Reportasje

50-tallet: Da hun kommer inn på trikken med de nye buksene på, ler folk av henne

Astrid Grønneberg Chapman ble født i 1938, og var tenåring på 50-tallet.

Tenårene, det er tida mellom 13 og 19 år. Selv om ungdomstida nå strekker seg stadig lenger uti tjueåra, så er det en kort periode av livet. Allikevel så søker vi tilbake i minnene våre, gang etter gang. Noen av de aller sterkeste minnene våre er fra nettopp denne tida. Livsdefinerende ting i vårt første møte med voksenverden. Vi har møtt fem tenåringsjenter fra fem ulike tiår. Hva preget deres tenåringstid? Har de i det hele tatt noe til felles?

Les hele serien her: 

Hva har Ella (102), Astrid (81), Anne (55), Stine (33) og Leonora (15) til felles? 

30-tallet: «Norske jenter, halloi», sa guttene da Ella og Gerd entret lokalet

70-tallet: Anne (16) går fra trailer til trailer for å spørre sjåførene om skyss

90-tallet: Politiet blir strenge, Stine blir redd – får hun fengsel, hva vil mamma si?

2010-tallet: Flinke piker kan også drikke for mye og spy over hele seg

Krigen er over og landet skal bygges opp. Oslo får sine første drabantby på Lambertseter. Det er skøytesportens storhetstid, alle heier på Hjallis og Kupper’n. Fra 1945 til 1965 sitter Arbeiderpartiet med makten. Kjernefamilien blir et viktig ideal, med en arbeidende far og en hjemmeværende husmor.

Sånn er det også hjemme hos Astrid Grønneberg Chapman (81). I en toroms leilighet i Olaf Schous vei på Sinsen vokser hun opp med en storesøster, en lillebror, en hjemmeværende mor – og en far som forsørger dem alle. Det var trangt – økonomisk, men også plassmessig.

– Alle familiene på Sinsen hadde sine egne systemer med hvor alle sov.

Astrid drømte om kjøpegenser og perlekjede, men måtte stort sett sy klærne sine selv. Her sitter hun på hytta og syr på bunaden sin - i hjemmesydd sommerkjole. Sommeren 1953. Foto: Privat

Hjemme hos Astrid sover ungene på soverommet og foreldrene i stua. Siden alle bor trangt, er det ikke plass for ungdommene til å samles hjemme. Det var enten å henge i trappeoppgangen – eller på kino.

Så hun gikk på kino ganske ofte. En gang i uka eller så. De lokale kinoene var Ringen og Sinsen, ellers var det Klingenberg, Saga og Victoria teater. De ser den romantiske musikalen «Show Boat» med Ava Gardner i hovedrollen. Hun var det vakreste som fantes. Grønne øyne og bølgete hår. Astrid har rett hår og briller. De ser «Storbyhavnen» med Marlon Brando. «Tatt av vinden» med Clark Gable. Store kjærlighetsdramaer.

Det er ikke så mye kjærlighetsdrama i livet til Astrid. Hun og venninnene har syklubb. Det holdt de på med gjennom hele tenåringstiden. Fire-fem venninner som satt pent og pyntelig i trange stuer i leilighetene i Sinsenbyen, mens de strikket gensere og broderte duker. Spiste formkake og drakk Solo. Ei venninne var veldig opptatt å briljere med sine husmorferdigheter, hun laget kabaret, sånn med grønnsaker og reker i gelé.

Som 16-åring syr og broderer Astrid bunaden sin selv. En lyseblå Oslo-bunad. Hun står konfirmant i Østre Aker kirke i 1954.

Astrid står konfirmant i Østre Aker kirke i 1954. Bunaden broderte og sydde hun selv. Foto: Privat

– Jeg hadde en utrolig pyntelig oppvekst. Kino var den eneste fornøyelsen utenom ting som hadde med skolen å gjøre.

Tenåringsbegrepet ble lansert på 50-tallet, Astrid husker første gang hun så det i bruk. På en reklameplakat ved Nationaltheatret, hun satt på trikken. Det var reklame for klær, tenåringene var blitt en ny forbrukergruppe. Nede i en tverrgate på Grønland var det et utsalg for arbeidsklær. Stive, grusomt ubehagelige olabukser. Astrid og venninnene kjøper hvert sitt par. Det er oppbrett nederst på buksebeina. Da de kommer inn på trikken med de nye buksene på, ler folk av dem.

– Ingen hadde sånne klær. Du var modig hvis du gikk med det. Og jeg var ikke den modige typen.

Hun var typen skoleflink og beskjeden. Sydde klærne sine selv på kjøkkenet hos mor, mens hun drømte om kjøpegenser og perlekjede. Og å klippe håret. Sånn som Turid i klassen. Høye, flotte Turid klippet håret i beste Audrey Hepburn-stil, alle var kjempemisunnelige. Så hun tilbyr seg likeså godt å klippe alle jentene i samme frisyre. Astrid og venninna Åse tropper opp hjemme hos Turid, hun sitter klar med saksa. Først ut er Åse. Åse har langt, blondt, bølgete hår.

– Det håret var en av hennes beste egenskaper. Hun ble alltid ble valgt til å spille jomfru Maria.

En runde med saksa hos Turid, og Åse så verken ut som jomfru Maria eller Audrey Hepburn. Hun gråt i speilet. Astrid trakk seg fra hele avtalen.

– Nei, da var jeg ikke en god venn. Det var vårt forsøk på å være moteriktige.

Astrid i moteriktige olabukser, sammen med barndomskamerat og hyttenabo Tor Jakob. Bildet er tatt på Geilo, der familien til Astrid hadde hytte. Foto: Privat

Astrid og familien hadde radio, men ikke platespiller. LP-platene var dyre, men man kunne gå på platebar på Steen & Strøm for å lytte til 50-tallets rock and roll. Men der lå det alltid en forventning om å kjøpe, så de gjorde ikke det så ofte. På skolefestene på Sinsen høyere skole var det noen som hadde med platespiller. De danset swing, foxtrot, rumba og vals. Alle hadde gått på danseskole. Midt i dansen kunne musikken plutselig sakne opp, da måtte noen opp å sveive. «Red sails in the sunset», det var langsom-dansen.

Gunnar i klassen var ett år eldre enn de andre. Han hadde strøket, og gikk opp igjen. Astrid var både forelska og skoleflink, hun ga han privatundervisning i tysk. Han ga henne sitt første kyss, til tonene av jazz-låta «Rhapsody in Blue».

– Det var litt skuffende. Det var våtere enn jeg hadde forventet.

Astrid og venninnene i Slottsparken 1956. Astrid (til venstre) har sydd russeklærne selv. Foto: Privat

Det ble ikke noe ungdomsopprør for Astrid på Sinsen. Hun kom ikke i uløkka, selv om seksualundervisningen var fraværende og p-pillen ikke var på markedet før et tiår senere. Hun var ikke akkurat fornøyd med hvordan hun så ut, men heller ikke så opptatt av det. Alkohol rørte hun ikke før russetiden, men ikke engang da drakk hun seg full. Kjæreste fikk hun seg først som 18-åring. Hun jobbet som julehjelp i en bokhandel på Torshov, det samme gjorde en ti år eldre amerikansk student. Hun flyttet med han til California.

– Jeg som hadde vært så flink og dyktig, og bare sittet inne og gjort lekser. At jeg skulle gifte meg med en amerikaner, som i tillegg hadde vært gift tidligere, det ble i overkant mye for foreldrene mine. Men det var bra for meg. Jeg er ikke så plagsomt sjenert lenger. Men bortsett fra det har jeg stort sett ikke forandret meg.

Mer fra Dagsavisen