Den fryktede sykdommen som nesten ble utryddet

Av Leni Aurora Brækhus, ABC Nyheter

På 1900-tallet var polio en av de mest fryktede sykdommene i Norge. Før det fantes vaksine mot sykdommen dukket det opp noen tilfeller av alvorlig polio hvert år, men innimellom kom det større utbrudd. Epidemiene oppsto gjerne om høsten.

– Det vi husker veldig godt var de store utbruddene som kom på begynnelsen av 1950-tallet, sier Hanne Nøkleby som er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI) og spesialist i barnesykdommer til ABC Nyheter.

– Polio var på den tiden sykdommen foreldre virkelig var redde for. Den rammet stort sett barn og ungdom, ganske enkelt fordi de hadde ikke vært smittet før og dermed ikke hadde immunitet, fortsetter hun.

Hanne Nøkleby som er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI) og spesialist i barnesykdommer. Foto: FHI

– Kunne ikke finne alle og isolere dem

Poliovirus er svært smittsomt og så godt som alle som kommer i kontakt med viruset, blir smittet. Men hos de aller fleste er virusinfeksjonen en bagatell. Enten blir de ikke syke i det hele tatt, eller de får lette symptomer i luftveiene eller som kvalme og diaré.

– Men noen få får alvorlig sykdom i form av hjernehinnebetennelse eller lammelse. Lammelsene skyldes at viruset angriper ryggmargen, forklarer Nøkleby.

– Hva gjorde man for å hindre smittespredning før vaksinen kom?

– Det var ikke så lett å hindre spredning. Man visste at dersom én person fikk lammelser, så var mange omkring smittet av polio uten symptomer. Dermed kunne man ikke finne alle og isolere dem, svarer Nøkleby og fortsetter:

– Man forsøkte å holde dem som hadde alvorlige symptomer unna andre mennesker, men samtidig visste man at det bare hadde relativt liten effekt.

Les også: – De var redde for at jeg skulle dø av polio, men jeg kom meg

Toppet seg i 1951

Polioepidemiene toppet seg i Norge i 1951 med 2233 registrerte tilfeller, der 1563 pasienter fikk betydelige lammelser. Dette utbruddet ledet til at 283 poliopasienter med lammelse ble innlagt bare ved Ullevål sykehus.

Det var for det meste barn som ble rammet, om lag to av tre som ble syke var ti år eller yngre.

– Polio var noe man gjerne gjorde unna i barne- og ungdomsalder, slik var den som andre barnesykdommer. Samtidig var polio annerledes fordi det var så få som fikk de typiske symptomene, men for dem det gjaldt kunne det være veldig alvorlig. Noen døde og andre fikk varige lammelser.

Lammelsene ved polio utvikler seg raskt med en gradvis forverring i løpet av få dager. Deretter ser man en gradvis bedring.

Hos dem som døde av polio, hadde som regel åndedrettsmuskulaturen blitt lammet, noe som førte til pusteproblemer, men også lammelser av tunge og svelg kunne være svært alvorlig.

Selv om det er de store utbruddene på 50-tallet som står friskest i minnet, strekker poliohistorien i Norge seg mye lenger tilbake i tid. I medisinsk litteratur er den første kjente beskrivelsen polio i Norge fra 1842, mens den første epidemien med 14 akutt syke, unge mennesker fra Sør-Odal ble omtalt i 1868.

– Vi har en kurve som viser forekomsten tilbake til 1900, men det er forskjellig grad av sikkerhet i tallene, forklarer Nøkleby.

I Norge ble det i 1905 registrert hele 952 tilfeller, 422 ble klassifisert som invalide og 84 døde. Seks år senere kom et nytt utbrudd med 1158 tilfeller, der en av fem døde og over 500 ble invalide. Det var også store epidemier i 1925, 1936 og 1941, med henholdsvis cirka 680, 1000 og 1800 tilfeller. I løpet av 1900-tallet ble det registrert vel 20.000 polioskadde i Norge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

USA utviklet poliovaksine

Arbeidet med å lage en vaksine mot polio startet i USA.

– Der var det veldig sterkt fokus på å få på plass en vaksine. De hadde en president som satt i rullestol på grunn av polio, så det var stor bevissthet rundt sykdommen, sier Nøkleby og viser til Franklin D. Roosevelt.

Tidlig på 50-tallet var arbeidet kommet så langt at de begynte å prøve ut en vaksine laget av amerikaneren Jonas Salk, og 4. oktober 1956 landet et SAS-fly på Fornebu flyplass med de første 57.850 små nedkjølte dosene med poliovaksine.

Få dager senere opplyste Statens Institutt for Folkehelsen at bestillingene strømmet inn fra hele landet.

Her til lands begynte vaksineringen blant skolebarn i hele landet, fordi det var der man så den største sykdomsbyrden, forklarer Nøkleby.

– Vaksineringen ble gjennomført i folkeskolen i løpet av skoleåret 1956/-57. Det betyr at alle som er født i 1943 eller senere har fått tilbud om vaksinen.

For det var da, som nå, frivillig vaksinering. Det var opp til foreldrene om deres barn skulle poliovaksineres.

– Hvordan ble vaksinen mottatt blant foreldre?

– Stort sett var folk veldig positive. De aller fleste var kjempeglade for å få vaksinere sine barn mot denne fryktede sykdommen, svarer Nøkleby.

I løpet av 1957 ble poliovaksinen også tatt inn i vaksinasjonsprogrammet for spedbarn. Og etter hvert ble den tilbudt en del andre grupper, som elever på høyere skoletrinn og gravide.

Effekten av vaksineringen kom raskt, og sykdommen ble nærmest utryddet her til lands på kort tid.

– Vi hadde noen ganske få tilfeller av alvorlig sykdom på 1960-tallet, og det siste alvorlige tilfellet hvor personen antakelig var smittet i Norge var i 1969.

– Etter den tid har det vært noen importerte tilfeller. Stort sett har smitten kommet fra Pakistan som Norge har hatt mye kommunikasjon med siden arbeidsinnvandrere kom derfra på 1960- og 70-tallet.

Selv om sykdommen er utryddet i Norge, lever flere tusen mennesker med følgene av polio den dag i dag.

Poliovaksinen er fremdeles med i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Og er en av vaksinene som helsemyndighetene anbefaler at man frisker opp når det har gått ti år eller mer siden forrige vaksinedose.

– Så lenge sykdommen finnes i verden, kan noen komme hit med den. Vi må fortsette å vaksinere og holde folk immune så lenge sykdommen finnes.

Polio er fremdeles et problem i Pakistan og Afghanistan. Grunnen til dette er at utbruddene gjerne skjer i stammeområder langs grensen mellom de to landene, hvor myndighetene har begrenset tilgang og dårlig mulighet til å vaksinere, forklarer Nøkleby.

– Det har så langt hindret full utryddelse, men målet er fremdeles å utrydde polio helt, sier fagdirektøren til ABC Nyheter.

Les også: Skyter ned helsearbeidere fordi de mener poliovaksine gjør muslimske barn sterile