LO-leder Roar Flåthen, statsminister Jens Stoltenberg og ladsmoder Gro Harlem Brundtland.

Er festen snart slutt?

Ap feirer bursdag samtidig som Jens Stoltenberg kan være på vei inn i sin siste høst som statsminister. Men er Ap-festen virkelig snart slutt? Eller er det fortsatt mer kake igjen?

21. august 1887: En liten gruppe menn samles i et unnselig, hvitt lite trehus like utenfor Arendal for å stifte noe de har tenkt å kalle «Det forenede norske Arbeiderparti». De har for så vidt vyer, men ingen penger, og forsamlingslokalet har de fått låne av Ormetjern Godtemplarlag. Til sin første formann velger de nærmest på slump en for lengst glemt herre ved navn Anders Andersen, en mann der snurrebartene antakelig er det mest imponerende ved ham. I sin samtid blir han beskrevet som «en traust og stillferdig kar» fra Hønefoss, som riktignok er «oppglødd av sosialismens sak». Det lille partiet gikk også ganske stille i dørene de første tiårene av sin eksistens, og fikk ikke utrettet stort. Men de 29 delegatene i det lille hvite trehuset utenfor Arendal skulle bare ha visst hva de satte i gang.

 

21. august 2012: Bordene er dekket til stor bursdagsfest på Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. Det mektige regjeringspartiet som nå bare kalles «Arbeiderpartiet», har styrt landet de siste sju årene med flertall sammen med SV og Sp. Nå skal de feire de seg selv og sine 125 år i norsk politikk med saftig og søt marsipankake til alle de hundretalls gjestene. Pressebenken er fullsatt, og midt i lokalet ser vi at både tidligere og nåværende regjeringsmedlemmer finner hverandre: Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland prater og ler med nåværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og nåværende statsminister Jens Stoltenberg, flankert av ministerveteranene Grete Faremo og Sigbjørn Johnsen. Der kommer også ministrene Lisbeth Berg-Hansen og Anne-Grete Strøm-Erichsen for å hilse på, og hele tida i bakgrunnen: Samordningsminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersens buldrende latter.

 

Når alle har fått satt seg, flimrer partiets mange politiske bragder gjennom 125 år forbi på storskjerm, akkompagnert av finansminister Sigbjørn Johnsens fortsatt like avvæpnende hedmarksrøst: «Men fysst må vi telbarsatt tell en helt annen virkelighet. Vi må tilbake til slutten av 1800-tallet, da befolkningen vaks og nøden var stor. ...», sier han, og der skimter vi plutselig det lille hvite trehuset i Arendal på storskjermen. Finansminister Sigbjørn forteller videre: «21. august 1887 vart Det norske Arbeiderparti stiftet i Arendal, som lændets fysste politiske parti for arbesfolk som ønsket seg bedre kår. To av de viktigste sakene på dagsordenen var alminnelig stemmerett for kvinner og menn, og kampen for åttetimers normalarbeidsdag...».

 

Så går det slag i slag for både Sigbjørn og partiet. 1903: Første stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. 1913: Stemmerett for kvinner. 1919: Stortinget vedtar 48 timers «arbeidsviku». 1935: Arbeiderpartiet danner sin første langvarige regjering med statsminister Johan Nygaardsvold i spissen, som blir en drivende kraft bak innføringen av alderstrygd og arbeidsledighetstrygd. Så fikk arbeiderne rett til 9 dagers ferie...unga fikk vaksiner...studenter fikk «pæeng» gjennom Lånekassa.... Og så kom sjukelønnsordninga, likestillingsloven, loven om selvbestemt abort og i 1981 vart Gro jammen Norges fysste kvinnelige statsminister! På slutten blir det litt munterhet når det virker som om internett og e-post også er Arbeiderpartiets stolte fortjeneste.

 

Bursdagsgjestene koser seg over de gamle bragdene, spiser marsipankake, klapper voldsomt for den gamle landsmoderen Gro når hun viser seg på talerstolen, og ler godt av Ingrid Bjørnovs uærbødige, musikalske hyllest til 125-åringen. (Spesielt når hun antyder at det antakelig har vært mer enn én LO-pamp som i sin tid har kløpet Gro i rumpa). Men under det glade festhumøret i Folkets Hus ligger det tunge alvoret, og kanskje også en snikende, ubehagelig følelse av at en epoke er på hell. Statsminister Jens Stoltenberg befinner seg midt i mellom 22. juli-kommisjonens knusende rapport og neste ukes viktige redegjørelse i Stortinget. Det videre politiske spillet rundt denne redegjørelsen er det ingen som kan forutsi utfallet av. Det tidligere så styringsdyktige Arbeiderpartiet er i krise fordi de sitter med ansvaret for beredskapen som sviktet så fatalt 22. juli 2011, og ropene om at regjeringen må gå er der, selv om ingen for alvor tror at det vil skje. Ap-toppene blir kraftig kritisert for å ansette sine egne venner i viktige stillinger, og omtrent samtidig med festen i Folkets Hus, kommer meningsmålinger som slår fast at hadde det vært valg i dag, ville Høyre og Frp få flertall alene. Akkurat nå virker det lite sannsynlig at Ap vil klare å bli gjenvalgt som regjeringsparti i 2013, spesielt ikke hvis SV og Sp gjør det like dårlig som nå. Ja, kanskje den rødgrønne regjeringsfesten som startet i 2005, snart er over? Kanskje Jens Stoltenberg er på vei inn i sin aller siste høst som statsminister?

 

AUFs leder Eskil Pedersen gjør hva han kan for å piffe opp stemningen. Fra talerstolen overrekker han en sjekk til bursdagsbarnet, som kan «innløses i en valgseier i 2013». «Vi tar Norge videre» står det også seierssikkert på en plakat foran på scenen. Men tror de på det selv?

- Vi vet at det kommer til å kreve mye av oss i 2013, sier statsminister Jens Stoltenberg fra talerstolen.

- Men vi har en historie og en erfaring som viser at vi evner å mobilisere, at vi evner å ta arven videre, den som handler om å gjøre hverdagen bedre, og å omsette rettferdighet og fellesskap i praktisk politikk. At vi evner å forene visjoner og virkelighet, og sette handlekraft bak det. Det har vi vist siden 2005, og det skal vi vise også etter valgseieren i 2013!

 

Øredøvende applaus i bursdagsselskapet etter dette. Men statsminister Jens Stoltenberg virker litt matt etterpå, når Dagsavisen spør om hva han syns om timingen for ukas bursdagsfeiring.

- Først og fremst har det vært en flott feiring, sier statsministeren i en formell tone.

- Det har vært god stemning, flotte taler og folk har satt pris på at vi har stoppet opp midt i hverdagen og markert våre 125 år. Så er Arbeiderpartiet vant til å ta ansvar også for vanskelige saker. Nå tar regjeringen ansvar for å gjøre noe med det vi så sviktet i beredskapen. Jeg har sagt at jeg har ansvar, både for det som fungerte og det som ikke fungerte. Første skrittet var jo å be om å få alle fakta på bordet. Nå har vi fått den rapporten vi ba om, og nå bruker vi den kunnskapen til å gjennomføre endringer slik at vi får rustet opp beredskapen i Norge.

- Så det går fint an å kombinere bursdagsfeiring og forberedelser til redegjørelsen i Stortinget?

- Det er fullt mulig å feire et jubileum, og samtidig ta ansvaret for vanskelige saker. Det har Arbeiderpartiet gjort før!

Og landsmoder Gro kan ikke begripe at ikke Ap skulle kunne greie å feire bursdag samtidig som de har problemer etter 22. juli-kommisjonens rapport.

- Jeg for min del greier fint å ha to tanker i hodet samtidig. Av og til flere og, sier hun til Dagsavisen.

- Men Ap er midt oppe i en veldig vanskelig periode? Som kommer på toppen av det tunge året i fjor?

- 22. juli har preget oss alle, meg også, jeg sto jo midt opp i det. Det var et angrep på Arbeiderpartiet og AUF og de verdiene vi sto for. Det er de verdiene vi markerer nå, når vi fyller 125 år. De verdiene, visjonene og den kraften vi har lagt inn for å bedre retningen i dette samfunnet, det er noe vi kan være stolte av! sier den tidligere partilederen med ettertrykk.

- Nå er jeg helt enig med statsministeren i det at han med støtte fra Stortinget tok det initiativet, og ba om en kritisk og åpen gransking. Fasiten kom med rapporten, og nå er det viktig at den tas alvorlig av alle i Stortinget, også de som var regjeringspartier for få år siden. Dette er et felles ansvar vi har: vi må styrke vår beredskap. Og dette er noe man fint kan gjøre samtidig som man feirer et 125-årsjubileum, sier Gro bestemt.

 

Timingen i forhold til 125-årsjubileet kunne nok ha vært bedre, sier historiker og Ap-kjenner Hans Olav Lahlum, som også var innom bursdagsselskapet i Folkets Hus denne uka.

- Disse 22. juli-sakene skulle man sikkert veldig gjerne vært foruten, sier Lahlum.

- Det er for tidlig å si noe om utfallet av dem, men jeg har ingen stor tro på at de isolert sett vil føre til noe stort skifte i partiet.

- Hvordan har bursdagsbarnet det akkurat nå, egentlig?

- Man kan godt si at situasjonen for bursdagsbarnet akkurat nå er god, i den forstand at Arbeiderpartiet sitter i regjering som det største regjeringspartiet, med stor gjennomslagskraft og et trygt flertall bak seg helt fram til valget neste år. Partiet ligger heller ikke historisk veldig lavt på meningsmålingene. Men, man går inn i et valgår man ikke aner utfallet av, og Høyre er i ferd med å true Aps posisjon som landets største parti. Regjeringen er i klart mindretall på målingene akkurat nå, og de er inne i en kortsiktig krise med situasjonen etter 22. juli-rapporten, Helst vil jeg ikke bruke ordet «krise», men heller si at partiet er i en veldig presset situasjon, mener Lahlum, som bedre enn de fleste vet at Aps 125-årige historie har vært dramatisk og full av opp- og nedturer. Det har vært kriser og dårlige valgår, maktkamper og splittelser, men også glans­perioder og overveldende valgseiere, som da Ap i 1957 fikk hele 48,3 prosent av stemmene ved valget. Lahlum mener selve storhetstiden var i perioden 1945 til 1965. Det var i 1945 Ap fikk rent flertall i Stortinget og Einar Gerhardsen dannet sin andre regjering. Siden styrte Ap Norge i 20 år, bare avbrutt av en måned med borgerlig regjering i 1963. Det var da Gerhardsen-regjeringen måtte gå av på Kings Bay-saken, som også var et spørsmål om regjeringens ansvar for svikt i beredskapen.

- Den tyngste dagen i Arbeiderpartiets historie var nok 22. juli 2011. Men hvis vi ser bort fra denne tragedien, og selvsagt 2. verdenskrig, så vil jeg peke på tre av Aps kanskje tøffeste perioder. 1920-tallet var en veldig krevende på grunn partisplittelsene og den interne uroen om forholdet til Komintern. Krevende var også perioden etter nederlaget i EF-valget i 1972 og det store valgnederlaget i 1973, og så kommer det en vanskelig periode som begynner i det Gro går av som statsminister i 1996. I 2001 kommer et historisk dårlig valgresultat, samtidig som det pågikkk en lederstrid mellom Jagland- og Stoltenberg-fløyene. Det tror jeg må være en av de alvorligste krisene Ap har hatt, mener Lahlum.

- Stoltenbergs store prestasjon er at han fant veien ut av denne krisen, og greide å komme tilbake i regjering i 2005, sier Lahlum, som mener det er her Aps store styrke ligger: En «velutviklet evne» til å komme opp med ledere tilpasset sin tid.

- Gerhardsen var helt riktig mann i 1945, Gro var som første kvinnelige statsminister helt tidsriktig på 1980-tallet, mens Stoltenberg selv var med på å skape krisen i 2001, samtidig som han greide å bli partiets redningsmann etterpå. Sammenlignet med andre partier har Ap truffet ganske godt på ledervalgene sine, sier Lahlum.

- I 2001 fikk man altså 24 prosent av stemmene, nå ligger Ap rundt 30 prosent. De ligger ikke urovekkende lavt på meningsmålingene nå, men det er jo klart borgerlig flertall i øyeblikket. Ap får en veldig kritisk test i valgåret 2013.

 

Og tolker vi valgforsker Anders Todal Jenssen riktig, tror han det kan bli meget vanskelig for Ap å bli gjenvalgt i 2013. Men han syns ikke det burde legge noen demper på bursdagsfeiringen.

- Man må jo feire bursdag når man har en halvrund dag, og Ap har absolutt god grunn til å feire sin historie. De har sittet i regjering i store deler av det selvstendige Norges historie, så dette er jo en suksesshistorie, mener Jenssen.

- Så spørs det da, om framtida ser like rosenrød ut. De har jo statistikken mot seg. Den sier at det er stor sannsynlighet for at opposisjonen kommer til å overta etter neste valg. To av tre regjeringer faller jo ved valg i Europa nå, og det er mer unntaket enn regelen at en regjering greier å bli gjenvalgt. At Stoltenberg greide det siste er «mot normalt», og skyldtes finanskrisen. Ryktene forteller om en ikke ubetydelig «trafikk» av folk i regjeringsapparatet som allerede ser etter jobber utenfor politikken, sier Jenssen.

- Jeg tror at selv i Aps egne rekker regner mange med at de vil miste regjeringsmakten i 2013. De tør ikke gamble på gjenvalg, sier Jenssen, som likevel ikke vil spå om framtida for Arbeiderpartiet.

Han ler litt når han bli minnet på enkelte politiske kommentatorers spådommer om at den store «ørnen blant partiene» kanskje kan ende opp som en liten, pjuskete spurv. Som Venstre, altså.

- Den tida er i alle fall forbi at Ap kunne regne med at folk stemte på dem nesten uansett hva som skjedde. Ap har gått fra å være et masseparti for arbeidere, til et parti med diffus sosial basis som appellerer til store velgergrupper på grunn av holdninger og verdier. Ved hvert valg må de vinne hver eneste velger på nytt. Det gamle, grå, betongaktige Arbeiderpartiet kan ikke bare si at de først og fremst vil styre, styre, styre. De må skape entusiasme for nye prosjekter. Det nytter ikke å peke på gamle bragder og sin historiske rolle. Du må komme deg videre, skal du nå framtidas lyse mål, sier Jenssen, uvanlig poetisk til valgforsker å være.

 

Tilbake i bursdagsselskapet i Folkets Hus står plakaten der fortsatt: «Vi tar Norge videre». Det kan være hans siste høst i regjering, men enn så lenge er er Jens Stoltenberg statsminister. På talerstolen prøver han å sette mot i bursdagsbarnet:

- Både i 1973 og i 2001 var det slik at det ble skrevet og sagt at «nå er Arbeiderpartiets tid over». Jeg husker jeg holdt en tale til landsstyret, der jeg sa: «Det står ikke skrevet noe sted at ikke Arbeiderpartiet skal lide samme skjebne som Venstre». Vi kan ikke tro at fordi vi har vært store, så skal vi være det i all framtid. Det som imponerer meg med Arbeiderpartiet, både etter valgnederlagene i 1973 og 2001, er at vi greide å reise oss igjen. Og det gjorde vi fordi vi greide å fornye oss! sier Stoltenberg.

 

Så er festen over. Bursdagsgjestene er i ferd med å forlate Folkets Hus på Youngstorget, som ikke engang var bygd da de 29 delegatene i 1887 satt i et lite, hvitt trehus utenfor Arendal og vedtok å stifte et nytt parti. De gutta hadde nok vært imponert over all festivitasen i Folkets Hus, med marsipankake og det hele. Ja, er det forresten kake igjen? Eller må vi til Høyres Hus for å finne mer?

hanne.mauno@dagsavisen.no