennesker rundt her. Gjennomsnittsalderen for dem som låner bøker her er 35 år, forteller Rikke Skram-Skuldbøl.

Hun forteller at det ligger mye arbeid bak Blågården bibliotek slik at det nå skal framstå som åpent for alle, mellom åtte om morgenen og ti om kvelden. Hun tror ikke de vil følge de andre bibliotekene som forsøker seg med åpningstider fram til midnatt.

- Da tror jeg vi ville tiltrukket oss mer festing. Det er også mange hjemløse som besøker biblioteket, og som sitter og sover her. Jeg frykter at de også vil gjøre det når personalet ikke er her, men vi må se hva som skjer og handle dersom det skjer. Vi må ikke lage for mange regler før vi faktisk ser hvordan det går. Selvbetjente bibliotek er basert på tillit, og at folk faktisk eier bibliotekene gjennom at de betaler skatt, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen