Overfølsom, bitch eller bare drama queen? Maria Moen har fått tilbakemeldinger fra folk som tror hun spiller skuespill på TV fordi de ikke er vant til å se noen være så sint.
– Jeg har måttet lære meg å vise sinne, sier hun når Dagsavisen ringer.
Maria Moen Nordli bør være godt kjent for mange. Fjorårets mest omtalte «Paradise Hotel»-deltaker er ikke redd for å vise følelser. Nå er hun med i kokkerealityprogrammet «Camp Kulinaris» på TV 3 og har allerede sørget for at det går en kule varmt blant grytene på kjøkkenet.
Les også: Skriker du? Gråter du? Dette mener ekspertene om sinnet vårt (+)
Forbudt følelse
I følge psykologene er det å vise at man føler seg sint nærmest blitt tabu. Det handler om tap av kontroll, og det er ikke innafor. Ikke minst merker man det om man prøver å få folk til å fortelle om sitt eget sinne, til tross for at det er en helt naturlig del av vårt følelsesregister.
– Det er et viktig for meg å tørre å være sint, og gi meg lov til å kjenne på de følelsene også. Å være sint er også en del av å være menneske. Det handler om psykisk helse også, om man undertrykker følelser enten de er positive eller negative så er det ikke godt for deg i lengden, sier Maria. Alle som har kommet i nærkontakt med fyrverkeriet fra Asker har fått merke at det ikke går stille for seg, verken når hun er sint eller glad. På «Paradise Hotel» var hun den heite drama-dama som både fjetret og forarget publikum og de andre deltakerne med hyppige gledes- og sinneutbrudd, og gråt.
– Det er noe jeg har måttet lære meg. Jeg var 22 år gammel før jeg torde å vise sinne over ting som gjorde meg vondt. over ting som gjorde meg vondt. Fram til det hadde jeg vært opptatt av å være flink pike. Hun blide, glade jenta som aldri ble sint for noe. Men det er håpløst i lengden, før eller senere blir du jo sint og da er det viktig å få utløp for følelsene sine. Så jeg måtte lære meg å tillate meg å bli sint, for på en måte å akseptere at det er lov å ha negative følelser også.
– Er det ekstra tabubelagt å være sinna dame?
– Ja, da er du en sinna drage, heks, bitch. Det flink pike-syndromet forteller oss jo at vi skal være lette og greie å ha med å gjøre, og da kan man ofte glemme seg selv og egne følelser. Men, å sitte og finne seg i dårlig behandling enten det er drittslenging, mobbing, netthets eller utfrysing gjør at du bygger deg opp et lager med vonde følelser innvendig og det er jo ikke bra.
Ronny Pøbel: Barndommen gjorde ham sint
At hun våger å ta så stor plass med følelsene sine har ikke vært helt uproblematisk for Asker-jenta. Hun har stått i en shit-storm av tilbakemeldinger etter Paradise-deltakelsen med beskyldninger om at hun er oppmerksomhetssyk og bare spiller for galleriet.
– Folk tror det er skuespill, at jeg bare faker. De er rett og slett ikke vant til å se noen være så åpenlyst sint eller lei seg. Men ærlig talt, om jeg bare hadde spilt et skuespill så tror jeg at jeg hadde spilt en annen rolle enn «THE drama queen of the season». Det er noen, spesielt i realitybransjen, som syns det er kult å være sint på TV, lage litt drama for å få noe til å skje. Men jeg vil helst unngå situasjoner der jeg blir forbannet, for det er jo ikke noe godt å være så sinna eller lei seg.
Hva skal du se?: De beste seriene på HBO Nordic
Trigges av urettferdighet
For Maria ble «Paradise Hotel» på mange måter et lynkurs i konflikthåndtering. Nå er hun blitt 28 år og vet godt hva som skal til for å fyre seg opp.
– Det er alltid en grunn, jeg er ikke en sånn person som bare våkner sinna helt ut av det blå. Men, jeg er et følelsesmenneske, og går alltid rundt med følelsene utenpå kroppen.
– Hva trigger temperamentet ditt mest?
– Hvis jeg føler meg urettferdig behandlet. Eller latterliggjort. Om jeg gjør så godt jeg kan og har de beste intensjoner, men så går det galt, og blir tatt opp i verste mening. Åh, da blir jeg frustrert. Det var noe av det som gjorde meg sintest på «Paradise Hotel».
– Ett av de største triggerpunktene mine der inne var at jeg startet en romanse med en av de andre deltakerne. Og da han sto fram og proklamerte foran alle at han ikke hadde noen følelser og at det var null romantikk, da ble jeg sint. Ikke bare ble jeg avvist, jeg ble avvist foran alle og følte meg offentlig latterliggjort. Jeg tenkte ok, da går jeg videre. Men så fikk jeg folk mot meg for det også. Det føltes veldig urettferdig.
Se noe på TV?: De beste seriene på Netflix
Som å kaste opp
I en episode klikka hun i vinkel da en av de andre deltakerne kastet en gresshoppe på henne.
– Hvordan kjennes det for deg når du blir ordentlig forbannet?
– Det begynner å boble litt først, og deretter griper det meg i brystet og jeg kveles. Om jeg sier klart ifra og folk ikke aksepterer grensene mine, men bare gir blanke og forsetter å plage meg blir jeg ekstremt sint. Det skjedde en del på «Paradise Hotell». Å sitte og ta imot dritt da, det føles som at jeg svikter meg selv.
– Som den episoden med den gresshoppa ...
– Ja! Det hadde skjedd så mye kjipt den dagen og jeg var allerede veldig sint og opprørt. Det prøvde jeg å si ifra om. Men den personen som kastet insektet ga seg ikke og da smalt det. I sånne situasjoner kan jeg skrike og slenge med leppa. Jeg vil ikke si det går i svart, men jeg får så mye adrenalin at det blir som å kaste opp.
– Er du en sånn langsint person som bærer nag?
– Jeg er ikke langsint. Når jeg først har fått det ut tenker jeg at jeg har fått sagt det jeg trenger.
– Jeg blir heller aldri sint alene. Selvfølgelig er det dager da man er morratrøtt, har litt PMS eller bare er litt sulten – «hangry» som man kaller det – som gjør at jeg kan være litt gretten. Men jeg blir ikke sint. For at det skal skje må det minst en annen person til som pusher meg.
– Må man ta alle kamper?
– Det må man ikke. Men jeg syns heller ikke man behøver å sitte og ta imot all mulig dritt.
– Har du noe triks dersom du merker noen er ute etter å provosere deg?
– «Paradise Hotell» ble et slags lynkurs i konflikthåndtering, jeg lærte at om noen bare er ute etter å plage meg, så reiser jeg meg opp og går. Når du har vært med i et sånt program og vært selveste drama-dama, da har du fått nok for en god stund, smiler Maria Moen.
– Hvordan reagerer du når andre er sinte på deg?
– Hvis det er noen, spesielt menn, som blir skikkelig aggressive og begynner å skrike i ansiktet mitt får jeg angst. Da føler jeg meg utrygg. Men jeg er klar over at andre kan syns det er ubehagelig når jeg blir sint også. Om man prøver å ha en innfallsvinkel som går på at man ønsker å forstå den andre, så tror jeg man kan komme lenger enn om man besvarer sinne med sinne. Det siste er destruktivt.
Les også: «Funkygine» om koronatrøttheten: – Jeg er inne i en periode av gradvis forfall (+)
Vil gjerne snakke ut
Maria sier hun er «compulsively honest», åpen og en som gjerne vil snakke om ting.
– Skal man ha en trygg og sunn relasjon er det viktig å snakke om de tingene som er vanskelige også. men det er vanskelig om alle forsøk på en konstruktiv samtale tas kun som kritikk. Da blir jo jeg sint også. Synd, da kommer vi ikke videre.
– Jeg har vært i et forhold der vi aldri ble enige og begge var sta. Vi kranglet om de samme tingene hele tida.
– Har du gjort eller sagt mye du angrer på i sinne?
– Å ja. Når man får adrenalinrush blir man som en ildsprutende drage som bare vil skape så mye ødeleggelse som overhodet mulig. Da sier man ofte ting man angrer. Det har for eksempel hendt at jeg har sendt meldinger til folk før jeg har får roet meg ned. Dumt. Ord kan du ikke ta tilbake. Når jeg blir sint og lirer av meg saftige gloser så sier det mer om meg enn den jeg er sint på. Og så får jeg masse dårlig samvittighet etterpå.
– Hvorfor får du dårlig samvittighet?
– Å såre noen man er glad i sårer en selv også. I kampens hete er det vanskelig å være konstruktiv, men om du har eksplosive tendenser er det lurt å huske hva det gjør med selvfølelsen din også.
Stort sett er Maria Moen en blid og glad person som sier hun liker å spre glede og ha det gøy. Og jammen er ikke det noe som gjør andre forbannet.
– Jeg får mye dritt fordi jeg er blid og glad. også. Gudene vet hvor mange diagnoser jeg har fått i yodel-kommentarfelt på det der, ler hun.
– Folks undertrykte følelser kommer ut som slemme kommentarer. Da er det viktig å huske at den dritten du får fra folk handler mer om avsenderen enn om deg. Uansett så jeg naturlig optimist, og tenker at man skal ikke dømme folk etter deres verste øyeblikk heller.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.