Helg

Endelig hjemme

Etter 21 år i Norge har eksilradioen Democratic Voice of Burma flyttet hjem. Målet: Å bli som norske TV 2.

YANGON (Dagsavisen): I fjerde etasje i et hvitmalt murbygg utenfor Yangon sentrum er det klart for dagens nyhetsmøte. Klokken er litt over ti og det lille rommet er fylt opp av et par dusin reportere, noen fortsatt morgentrøtte, andre i ivrig debatt med nyhetssjef Than Win Htut. En mannlig reporter har tatt med seg babyen for å vise fram for kollegene. Et par yngre journalister kommer for seint. Øverst på lista står dagens saker: Krav om lavere skatter på bil og deregulering av reglene for alkoholimport.

Det er som et morgenmøte i en hvilken som helst avisredaksjon hvor som helst i verden. Men for nestleder Khin Maung Win er det fortsatt noe uvirkelig over de daglige debattene i fjerde etasje.

Savner Norge

Fram til i november i fjor bodde og jobbet Khin Maung Win i Norge, nærmere bestemt på Wessels plass i Oslo. Siden 1992 har den burmesiske eksilradioen Democratic Voice of Burma sendt radioprogrammer fra Norges hovedstad til hjemlandet, som fram til nylig ble styrt av et autoritært militærregime.

I fjor vendte mediegruppa hjem igjen, til en pågående fredsprosess og overgang til demokrati, etter nesten 50 års strengt militærdiktatur.

Khin Maung Win har skiftet fra vestlige klær til en elegant rød lunghi, et tradisjonelt skjørtliknende plagg som brukes av både menn og kvinner. Ute er det kvelende varmt. Internett kommer og går. Lyden fra den uforutsigbare Yangon-trafikken er konstant.

- Jeg savner Norge. Men det er dette jeg har kjempet for hele livet. Sånn sett er det godt å være hjemme igjen, sier Khin Maung Win til Dagsavisen.

Win har tynne briller, et seriøst og oppvakt blikk og et lite smil som sitter løst. Han har bodd 12 av sine 47 år i Norge, og hans burmesiske datter og kone bor fortsatt i Oslo. Det er klart han lengter tilbake nå og da.

Vanskelig ny rolle

Mens militærdiktaturet sensurerte hardt og sendte utallige journalister i fengsel, holdt stemmen fra nord fanen høyt i 21 år. Democratic Voice of Burma har holdt burmesere informert om frihetshelten Aung San Suu Kyi, om siste nytt fra revolusjonære grupper og nyheter befolkningen ikke fikk noe annet sted. Mediegruppa omtales med dyp respekt av burmesere flest. 17 av avisas rundt 40 reportere er tidligere blitt fengslet for sitt arbeid under diktaturet.

I dag forsøker den tidligere revolusjonære stemmen å finne sin plass i et voksende kommersielt mediemarked og et gryende demokrati. Det er ikke alltid like enkelt. Mange av journalistene her har jobbet under tøffere forhold enn de fleste, men har aldri før jobbet i et demokratisk samfunn med ytringsfrihet og rom for debatt. Å ta en telefon til myndighetene for tilsvar, er noe ledelsen stadig må minne dem på.

Det er fortsatt myndighetene som eier og kontrollerer alle de største avisene. De har delt ut to private TV-lisenser siden landet så smått begynte å åpne opp i 2010. For å beholde lisensen, driver de private selskapene en effektiv selvsensur, sier Win.

- Kan snu

At Democratic Voice of Burma (DVB) har flyttet hjem, betyr ikke at de stoler blindt på myndighetenes nye toner. Journalistikken blir nå laget på bakken i Myanmar, men senderne er fortsatt trygt plassert i nabolandet Thailand, og programmene blir sendt via satellitt derfra. På den måten omgår DVB burmesiske medie-lover, og har en fot trygt plassert på utsiden. Det er dyrt og teknisk utfordrende, men tilliten til myndighetene er fortsatt lav.

- Veldig mye positivt har skjedd, ting som for to år siden ville vært utenkelige. Det betyr ikke at den positive utviklingen ikke kan snu, sier Win.

Åpner opp

Selv intervjuet Khin Maung Win Myanmars president U Thein Sein i mars i fjor, da presidenten besøkte Norge. Møtet var overraskende for begge parter.

- Vi var redde for hverandre inntil for kort tid siden. Det var en underlig opplevelse, men veldig oppmuntrende, sier Win om sitt TV-intervju med presidenten.

Det var i 2011 at verdens til nå lengstvarende militærdiktatur sakte åpnet for demokratisk reform. I dag er 25 prosent av parlamentssetene fortsatt reservert militæret, mens resten ble vunnet i det som ble betegnet som frie og rettferdige valg i 2012. Myanmars virkelig store test blir neste år, da landets andre parlamentsvalg skal holdes. Frihetsikonet og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi vil stille til valg som president, men ifølge landets gamle grunnlov har hun ikke lov, så lenge sønnene hennes har utenlandsk pass. Myanmar står midt i en rekke vanskelige overganger: Fra sentralstyrt til markedsøkonomi, fra militært til sivilt styre og fra et autoritært diktatur til et åpent demokrati. Det er en skjør prosess der ingen tør ta framskritt for gitt.

Arbeidet har likevel gått overraskende lett, sier Win. Ingen journalister er blitt arrestert eller hindret i å gjøre jobben sin, og den tidligere revolusjonære radiostasjonen har stort sett fått jobbe i fred.

- De har latt oss vende hjem, og har ikke gjort noen forsøk på å stoppe oss i arbeidet. Så langt, sier Win og tar et lite forbehold.

Norske arbeidsforhold

Mediegruppa har i dag rundt 50 ansatte i Myanmar. Sju av kanalens 13 medarbeidere i Norge valgte å bli igjen i nord, noen i frykt for myndighetene i Myanmar, andre på grunn av familieforhold.

Kihn Maung Win savner ikke kulda, men han savner de liberale demokratiske verdiene. Åpenheten, debatten, arbeidslivet. Etter 21 år i Norge, er norske verdier blitt en del av Voice of Burmas idealer.

- Vi lærte om balansen mellom fritid og jobb, og hvor viktig det er å ha en lønn en kan leve av. Derfor tjener våre journalister langt bedre enn andre journalister i Myanmar, sier Win.

Sammenlignet med lønningene i Norge, har de som flyttet hjem likevel tatt enorme lønnskutt: En gjennomsnittslønn i DVB er 350 dollar, rundt 2.100 kroner i måneden. Det er tre ganger mer enn andre medieorganisasjoner, som sjelden betaler mer enn 7-800 kroner i måneden.

Win er stolt av det han kaller norske arbeidsforhold i et av verdens fattigste land: 40 timers arbeidsuke, fri i helgene, fire ukers betalt ferie og tre måneders betalt foreldrepermisjon er nesten uhørt blant burmesiske bedrifter.

Utfordringene er mange i det nye demokratiet. Presseetikk, uforutsigbarhet og lukkede fora, er noen av dem. Men i likhet med medieorganisasjoner verden over, står økonomiske bekymringer høyt på lista. Democratic Voice of Burma ble startet med støtte fra det norske utenriksdepartementet, som har finansiert eksilkanalen i en årrekke. Men i likhet med en rekke internasjonale donorer, er Norge i ferd med å fase ut støtten. Mediegruppa er nødt til å tjene sine egne penger. Khin Maung Win vender tilbake til Norge for inspirasjon.

- Vi må bli som TV 2, det er målet. De har seriøse nyheter kombinert med smart underholdning som de tjener penger på. Vi må gjøre som dem, sier Win.

Voice of Burma har en høy status som nyhetsleverandør. Underholdning er det verre med, men de jobber med saken.

- Derfor er TV 2 vår ledestjerne. De klarer å kombinere seriøse nyheter og underholdning, sier Win.

Ser mot 2015

Hovedsakene på nyhetstavla denne morgenen i begynnelsen av januar, handler nesten alle om økonomiske spørsmål. Myndighetene skal liberalisere de til nå strenge reglene for import av alkohol. Skattene på importerte biler er så høye at ingen har råd til å kjøpe dem. Bilforhandlerne har fulle butikker og lave salgstall. En nyhetsredaktør må møte i retten anklaget for ærekrenkelser.

Ytringsfriheten i det unge demokratiet settes på prøve hver eneste dag. Verken posisjon eller opposisjonspartiene er vant til en uavhengig presse, forteller Khin Win.

- Alle blir sure hvis vi ikke sender nøyaktig hva de hadde tenkt seg. Opposisjonen blir rasende hver gang vi lar myndighetene komme til orde. De tror at fordi vi har vært i opposisjon så lenge, må vi automatisk ta deres side.

Kjør debatt!

Det var verre før, men på mange måter enklere. Før var alle revolusjonære. Det var militæret mot resten, en oversiktlig situasjon av svart og hvitt, forklarer Win. I dag er spillet endret.

- Vi har gått fra å være revolusjonære til å fremme mangfold. Men ikke alle har en klar formening om hva mangfold og demokrati faktisk innebærer.

En av mediegruppas store satsinger er nettopp TV-showet «Debate». Her diskuterer de utdanningsspørsmål, helsetilbud, gamle synder og nye utfordringer. I 5. etasje gjør debattredaksjonen seg klar til neste ukes program om religion: «Pagode (Buddhistisk hellig bygg, journ. anm.) vs. staten». Religion er en så integrert del av staten at mange sliter med å forstå selve premisset med debatten, forteller programansvarlig Than Win Htut.

I et tidligere debattprogram fikk en general direkte spørsmål fra salen om han ville si unnskyld til folket for de mange militæret drepte under opprøret i 1988. Den rasende generalen hadde aldri måttet svare på noens spørsmål før, og snudde rasende ryggen til publikum. Han ble stående slik resten av programmet, forteller Than Win Htut, med et stort smil.

- Vi jobber alle med å tilpasse oss dette nye landskapet, sier han.

Med endret landskap, følger også endret navn. Debatten om rett navn, Myanmar eller Burma, er ennå ikke over.

Det var Burmas militære ledere som endret navnet til Myanmar etter å ha slått brutalt ned på et demokratisk opprør i 1988, og siden da har Burma vært navnet alle som støtter demokrati og frihet i landet har kalt det. Democratic Voice of Burma har offisielt byttet navn til DVB Mediagroup.

- Men hva med landet, hva skal vi kalle det?

Win smiler.

- For meg vil det alltid være Burma.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen