Via Francigena – Den franske pilegrimsveien

Interessen for pilegrimsvandring har økt voldsomt i Norge de siste årene. Svært mange nordmenn har gått langs den kjente pilegrimsveien gjennom Nord-Spania, til den galiciske byen Santiago de Compostela. Eller langs noen av de flotte pilegrimsledene til Trondheim og Nidaros, her hjemme i Norge.

– Den franske pilegrimsveien, Via Francigena, er imidlertid ikke så godt kjent for nordmenn som santiagoveien, selv om den begynner å bli godt kjent i utlandet. Men den er minst like fin, med både vakker natur og spennende kultur og historie, mener Lise Foss, som tror at den kommer til å bli like populær som santiagoruten, når den blir bedre kjent.

Pilegrimsveien Via Francigena var middelalderens viktigste pilegrimsrute fra Norden til Jerusalem. Den begynner i Canterbury i England, og går via Frankrike og Alpene til Roma, men har mange forgreninger.

Lise Foss har gått Europas på kryss og tvers i mer enn ti år: Foto: Christine Baglo

Les også: Dolomittene er et italiensk vandreparadis!  

Starter i Storbritannia

– I middelalderen var dette en av hovedveiene gjennom Europa, forteller Foss, som har vandret og tatt for seg den delen som går gjennom Italia i guideboka «Via Francigena – i pilegrimsspor gjennom Italia».

– Jeg elsker Italia! Naturen, kulturen, gjestfriheten og åpenheten. Og så har de så innmari god mat og vin, og er så flinke til å nyte livet, bobler hun.

I tillegg forteller hun at de italienske myndighetene de siste årene har gjort enormt mye for å løfte veien og tilrettelegge for både vandrere og syklister.

– Veien er veldig godt merket fra Alpene og ned til Roma. Og det skjer noe i småbyene langs ruten hele tiden, med festivaler og andre arrangementer, forteller Foss, som bokstavelig talt er et vandrende leksikon.

I mer enn ti år har hun nemlig gått Europa på kryss og tvers – og skrevet seks bøker om det. Tidligere var hun dessuten journalist og produsent i dokumentaravdelingen i NRK, der hun blant annet laget reiseprogrammer sammen med reiseguru Jens A. Riisnæs.

Aostadalen er vill og vakker. Foto: Lise Foss

Gå kortere etapper

Hun framhever at du ikke nødvendigvis trenger å gå hele veien i ett strekk. Men heller velge deg ut etapper, og for eksempel gå i en uke av gangen. Foss begynte sin egen pilegrimsvandring i St. Bernhardpasset i Alpene, på grensen til Sveits, og fortsatte videre ned Aostadalen.

– Det er en utrolig vakker dal i Nord-Italia, med små landsbyer med et slott på hver topp. Her vandrer du i Hannibals og Napoleons fotspor, sier hun.

Vandreren forstår imidlertid at noen kanskje kan synes det er kjedelig gå over den flate og litt ensformige Po-sletta.

– Jeg likte det egentlig godt. Det var litt mystisk og meditativt. Men du kan jo bare ta bussen forbi strekk som du ikke synes er så spennende. Strekket etter dette, over Appenninene, som har topper på over tre tusen meters høyde, er veldig flott. Det er ikke så veldig tøft heller, du går på stier gjennom skogen og små landsbyer. Så kommer du til Toscana, og der er det jo mange som elsker å gå. Her rusler du i lett og åpent kulturlandskap, på nydelige stier eller på grusveier. Dessuten går du gjennom noen av de fineste byene i landet, som Lucca og Sienna, og flere av landets beste vinområder. I Toscana kan du dessuten få bagasjetransport langs ruten, forteller Foss.

Les også: Dra på fot- og båtturer til småbyperlene rundt den utrolig vakre Comosjøen i Italia!

Fortsetter sør for Roma

Den siste biten mot Roma, går gjennom Lazio, i etruskernes fotspor.

– Hvis man vil gå videre fra Roma, kan man følge to gamle romerveier. Via Appia over Capua til havnebyen Brindisi i Puglia, eller Via Trajana, som fører deg ned langs Adriaterhavet, som også går gjennom fantastiske områder. Med mye færre turister! Dessuten er folk her veldig vennlige og gjestfrie, og det finnes masse spennende historie og arkeologi, som kan oppleves i velrestaurerte småbyer. Det er dessuten blitt mye renere og tryggere i området nå, forteller Foss, som holder på med en ny vandreguide til nettopp dette området nå.

Enkelt å finne nattely

Det er veldig lett å finne både overnatting og gode steder og spise og drikke underveis, mener Foss.

– Du går jo fra småby til småby. Det er pilegrimsherberger langs hele veien, og mange av dem finner du på nett. Det finnes alt fra små pensjonater og hoteller til sovesenger i klostre og agroturisme, som er overnatting på gårder eller i små bed & breakfasts. Og i fjellene kan du bo på refugios, som tilsvarer våre turisthytter. Dersom du registrerer deg som pilegrim, kan du få et pilegrimskort som du stempler underveis, og som kan gi deg gratis eller rimeligere overnatting, tipser Foss.

Du kan registere deg som pilegrimsvandrer og så stempler og fordeler. Foto: Lise Foss

Foss anser seg selv som en «moderne» pilegrim.

– For meg handler det om å vandre, ikke om å gå for å komme fortest mulig fram på kortest mulig tid. Jeg vandrer for å finne roen, finne meg selv og oppleve andre kulturer. Da har jeg tid til å høre humlene surre, å se en grønn bille eller en firfisle som krysser veien, kjenne lukten av gårder og gress og nyte synet av alle de små detaljene på arkitekturen i byene jeg vandrer gjennom. Jeg blir like lykkelig å se vakker arkitektur, som et vakkert landskap, sier hun.

Flott land for fotturer

Foss synes også generelt at vandreglade nordmenn bør få øynene mer opp for Italia som fotturland.

– Dersom nordmenn skal vandre i Italia, ender de altfor ofte opp i overfylte Cinque Terre, påpeker hun.

I stedet framhever hun mange steder i Nord-Italia, fra Dolomittene i øst til Aostadalen i vest, fjellområdene i Appenninene, området rundt Assisi og Adriaterhavskysten som noen flotte vandreområder.

– Vandreturisme er dessuten en bærekraftig og miljøvennlig form for turisme. Vi legger igjen feriepengene i lokalsamfunnet, påpeker hun.

Dessuten er det er meget lett å bli kjent med andre vandrere, spesielt om du vandrer alene.

– Alle hilser og stopper opp og snakker med deg, og det er lett å få følge, om du vil ha det. Kanskje spesielt i Sør-Italia. Det er også veldig mange italienere som er glade i å gå på tur, forteller Foss.

Vandrebøkene hennes om langdistanseruter i Europa finner du tilgjengelig på Dreyer og Gyldendal forlag.

[ Les også: Joda, Milano er også en av Italias beste matbyer ]

Praktiske tips:

Her finner du mesteparten av informasjonen du trenger om Via Francigena.

Pakk lett! De fleste overnattingssteder tilbyr sengetøy og håndklær.

En lett regnkappe som går over sekken, er lurt! Når det regner i Italia, regner det MYE!

Husk gode vandresko/joggesko og gode sandaler

Ikke dra i juli og august. Da er det veldig varmt og mange turister, og det kan bli fullt. April, mai og tidlig i juni, samt september og oktober, er bra vandremåneder.

Det er lov å ta buss til neste sted, om det er et strekk du synes ser kjedelig ut.

Skal du gå langt, kan du registrere deg og få pilegrimskort, som kan gi tilgang til gratis eller meget billig overnatting i herberger for pilegrimer.

Det går sykkelveier parallelt med vandrestiene, helt fra Alpene og ned til Roma, dersom du liker bedre å ta deg fram tpå to hjul.

Ruten er meget godt merket. Det er også mange apper som du kan laste ned gratis eller mot betaling, med kart og informasjon. Ellers ha reisebutikken Nomaden i Oslo et godt utvalg av vandrekart og -guider til hele Europa. Eller kjøp dem på nett, nomaden.no eller via amazon.com.

Den franske veien passerer mange av Italias fineste kulturbyer. Foto: Lise Foss

Langdistanseruter i Europa:

Takket være vandreglade tyskere på 1960-tallet, som ville forene Europas pilegrimsleder, gamle ferdselsveier og nye stier i et eget nettverk, finnes det nå et meget godt merket og utbygd langdistansenettverk i Europa.

European Rablers Assosiation (ERA) inkluderer nå 59 vandreorganisasjoner i Europa, inkludert Den norske turistforeningen, som jobber kontinuerlig med å merke, informere om og forvalte stinettverket.

Det finnes per i dag tolv europeiske langdistanseruter, merket med E.

Det finnes også mange langdistanseruter som er merket GR, som står for Grande Randonnée (fransktalende land), Grote Routepaden (nederlandsk), Grande Rota (Portugal) og Gran Recorrido (Spania).

[ Les også: Her får du den beste italienske maten ]