Reportasje

30-tallet: «Norske jenter, halloi», sa guttene da Ella og Gerd entret lokalet

Ella Eklund ble født i 1916. Hun var tenåring på 30-tallet.

Tenårene, det er tida mellom 13 og 19 år. Selv om ungdomstida nå strekker seg stadig lenger uti tjueåra, så er det en kort periode av livet. Allikevel så søker vi tilbake i minnene våre, gang etter gang. Noen av de aller sterkeste minnene våre er fra nettopp denne tida. Livsdefinerende ting i vårt første møte med voksenverden. Vi har møtt fem tenåringsjenter fra fem ulike tiår. Hva preget deres tenåringstid? Har de i det hele tatt noe til felles?

Les hele serien her: 

Hva har Ella (102), Astrid (81), Anne (55), Stine (33) og Leonora (15) til felles? 

50-tallet: Da hun kommer inn på trikken med de nye buksene på, ler folk av henne

70-tallet: Anne (16) går fra trailer til trailer for å spørre sjåførene om skyss

90-tallet: Politiet blir strenge, Stine blir redd – får hun fengsel, hva vil mamma si?

2010-tallet: Flinke piker kan også drikke for mye og spy over hele seg

Ella Eklund sitter pakket inn i et blomstrete fleecepledd i tredje etasje på Sagenehjemmet på Bjølsen. Glitterlakk på neglene, tøfler på føttene, orden på håret. I oktober fyller hun 103 år. Da er det 90 år siden Ella gikk inn i tenårene.

Det vil si, det var ingenting som het tenåring i 1929. Ordet kom først i bruk et par tiår senere, da en egen ungdomskultur vokste fram etter krigen. Men parallelt med at Ella går inn i ungdomsårene, foregår en brytningstid i Norge. En endring i ekteskapsloven i 1927 gjør ektefellene økonomisk sidestilt. Menn kan ikke lenger bestemme alene over det ekteparet eier sammen. Kvinner hadde fått tilgang til universitetene i 1884. Alminnelig stemmerett ble innført i 1913. Det var ikke lenger en selvfølge at unge jenter skulle ta seg jobb som tjenestepike før de giftet seg og stiftet egen familie. Det skjedde også store kulturelle endringer. Fra USA kom filmer og musikk. Jazzen – og flapperpikene. Den kortklipte flapperpiken røket, drakk og danset i kjoler som bare så vidt dekket knærne. «Årets mote nærmer seg ren nakenhet», ble det skrevet i en artikkel The New Republic i 1925.

– Der kommer bydama, sa moren til Ella da Ella kom hjem til Nesodden i helgene. - Jeg var ganske jålete, forteller 102-åringen i dag. Foto: Privat

Langt borte fra Amerikas flapperpiker står 13 år gamle Ella med kastanjebrune fletter på Youngstorget i Oslo og selger julekranser. Hun drømmer kanskje om både bobfrisyre og pasjeklipp, men så lenge den unge frøken Rødsten bor hjemme på Nesodden får hun ikke lov til å klippe det lange håret. Ikke at han var så streng, byggmester Karl August Rødsten, men han passet på at de tre døtrene oppførte seg ordentlig.

Det er forventet at Ella skal tjene litt penger. Det er derfor hun og venninnen Hilda har tatt Nesoddbåten inn til byen med sekkene fulle av kranser. Ella har lært å binde kranser av moren sin. Mose, furukvister, den slags. To kroner kransen, kostet det. Ella husker at hun alltid fikk solgt sine raskt.

Hun vokser opp med sju søsken. Ella er nest yngst. Fire gutter og de tre pikene. Pappa Karl August er byggmester. Det var derfor de hadde så stort, flott hus der ute på Nesodden. Både et sommerhus, et vinterhus og ei hytte. Sommerhuset leide de ut. 600 kroner i året fikk de for det. Det var parafinlamper og utedo. Fælt, men koselig, konstaterer Ella. Moren brukte å sveive iskrem og selge på stranda.

Etter sju års skolegang på Berger skole, og skolen er ferdig for godt, går Ella inn i sitt fjortende år. Når hun ikke står og selger kaker i bakeri Rød på sommeren, ligger hun på stranda i blå bikini. Liten og nett. Hun kan ikke huske at kropp var noe tema. De var fornøyde. Hun var sammen med bestevenninna Gerd, det var alltid de to. Det var de som tok dusjhetter på hodet og gikk en time i regnet til dansen på Fagerstrand. «Norske jenter, halloi», sa guttene da de hadde fått av seg dusjhettene og entret lokalet. Det var de to som lærte brødrene til Ella å danse. Siden gikk de i samlet flokk ned til Hellviktangen på dans. Mens noen gikk inn for å kjøpe billett, sto andre igjen på utsiden. Siden gikk de betalende ut igjen og stakk billetten under gjerdet til de som sto og ventet.

– Vi var litt frekke, men det var penger å spare.

Det var også Ella og Gerd som gikk på kino og så på kjærlighetsfilmer. Marlene Dietrich og Clark Gable var datidens store stjerner på filmlerretet. Hva drømte de om? Ella husker ikke.

– Men det var vel noe kjæresterier.

Og litt kjæresterier ble det. En av guttene på Nesodden hadde motorsykkel med sidevogn. Og i sidevogna, der satt Ella. Håret flagret om ørene der de to kjørte rundt på veiene på Nesodden. Moren Dagny var skeptisk. «Hva er dette for noe da, Ella? Du må passe deg». Det var uansett ikke noe å bekymre seg for. Ella skulle ikke ha følge med noen bondegutt fra Nesodden. Hun skulle til byen.

Ella (til venstre) og Gerd var skolevenninner fra Nesodden, og flyttet på hybel sammen i Drammensveien i tenårene. De fortsatte å være venninner helt til Gerd døde for noen få år tilbake. Foto: Hilde Unosen

16 år gammel flytter Ella og Gerd på hybel i Drammensveien i Oslo. En enke leier ut et værelse i annen etasje i en bygård. En koselig hybel, selv om det på vinteren var så kaldt at man knapt kunne se trikken i gata utenfor gjennom frosne vinduer. Værelse var innredet med et pent bord, to stoler og to divaner. Det var innlagt vannklosett, og tilgang på kjøkken. Ikke at de benytta seg noe særlig av det.

– Nei, det orka vi ikke. Vi kjøpte mat ute. Kjøttkaker og lapskaus.

Gerd fikk jobb på en kafé der hun serverte, Ella fikk jobb på en delikatesseforretning på Framnes terrasse. De leste Allers og Hjemmet. På kveldene gikk de ut og danset. Humlen, het en danserestaurant nede i Universitetsgata. Der gikk det i tango, vals, foxtrot. Jentene gikk i skjørt til under knærne med nylonstrømper, brede, litt høye hæler, krøller i håret. Noen ganger langbukser. Litt leppestift og øyensverte.

– Jeg var veldig jålete. Og populær blant gutta. Det var koselig.

Ella møtte Rolf Gunnar (til venstre) på Karl Johan på 30-tallet. En gang gjemte hun han i klesskapet på hybelen i Drammensveien. Her er de på besøk hos en av brødrene til Ella på Nesodden. Foto: Privat

Det hendte de unge jentene fikk følge hjemover. En kveld sto de i portrommet og pratet da de hørte en stemme i oppgangen.

«Frøken Rødsten. Frøken Rud! Nå må dere komme opp. Dere får ikke lov å stå der».

Det var hybelvertinnen.

– Den kjerringa fulgte med oss overalt, forteller Ella.

Guttebesøk var strengt forbudt.

Det brydde ikke jentene seg så mye om. De snek guttene inn på hybelen, der de spilte grammofonplater og danset. Noe alkohol var det ikke snakk om. Det var kaffe og kaker som Gerd hadde tatt med seg fra kafeen.

Det var kanskje etter en sånn hyggelig kveld at en ung, mørk, kjekk mann fra Lillestrøm skulle overnatte på hybelen. Plutselig banket det på døra, det var hybelvertinnen som hadde hørt stemmer. Frøken Rødsten hadde vel ikke besøk?

Fort inn i klesskapet med den unge sjarmøren.

Nei, jeg pratet med meg sjæl, svarte Ella vertinnen. Ella klarte å snakke seg ut av det, hun har alltid hatt talegavene i orden. Hybelvertinnen ble beroliget, og gikk igjen. Det var på høy tid.

«Hadde du ikke lukket opp for meg nå, hadde jeg daua inni der. Er du helt gæren», sa mannen da Ella endelig åpna skapet.

– Ja, jeg har hatt det mye moro.

Så ble Gerd og Ella voksne. Ungdomstiden i Drammensveien la de bak seg.

– Nå er det ikke noe moro lenger. Man står opp om morran og gruer seg.

Reportasje om tenåringsjenter. Ella Eklund (102)

Foto: Hilde Unosen

Ella klarte seg hjemme selv til hun var nærmere 100 år. Nå bor hun på Sagenehjemmet. Klar i hodet, men med litt vonde øyne. – Jeg har jo sett i 102 år. Foto: Hilde Unosen

Hun er ikke ensom, men kroppen er sliten, og hun sliter med synet. Det flimrer. Datteren Karin besøker henne ofte, det gjør også barnebarn og oldebarn. Hun har en hel skokk.

Men Gerd er død. Og alle søsknene hun vokste opp med på Nesodden er døde, det er bare Ella igjen.

Og mannen som hun gjemte i klesskapet en gang på midten av 30-tallet? Det ble mannen hennes. Rolf Gunnar, het han. Den slanke mannen med de brune øynene, han som kom bort til Ella på Karl Johan, fordi han syntes hun så så flott ut. Han som inviterte henne ut på restaurant Kongen i Frognerkilen, den som senere skulle huse Club 7 på 70-tallet. Han som måtte gå og sette seg da de var ute og danset, han orka ikke mer, for Ella var helt gæren etter å danse. Han som kom med koks til hybelen så Ella og Gerd ikke skulle fryse sånn på vinteren.

Han er borte, han også.

Mer fra Dagsavisen