Broen

- Hver eneste uke får vi henvendelser fra folk som står med lenkene klare. Det er et voldsomt engasjement. Hvis politikerne bestemmer seg for å legge en bru hit, kommer det til å bli stygt.

Gisle Haakonsen, Siri Lothe og Jørn Roald Wille sitter på kafeen utenfor galleri­ F 15 på Jeløya. Fra bordet i den idylliske hagen er det fri sikt til fjorden. Galleriet og kafeen ligger på Alby gård, som er den eldste på Jeløya. Dette området har den lengste ubebygde kystlinjen på Østlandet og blir kalt Oslofjordens perle. En tredjedel av befolkningen i Moss bor på øya. Grøntarealene ble landskapsvernområde for 30 år siden og blir brukt av flere tusen mossinger hver eneste uke.

Haakonsen, Lothe og Wille er initiativtakere til aksjonen Nei til fjordkryssing via Jeløy. På Facebook har de godt over 3.000 støttespillere.

- Dette er et veldig spesielt område som har vært under press lenge. For ti år siden var det planer om å bygge golfbane her, den gangen sto det også sterke krefter bak. Vi dannet da en aksjonsgruppe og fikk politikerne over på vår side. Nå gjør vi det samme. Det virker som om politikerne lokalt har kommet til fornuft. Det vi er redde for er de nasjonale samfunnsinteressene.

Det er gått tre år siden Statens vegvesen la fram den første prosjektplanen for fast forbindelse over Oslofjorden. Utfordringene sto bokstavelig talt i kø, og da særlig i Moss og Horten som har landets mest trafikkerte ferjesamband med over halv­annen million kjøretøy i året. Oslofjordtunnelen, som skulle avlaste noe av trafikken på de overfylte ferjene, er trang og bratt og oppleves i dag som en ulykkesfelle av sjåfører i transportnæringen. Samme dag som den første prosjektplanen ble lagt fram, sto et vogntog i brann i den forhatte tunnelen. Brann­vesenet uttalte i ettertid at det bare var flaks at ingen liv gikk tapt. Brannen i 2011 er bare en av flere dramatiske hendelser i tunnelen som ble åpnet av kongen 29. juni 2000. Statens vegvesen, Kystverket og Jernbaneverket fikk i oppdrag av Samferdselsdepartementet å se på ulike fjordforbindelser som kan bidra til å bedre trafikkflyten over Oslofjorden. Den endelige utredningen, som skal gi beslutningstakerne en anbefaling om hvilken løsning fagetatene mener vil være den beste, er ventet om noen uker. Veg­vesenet vil ikke si noe om utfallet før rapporten foreligger, men de har tidligere presentert tre hovedscenarioer:

* Oslofjordtunnelen utvides til to tunnel­løp eller ny bru for riksvei 23 ved Drøbak og ferje Moss-Horten.

* Oslofjordtunnelen utvides til to løp eller ny bru for riksvei 23 ved Drøbak og ny fast forbindelse i sør (Moss-Horten eller noe lenger sør).

* En ny fast forbindelse med bru over Oslofjorden ved Filtvet med vei over Hurumlandet og bru til E18 ved Holmestrand. I dette scenarioet er Oslofjordtunnelen stengt, og ferjesambandet nedlagt. I denne korridoren vurderes et konsept med vei og jernbane og et med bare vei.

Utrederne har også sett på kostnader. En bru vil være vesentlig dyrere å bygge enn en undersjøisk tunnel. Men en tunnel vil være dyrere å drifte. En bru må være rundt 75 meter høy midtfjords.

Det er ikke bare på Jeløya at lokalbefolkningen har reist seg i protest mens utredningsarbeidet har foregått. I februar gikk det fakkeltog gjennom Hortenskogen. Det var visstnok så mange folk at det ikke var fakler igjen. Det er også aktive aksjonsgrupper en rekke andre steder langs Oslofjorden. I Rygge har kommunestyret vedtatt et enstemmig nei til bru. Politikerne i Vestby har gjort det samme. Det siste året har Vegvesenet vært på flere folkemøter og redegjort for prosessen. Prosjektleder Anders Jordbakke har understreket at det er en rekke hensyn som må veies opp mot hverandre (se faktaboks), og at han har stor forståelse for at de ulike konseptene kan skape uro lokalt.

- Områdene rundt Oslofjorden er stappfulle av arealkonflikter knyttet til naturvern, jordbruk, strandområder, boliger og hytter. Hvis vi skal løse utredningsoppdraget vårt, må vi se på korridorer som har store konflikter, uttalte prosjektlederen tidligere i år.

Lokaliseringskampen har hardnet til. I mai gikk NHO ut med resultatene fra en rapport som var bestilt fra Transportøkonomisk institutt. Det ble hevdet at en ny fjordforbindelse i nærheten av dagens ferjesamband mellom Moss og Horten ville gi størst regionale ringvirkninger. Espen Evensen, regiondirektør for NHO i Østfold, mener det er viktigere å sikre en effektiv transportkorridor i sør enn å bygge en bru som binder jobb- og boligmarkedet tettere sammen i indre Oslofjord. Han minner om at prosjektet med ny fjordforbindelse først handlet om å få på plass en ferjeerstatning som skulle lette godstrafikken mellom Østfold og Vestfold. For NHO har det også vært viktig å påpeke at byene og tettstedene langs ytre Oslofjord og Skagerrak har et arbeidsmarked som er i utakt med resten av landet.

- Det er høy befolkningsvekst, men lav sysselsettingsvekst i disse områdene. Det betyr at man må stimulere økonomien langs ytre Oslofjord. Dette handler også om å bedre de lange godslinjene fra Nordsjøen til Østersjøen. En ferje­erstatning handler ikke om et Ring 4-prosjekt rundt Oslo.

Evensen vil også ha fram at dette er en sak av nasjonal betydning.

- Den samlede trafikken på alle ­landets fjelloverganger mellom øst og vest er 4.500 kjøretøy per døgn. På ferje­sambandet Moss-Horten er tallet 7.300. ­Tallene viser hvor viktig det er å få gjort noe med denne trafikken.

Hurum kommune har vært en sentral aktør i spillet om ny forbindelse over fjorden. Kommunen har vektlagt at en bruløsning over Hurum vil gi en rekke positive ringvirkninger for hele Oslo-regionen. Under et seminar i kommunens regi i fjor høst, ble det vist en filmsnutt med grafiske framstillinger av hvordan en bru kan bli seende ut. Bård Hoksrud, statssekretær i Samferdselsdepartementet, likte det han så.

- Når man ser slike filmer som dette, får man nesten tårer i øynene. For er det noe folk er opptatt av, så er det nettopp samferdsel, uttalte Hoksrud under seminaret.

Under fjorårets valgkampturné sto Hoksrud ved Oslofjordtunnelen og snakket varmt om bru. Med Frp i regjering skulle det bli fortgang i utredningsarbeidet. I posisjon vil han verken love bru eller tunnel.

- Vi har ikke tatt stilling til hva som er den beste løsningen. Nå gleder jeg meg til å se utredningen, sier Hoksrud i dag.

Ordfører Monica Vee Bratlie (H) i Hurum venter i spenning. Av de berørte ordførerne er det hun som har ivret mest for å få bru til sin kommune. Engasjementet skyldes først og fremst at Oslofjordtunnelen ikke er til å leve med.

- Jeg vet ikke om jeg skal bruke ordet katastrofe, men det har vært utrolig mange stengninger av tunnelen de siste årene. Mange er engstelige for å bruke den.

Bratlie mener en ny bru vil gi kommunen en kraftig økning i antall innbyggere.

- Vi har mye tilgjengelig areal som kan ta imot befolkningsveksten som vi vet vil komme i områdene rundt Oslo. En bru her kan også lette trafikken mellom Horten og Moss.

Om den nevnte rapporten som NHO viste til, sier Bratlie:

- De tok utgangspunkt i dagens befolkningssituasjon og ikke i hva som kan bli konsekvensene av en bru til Hurum.

Ordføreren ser for seg at brua kan bli et landemerke over Oslofjorden.

- Jeg synes bruer kan være veldig flotte. I Hurum snakker vi om en ny Golden Gate.

På den andre siden av fjorden, i Vestby, der en bru eventuelt skal tas i land, er entusiasmen noe mindre.

- Golden Gate framstår stilig på avstand, men jeg har selv syklet over den bruen. Det var ikke særlig trivelig, kun masse trafikkstøy og eksos. Ordføreren må ikke glemme at en bru ikke står alene, men er tilknyttet en firefelts motorvei, sier Simon Stende. Han er kontaktperson for Folkeaksjonen mot bru fra Vestby til Holmestrand.

- Motstanden er unison og sterk. De folkevalgte i Vestby kommune har sagt enstemmig nei til bru. Vi mener det ikke går an å rasere et fantastisk flott kystlandskap som brukes av så mange. En bru vil skape masse forurensning og ødelegge dette området, sier Stende. 
Han har forståelse for at det må gjøres noe med trafikken, men mener myndighetene bør velge tunnel.

- Det er flere tusen tunneler i Norge. Vi burde ha kunnskapen til å lage en tunnel som er trygg. Hvis de velger å legge en bru hit, kommer ­motstanden til å bli massiv.

Professor Ola Bettum ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås har over 30 års praksis som rådgivende landskapsarkitekt og byplanlegger. Han mener den beste fjordforbindelsen vil være bru over Drøbaksundet, og at en bru vil være selve ryggraden i den framtidige byutviklingen i dette området rundt indre Oslofjord.

- Det er et faktum at hovedstads­området er den byregionen som vokser mest i Norge. Hurum er en hvit flekk på kartet, og det skyldes bare dårlig infrastruktur. En bru vil føre til at Røyken og Hurum blir integrert i hovedstadens bolig- og arbeidsmarked.

Bettum mener utviklingen av regionene­ rundt Oslo bør veie tyngre enn å åpne en effektiv transportkorridor lenger sør.

- En bruforbindelse mellom Moss og Horten har ingen betydning for byutviklingen rundt Oslo, bare for vare­transporten og mulig krysspendling mellom Østfold og Vestfold.

Han tror fagfolkene vil konkludere med at bru er den beste løsningen.

- Oslofjordtunnelen har vært en katastrofe og burde aldri vært bygd. Alle fagenhetene som var involvert den gangen, anbefalte bru. Men på grunn av sterk brumotstand og et betent politisk klima i dette området, skar samferdselsminister Kjell Opseth gjennom og sa: «Vi bygger tunnel.»

Bettum mener det er viktig at man går for en løsning som kan realiseres ­forholdsvis raskt.

- Det haster veldig fordi tunnel­direktivene til EU krever at man må få en sikker løsning på Oslofjordtunnelen med to løp, tunnelen er dessuten for bratt slik den er i dag.

Professoren har også vært opptatt av at jernbanespor bør være en del av bruprosjektet.

- Det er banebasert transport som er framtida. Her må man se på hvordan det samlede varetransportmønsteret vil bli lagt med nye havner langs Oslofjorden. Det må også legges til rette for at folk kan reise til arbeid med bane, sier Bettum.

Han mener omfattende inngrep i naturen ikke er til å unngå.

- Å tro at det ikke blir konflikter, vil være naivt. Motstanden mot monstermaster i Hardanger blir som en søndagsskole å regne sammenlignet med det man kan forvente seg av reaksjoner i disse sentrale strøkene. Men jeg er ikke i tvil om at brua vil bli et positivt landemerke.

- Hva vil en bru bety for trafikken i Oslo?

- Det er ingen tvil om at en ny forbindelse gir muligheten til å få deler av tungtransporten over på alternative kjøreruter. Man kan se for seg en ring­løsning. Brua åpner også for en ny bystruktur i Follo og på vestsida av fjorden.

- Med forhistorien til Oslofjord­tunnelen, er det ikke sannsynlig at et bruprosjekt også vil bli stoppet denne gangen?

- All utbygging innebærer inngrep i naturen som endrer landskapet og vil kunne oppleves som negativt. Men det går ikke an å bygge by og samfunn uten at det blir store, synlige endringer der utbyggingen kommer.

- Der kommer det et nytt infarkt.

Erik Roth Nilsen står på taket til Moss Havn. En av Bastøyferjene er på vei mot kai. Ap-politikeren har kjempet en årelang kamp mot det han kaller ­trafikkinfarktene i Moss.

- Byen er i ferd med å kveles. Det er bare ulemper med ferjene, ingen gevinster. Jeg har lagd mye bråk. Og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg mener det er utilgivelig at en liten by skal utsettes for disse infarktene nesten hvert kvarter. Hele sentrumsmiljøet blir lammet. Det er et evigvarende miljøproblem.

Roth Nilsen mener press fra politikerne i Moss har vært avgjørende for at det nå ser ut til at det blir en ny forbindelse over Oslofjorden. I dag er Ap-politikeren for bru. Men han mener at en bru inn over Jeløya aldri burde vært vurdert som et alternativ. Roth Nilsen forteller om da regjeringen Gerhardsen foreslo å legge ferjeleiet til Jeløya på midten av 60-tallet.

- Det ble hyl og skrik. Ordføreren i Moss sa den gang at det var hals­brekkende både for regjeringen og partiet­ å gå inn for dette. I dag vil du heller ikke finne en politiker i Moss som vil godta inngrep på Jeløya. Den som gjør det, bør flytte fra byen raskest mulig.

Mosseordfører Tage Pettersen (H) har også presset på for å få ferjefri ­forbindelse, helst i nærheten av Moss, bare ikke på Jeløya.

- Vi har vært veldig tydelige på at vi ikke vil ha noen bruforbindelse som stuper inn i landskapet på Jeløya, men om det går en tunnel under øya er det ukomplisert.

Det viktigste for ordføreren er å få bort trafikken fra sentrum.

- Mossesamfunnet kan rett og slett ikke lenger akseptere å ha landets største ferjesamband som kun bruker byen vår til av- og pålasting av biler som er byen uvedkommende.

- På grunn av trafikkøkningen skal det snart settes inn to nye ferjer. For å ta i land all trafikken må vi bygge flere nye kaianlegg. Dette vil medføre et stort inngrep i kystlinjen til Moss. Får vi en ny forbindelse over fjorden, vil det frigjøre 20-30 mål av de flotteste arealene vi har ved sjøen. I et byutviklingsperspektiv vil det bety mye, sier Pettersen, som er rimelig sikker på at det blir noe av ­planene denne gangen.

- Men det blir nok ikke i min tid som ordfører.

Vi tar ferja over til Horten. Det er fredag ettermiddag. Køen med trailere er lang. For sjåførene er ventingen tap av tid og penger. En time i kø kan utgjøre en tusenlapp i tapte inntekter. Noen av sjåførene sover etter en lang dags ferd mot helg. Frank Skogsberg snakker gjerne om køer, bruer og en framtidig fjordforbindelse. Han har kjørt trailer i over 30 år. Flere ganger i uka krysser han fjorden. Denne dagen har Skogsberg kjørt fra Stavanger.

- Ferjesambandet blir mer belastet for hvert år som går. Det verste er å tape arbeidstid. Hadde vi hatt bru kunne jeg kjørt over når det passet meg, ikke når det passer ferja.

- Hvis det kommer en bru, hvor vil du at den skal ligge?

- Her. Det er ikke noe å lure på. Det er her du får trafikken fra hele Østfold og ­Sverige. Det er her det er etablert et knute­punkt.

Som trailersjåfører flest, har ikke Skogsberg mye pent å si om Oslofjordtunnelen.

- Den er et stort misfoster. En fiasko. Jeg vil helst ikke si noe mer om den.

Gisle Haakonsen, Siri Lothe og Jørn Roald Wille tar oss med ned til området der bruen på en av skissene er tegnet inn i terrenget på Jeløya. De forteller om de uberørte strendene, om skogens ro og om alle menneskene som søker ut i naturen på fritiden. I verneforskriften er Jeløya omtalt som et regionalt og nasjonalt viktig kulturlandskap. Vegvesenet anser selv konfliktpotensialet med tanke på inngrep i natur- og kulturmiljøet her som svært stort.

- Brua er tegnet inn tvers over de mest fredelige strendene. Det er ganske provoserende, sier Haakonsen.

Lothe forteller at naturområdene var hovedårsaken til at hun flyttet fra Oslo til Moss. Wille er også innflytter.

- Alle som kommer hit og ser området er enige om at vi må unngå å bygge bru her. Problemet er at det ikke er noen andre alternativer som peker seg ut heller. Alle bruinngangene vil på en eller annen måte gå inn i et sårbart område. For oss er det vanskelig å sette et tall på det vi kjemper for, mens de som jobber for bru kan sette opp et regnestykke som viser at det er samfunnsøkonomisk ­gunstig.

Det er ventet at Moss vil oppleve en kraftig befolkningsvekst de neste årene. Når Follo-tunnelen står ferdig 
i 2019, kommer toget mellom Moss og Oslo til å ta under 30 minutter.

- Det gjør det nesten enda viktigere at man tar vare på dette sentrale området. Hvis man begynner å spille med disse naturressursene, vet vi ikke hva neste skritt blir. Det kan jo være gode grunner for å ha boliger her også.

De snakker om hvor stolte folk er av Jeløya.

- Vi opplever at det er en gryende entusiasme i byen. Det vil være et ­voldsomt slag hvis dette området blir ødelagt. Det vil slå beina under mye av det positive som har skjedd etter at papir­fabrikken ble nedlagt.

Som andre aksjonsgrupper, vil de ikke ta stilling til hvor en bru eller tunnel eventuelt skal plasseres.

- Vi passer på dette området. Det er det som er jobben vår.

Hvis utredningen konkluderer med at en bru bør gå inn over Jeløya, vil de trappe opp kampen.

- Da må vi eskalere opp og kjempe på flere fronter.

Idet vi er i ferd med å avslutte ­intervjuet, roper en jogger som ­passerer:

- Nei til bru!

jens.marius.saether@dagsavisen.no