- Å tro at vi kan leve evig, er bare tull.

Norges eldste mann, Carl Falck, trenger ikke betenkningstid på spørsmålet om det er mulig å stoppe aldringsprosessen hos mennesker. Selv har han satt seg som mål å bli 110 år. Så mye eldre enn det tror ikke 106-åringen det er mulig å bli. Han synes ikke det er noe mål heller.

- Selv om gjennomsnittsalderen har økt mye i min levetid, tror jeg vi snart er ved grensen. Det er fint hvis forskningen kan gjøre det mulig å være frisk mens vi lever, men å bli 200 år - det tror jeg ikke er heldig. Det ville blitt et skralt liv på slutten.

Samtalen dreier rundt de store spørsmålene. Hvorfor er vi her? Hvorfor lever vi ikke lenger enn vi gjør? Carl Falck tror ikke på et liv etter døden. Han tror vi er her for å formere oss, føre genene videre. Når jobben er gjort, har ikke kroppen vår noen funksjon. Det er Falcks svar på hvorfor menneskelivet tar slutt.

- Det er i grunnen litt trist, men det er et faktum.

Falck smiler. Selv om han ikke har funnet noen dypere mening med livet, har han aldri tenkt tanken at det ikke er verdt å leve.

- Livet, det er no det likaste vi har lell.

Til alle tider har folk forsøkt å forlenge livet. Noen har latt seg fryse ned levende. Andre har drukket urin for å stoppe egen aldring. Gjennom århundrene er det også mange som har forsøkt å gi seg selv en god start i det hinsidige. Kinas første keiser var så besatt av egen udødelighet at han satte i sving 700.000 mennesker til å bygge en bylignende grav til seg selv. En grav med fugler i gull, elver i kvikksølv og hester i bronse.

Men er det mulig å stoppe aldring? Den evige debatten fikk nytt liv da nettgiganten Google nylig annonserte at selskapet nå vil satse på forskning der målet er å forlenge vår levetid. Nyheten ble grundig presentert i magasinet Time under overskriften «Can Google solve death?». I et sjeldent intervju fortalte Googles grunnlegger og konsernsjef, Larry Page, om planene. Selskapet som skal forske på aldring heter California Life Company (Calico). Page kaller satsingen et månelandingsprosjekt. I intervjuet snakket Google-grunnleggeren om selskapets filosofi, at de alltid forsøker å tenke stort og langsiktig. Den amerikanske nettgiganten holder allerede på med en rekke prosjekter som kan minne om science fiction. Googles selvdrevne biler har for lengst startet prøvekjøringen på veiene i California, Florida og Nevada. Google Glass, internettbrillene som kan filme og ta bilder, er også testklare. Likevel ble mange overrasket over at Google nå vil satse på medisinsk forskning. Page var tilbakeholden på detaljer, men antydet i intervjuet at Calico skal konsentrere forskningen rundt hva som forårsaker aldring, og ikke spesifikke sykdommer som kreft. Google vil altså finne ut hvorfor vi forfaller og om vi kan gjøre noe for å stoppe forfallet. Selve ideen skal ha kommet fra Bill Maris en av sjefene i Google Ventures, som investerer i teknologiselskaper. En annen mann som er blitt trukket fram etter at nyheten kom ut, er Googles sjefingeniør, Raymond Kurzweil.

- Det vil være rart om ikke han også har noe med dette å gjøre, sier Espen Andersen.

Andersen er førsteamanuensis ved BI og har fulgt Google tett.

Kurzweil er en pioner innen datateknologi. Han utviklet den første synthesizeren som var i stand til å gjenskape lyden av flygel og orkesterinstrumenter. Han er også kjent for å ha utviklet programvare for tekst- og talegjenkjenning. Bill Gates har kalt ham den klokeste framtidsforskeren på kloden. Kurzweil har skrevet flere bøker om hvordan framtida kommer til å se ut. Andersen forteller at Kurzweil tror på teknologisk singularitet - at datamaskiner på et tidspunkt vil bli så kraftige at de blir smartere enn oss. Kurzweil har spådd at det vil skje rundt 2020.

- Han kan virke litt fjollete. Samtidig er Kurzweil smart nok til at han blir tatt seriøst, sier Andersen.

Kurzweil mener det er fullt mulig å klone hjernen ved hjelp av datateknologi. For noen år siden uttalte han til avisen The Sun:

- Jeg tror at vi om rundt 20 år har midlene til å omprogrammere våre kroppers steinalderaktige software, så vi kan stoppe og siden spole aldringsprosessen tilbake. Derfor vil nanoteknologi tillate oss å leve evig.

Kurzweil spiser over 100 kosttilskuddspiller om dagen, drikker mengder med grønn te og litt rødvin for å holde seg sunn og frisk. Kurzweil tror også at kryonisering har noe for seg - teknologien som går ut på å fryse ned døde mennesker i håp om at de en dag kan vekkes til live. Kurzweil vil selv fryses ned når han dør.

Espen Andersen jobber i disse dager med et spesialnummer for et amerikansk tidsskrift om teknologisk singularitet. Et tema har vært spørsmålet om man kan klone hjernen.

- Noen ser på hjernen som et sett av elektroniske signaler og mener at om man bare klarer å lage datamaskiner som er kraftige nok, vil man kunne leve evig som et klonet dataprogram.

Selv er Andersen skeptisk. Han mener hjernen på langt nær er så utforsket at den bare kan klones. Men at Google nå satser på forskning innen helse overrasker ikke BI-forskeren.

- Dette er typisk Google. De tilknytter seg masse smarte folk og har alltid vært interessert i teknologi og vitenskap. De har penger, stor innflytelse og den nødvendige selvtilliten til å gjøre noe sånt. Det blir interessant å se om det kommer noe ut av det. Men jeg regner ikke med å se noen dramatiske resultater - i hvert fall ikke i min levetid.

Googles forskningsprosjekt rokker ved en grunnleggende biologisk lov: Organismer eldes og dør. Men finnes det liv på kloden som overlever naturens gang? Gjennom et søk på Google, dukker det opp en pussig liten skapning som heter Turritopsis nutricula. Den spiser gjennom anus og skal være i stand til å gå tilbake til et seksuelt umodent stadium etter at den har nådd fullvoksen alder. Turritopsis nutricula er en manet som er på størrelse med en fingernegl. Den har verken hjerte eller hjerne. Men siden det har vist seg at denne maneten kan reversere aldringsprosessen er den blitt viet mye oppmerksomhet. Det forskes nå på hva som skjer med cellene i maneten når den forynges og om denne prosessen kan overføres til mennesker. En japansk vitenskapsmann, Shin Kubota, som har forsket på Turritopsis nutricula i 15 år, uttalte til The New York Times at han tror mennesket vil kunne reversere aldring på samme måte som maneten. Å sammenligne mennesker med maneter kan virke merkelig, men de to skapningene har visstnok mange genetiske likheter. Foreløpig har ikke forskningen på maneten ført fram.

Men det er flere eksempler fra dyreriket som bærer bud om at forfall ikke er uunngåelig.

- Vi fant ut at aldringshastigheten til bier avhenger av hvilken sosial oppgave de blir satt til å gjøre.

Gro Vang Amdam er ansatt som professor ved Arizona State University. Hun er regnet som et stort forskningstalent på det biomedisinske feltet og ledende når det gjelder forskning på sosiale insekter som bier. I 2005 klarte hun å snu deler av bienes aldringsprosess. Hun tok ut slitne, gamle bier som hadde jobbet som matsankere, og satte dem i stedet til å passe på larvene. Halvparten av biene som fikk nye arbeidsoppgaver bedret hjernefunksjonen enormt. Ved å studere bienes hjerne fant Amdam ut at de som ble «yngre» i forsøket hadde større mengder av proteiner som fremmer hjernecellenes forgrening og vedlikehold. Mennesker har også disse proteinene.

- Vår hjerne og biehjernen har samme opphav. Vi prøver å forstå hvordan proteiner kan bidra til å gjøre hjernen yngre, forklarer Amdam. Hun har søkt om forskningsmidler for å kunne forske videre på proteinene.

- Disse proteinene har et potensial til å bli et medikament i framtidens medisin.

Bier er også interessante i forskningsøyemed fordi de er sosiale vesener som mennesker.

- Proteinene som forbedret bienes hjerne reagerte på endringer i bienes sosiale situasjon. Kanskje våre hjerneproteiner kan gjøre det samme?

Amdam forteller at det har vist seg at mennesker som har et stort sosialt nettverk får sjeldnere demens enn ensomme mennesker. Det er med andre ord mulig at sosial kontakt holder gamle hjerner friske.

- Demenssykdommer er kanskje den største utfordringen når det gjelder alderdom. Det har ikke så mye verdi å bli veldig gammel hvis du ikke vet hvem du er. Målet med å forske på alderdom bør være at mennesker kan være sunne og friske så lenge som mulig.

Professoren håper egen forskning kan være et bidrag i arbeidet med å finne medisiner som kan motvirke demens. Men å stoppe aldringsprosessen har hun ingen tro på. Amdam mener det er feil å se på aldring som en sykdom. Hun synes det er interessant at Google kaller det nye forskningsprosjektet for en månelanding.

- Det tok under ti år fra Kennedy presenterte månelandingsprosjektet til det var gjennomført. Et par år etter at arbeidet med månelandingen begynte, startet amerikanerne et prosjekt der målet var å lage et kunstig hjerte. I dag, 50 år senere, har forskerne fremdeles ikke klart å lage et kunstig hjerte som slår i mer enn to år. Det viser at det å løse et teknisk problem ikke er det samme som å løse et biologisk problem. Når det er snakk om aldring, vil man på et eller annet tidspunkt komme ned på et molekylært nivå. Det er noe ganske annet enn å jobbe i Silicon Valley, sier Amdam og legger til:

- Men jeg ønsker Googles satsing velkommen. All forskning trenger nye ideer. Og det kan godt hende at de kan finne nye samarbeidsformer innenfor det biomedisinske feltet som vil drive forskningen framover.

Selv om hun ikke tror at nettgiganten vil greie å stoppe aldringsprosessen, tror hun Google kan ha mye å bidra med på teknologifronten.

- Teknologien som for eksempel må til for å lage et kunstig hjerte, den tror jeg de kan dytte fram ganske raskt hvis de investerer store summer. Chip-teknologien kan kommunisere med kroppene våre og det bør være mulig å lage et bedre kunstig hjerte enn de som er på markedet i dag.

Hva er det egentlig som skjer med kroppene våre når vi aldres og dør? Og hva er den biologiske forklaringen på at eldre mennesker forfaller mer enn unge?

- Det finnes en håndfull teorier. De fleste har det til felles at de legger til grunn et evolusjonært perspektiv. Gjennom årtusener har det vært viktig at kroppene våre skal være 100 prosent friske når vi får barn. Å føre slekten videre, det er det som ligger i evolusjonen. Det har rett og slett vært mindre viktig å være i live som gammel. Til slutt er det, fra et evolusjonens ståsted, ikke lenger mening i å leve, forklarer Amdam.

På spørsmål om vi ikke trenger gamle, nevner Amdam «bestemorshypotesen».

- Det er gjort forskning som har vist at barn født i husholdninger der bestemor er til stede, hadde større sjanse for å overleve de første årene. En bestemor har kunnskap og erfaring og kan hjelpe til i vanskelige situasjoner. Vi tror vi kan google oss fram til alt. Men den mellommenneskelige kontakten og snarrådigheten i akutte situasjoner er vanskelig å skvise ut av internett.

- Hva er det som skjer når vi dør?

- Skadene på cellene hoper seg opp gjennom livet. Organene samarbeider dårligere. Vi blir fysisk svakere. Til slutt settes immunforsvaret ut av spill. Det er mengden av skader som til slutt fører til vår død. Ifølge Amdam dør 90 prosent i den vestlige verden av biologisk aldring. Professoren tror levealderen vil fortsette å stige.

- Men det er en del ting vi ikke kommer unna. Bare tenk på leddslitasje. Selv om vi kan utsette at vi dør, greier vi ikke stoppe slitasjen på kroppene. Og jo lenger du lever, jo større er også sjansen for å få kreft. Hvis vi stopper aldringsprosessen, vil muligens alle til slutt få kreft.

Amdam synes evig liv er et skremmende scenario som reiser mange etiske spørsmål.

- Vi sliter jo allerede med overbefolkning globalt sett. Siden flertallet dør av alderdom, vil det ha stor innflytelse på folketallet om man finner medisiner mot aldring. Å utvikle teknologi og medisiner mot aldring vil også være veldig kostbart. Kanskje vil det bare være de rikeste som kan leve veldig lenge. Det kan kanskje sammenlignes med dem som i dag har råd til å dra ut i rommet.

- Vil du bli veldig gammel selv?

- Folk i min familie har det med å stryke med før de blir 80. Så hvis jeg karer meg til 80, er jeg veldig fornøyd. Jeg tror man blir lei til slutt. Når man har opplevd verden, fostret opp barn, gått gjennom oppturer og nedturer - jeg tror ikke vi er lagd for en evig berg-og-dal-bane. Det er en psykologi i det å bli gammel. Mange finner fred i at slektene går videre. Personlig er jeg fornøyd med at livet en gang tar slutt. Jeg har ingenting imot det.

På Google-søket etter evig liv dukker stadig telomerene opp. Telomerer sitter ytterst på kromosomene, som er genmaterialet i cellene, og spiller en sentral rolle for aldring. De er blitt sammenlignet med plastrullen som hindrer at skolissene frynser opp - telomerene hindrer at kromosomene frynser opp. Forkortning av telomerene er blitt knyttet til både normal aldring og til ulike sykdommer hos mennesker. Hos eldre celler er lengden på telomerene generelt kortere enn hos yngre mennesker. Dag Olav Hessen, professor ved institutt for biovitenskap (UiO), kaller telomerene for cellenes dødsklokker.

- Når telomerene blir borte, kan ikke vanlige celler dele seg mer, forklarer Hessen.

For ti år siden publiserte forskere en studie i The Lancet der de undersøkte 20 år gamle blodprøver. Studien viste at de som hadde lengst telomerer hadde best sjanse for å leve 15 år til etter fylte 60. Det er også gjort forskning som har vist at telomerene kortes raskere ned hos folk som er i dårlig form og at livsstilsendringer kan øke lengden. Hvis man greier å stoppe telomerenes forkortingsprosess, vil vi da leve evig? Nei da, så enkelt er det ikke. Hessen forklarer:

- Før trodde man naivt at det nærmest bare var å skru litt på et gen, og så ville man få en klar effekt i andre enden. Men i dag vet man at gener henger sammen i komplekse nettverk. Når det gjelder telomerer kan man i teorien tenke seg at cellene kan fortsette å dele seg evig hvis man stopper forkortingsprosessen, og at dette kan oppnås eksperimentelt. Men det er ikke det samme som at en organisme vil leve evig. For du har andre typer aldringsfenomener.

Hessen nevner blant annet opphoping av skadelige mutasjoner og oksidasjonsskader.

- Samtidig som vi er helt avhengig av oksygen, så skader det også cellene våre. Oksidasjonsskader og skadelige mutasjoner gjør meg skeptisk til hele tanken om at vi kan oppnå evig liv ved hjelp av biokjemiske og genetiske metoder, sier Hessen.

Hva er det som hjelper for å holde seg ung? Trening? Kosthold? Det er gjort forsøk på mus som viste at en diett som inneholdt 30 prosent mindre kalorier enn en vanlig diett ga musene 40 prosent lenger levetid. Forsøket er også gjort på aper. Men i dette forsøket så man ikke samme effekt. Det er også gjort forsøk på vekselvarme dyr som har vist at lav temperatur kan fordoble levealderen. Hessen har selv gjort slike forsøk på enkle krepsdyr. Men mennesket er ikke vekselvarme dyr, så disse funnene kan ikke direkte overføres til mennesker.

- Og man kan jo spørre seg om det er verdt å sulte og fryse for å få noen skarve år ekstra, sier Hessen og smiler.

- Har du selv vært opptatt av spørsmålet om evig liv?

- Da jeg var ungdom syntes jeg det var uutholdelig å tenke på at livet skulle ta slutt. I dag aksepterer jeg skjebnen og mister ikke nattesøvnen av at livet ikke varer evig. Men jeg ville hatt problemer med å finne mening med livet hvis jeg visste at menneskeheten bare hadde 100 eller 1000 år igjen. Da ville det jo ikke vært noe poeng å gjøre verden til et bedre sted å leve. For meg henger mening sammen med et tidsperspektiv - at menneskeheten skal leve i all overskuelig framtid.

Forskerne er enige om at man er avhengig av å trekke et genetisk vinnerlodd for å leve veldig lenge. Men Hessen tror også man kan påvirke egen levealder ved å leve sunt. Selv trener han og spiser sunt, men Hessen sier han er mer motivert av trivsel enn av tanken på at det kan gi noen år ekstra.

- Å ha livsgnist og være mentalt aktiv er nok vel så viktig. Jeg tror vitalitet sender noen signaler til kroppen som sier: «Jeg er med ennå». Setter man seg til i gyngestolen går det raskt nedover.

Carl Falck (106) går opp trappa til restauranten på Ekeberg sammen med sønnen Jacob. 106-åringen vil ta en kaffe før de to skal gå seg en tur i den nye skulpturparken. Øynene til Falck er fulle av livsgnist. Det er vanskelig å fatte at denne mannen er født i 1907. Dette året var forventet levealder for menn i Norge 55 år. På spørsmål om når han hadde sine beste år, svarer Falck:

- Det vet jeg sannelig ikke. Var det ikke en svenske som sa: Jeg er glad jeg er gammel. Å være ung er for jævlig.

Falck humrer, før han legger til:

- Nei da, jeg har egentlig hatt det bra bestandig.

106-åringen sier han ikke har gjort stort for å bli gammel. I unge år røykte han «kolossalt». Men han ga seg med det for rundt 50 år siden.

- Jeg har levd et alminnelig liv. Det er genene som har gjort at jeg er blitt så gammel.

Falck forteller at han aldri har hatt bil, og at han derfor har gått mye gjennom livet.

- Det er nok årsaken til at jeg er i så god form i dag.

106-åringene har overlevd to verdenskriger og sett en voldsom velstandsøkningen i sin levetid. Når det kommer til mennesker, ser han få endringer.

- Jeg var god i bibelhistorie. Det var de samme problemene de tok opp for 2000 år siden. Menneskenaturen forandrer seg veldig langsomt. Men jeg synes det er ille hvor opptatt mennesker er av penger i dag.

Familien betyr mye for Norges eldste mann. De tar ham stadig med på turer og går på restaurant sammen. I januar var de på tur med Kiel-ferja.

- Jeg har tre barn. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Det må være trist å bli gammel som ensom. Nei, det hadde ikke vært noe særlig.

Carl Falck tror verken på evig liv på jord eller i det hinsidige. Og i løpet av sine 106 år har han altså heller ikke funnet noen dypere mening med dette livet.

- Vi er født inn i denne verden. Da får vi gjøre det beste ut av det. Jeg er i grunnen veldig fornøyd med livet jeg har levd.

jens.marius.saether@dagsavisen.no

Solveig Hermine Eriksen (100):

- Jeg har levd et vanlig liv. Spist gammeldags kost - kjøttkaker og spekesild.

Hundreåringen Solveig Hermine Eriksen sier hun ikke har gjort noe spesielt for å bli gammel. Men Eriksen tror det har hatt noe å si at hun har vært mye ute i naturen.

- Min mann og jeg var flinke til å gå i skauen. Vi gikk mye orientering og levde et stille og rolig liv.

Mannen døde for 35 år siden.

- Han røkte, dessverre. Røyk er farlig.

Eriksen giftet seg under krigen. Hun og mannen fikk to sønner. I dag har hun fem barnebarn og sju oldebarn.

- Høydepunktene i hverdagen er når jeg får besøk av familien. Å ha en god familie er viktig. Jeg hadde det også veldig godt som barn.

Eriksen tror antallet 100-åringer vil øke i årene framover.

- Det er mer medisiner og bedre kost i dag. Jeg tror også folk er blitt flinkere til å mosjonere. Å holde seg i bevegelse er nok det viktigste.

Eriksen greier fint å bevege seg rundt på huset med rullatoren. Hun gjør også noen daglige øvelser på rommet.

- Når jeg ligger i senga forsøker jeg å vrikke på beina og sprike med fingrene for å få i gang blodomløpet, sier Eriksen og smiler.

Synet er dårlig. Men hun hører godt. Nesten for godt. For mange folk på sykehjemmet må snakke høyt. Og det kan bli slitsomt, forteller 100-åringen. Eriksen bor på Ammerudhjemmet som drives av Kirkens Bymisjon. Det var en stor overgang å flytte hjemmefra.

- Borte bra, men hjemme best. Men man venner seg til alt. Middagene her er koselige.

I tillegg til en del fysiske plager, er det tyngste med å bli gammel at gamle kjente forsvinner.

- Jeg hadde mange venninner. Det er trist å miste sine aller kjæreste. Nå er alle borte, dessverre.

Solveig Hermine Eriksen legger ikke lenger planer langt fram i tid.

- Hver dag har nok med sin plage. Jeg lever en dag av gangen og lar humla suse og gå.

Kjell Thorsen (87):

- Å være på nett har beriket livet mitt veldig. Det er som medisin.

Kjell Thorsen sitter med iPaden foran seg og med høretelefonene på når vi møter ham på Ammerudhjemmet.

- Jeg har så mye glede av den. Hver dag får jeg tilsendt bilder fra slektninger. Jeg liker også å ta bilder selv og sende dem til folk jeg kjenner. Jeg tar bilder av alt - til og med frokosten.

Kona, som var skotsk, døde for noen år siden. 87-åringen holder kontakten med konas familie via nettet og forteller at han bruker mye tid på å skanne bilder fra gamle album og sende til dem.

Thorsen bruker trådløse høretelefoner og vil ha oss til å teste dem. Han setter på en låt av Céline Dion. Høyt.

- Det er utrolig fin lyd. Hør!

Ved siden av iPaden ligger iPhonen. Thorsen har også to bærbare pc-er og en Mac. Han virker en smule brydd, men også litt stolt over alle maskinene han omgir seg med.

- For meg er Google det beste verktøyet for å finne dekkende svar på det jeg lurer på.

Når det kommer til Googles nye satsing, vet han ikke helt hva han skal mene.

- Dette er en nisje jeg vet lite om, så det er vanskelig for meg å svare på om de kan lykkes med denne typen forskning.

87-åringen tror det er genene som er mest avgjørende for hvem som blir gamle.

- Gener, tilfeldigheter og flaks. Det er så mye som spiller inn. Gode familieforhold har nok også mye å si.

- Hvordan synes du livet er nå som du nærmer deg 90?

- Jeg synes fortsatt det er veldig moro å leve, svarer Thorsen og smiler.