Velkommen til Aruba!

Drømmen om kritthvite strender og turkist vann blir oppfylt på den lille øya Aruba i Karibia. En eksotisk miks av mennesker, kultur og god mat fullender opplevelsen.

En varm og tørr havbris, mettet av en søt lukt, møter den besøkende ved ankomst til Aruba. Duften kommer fra blomstene i de hvite frangipanitrærne. Over oss svaier bladene i palmekronene, det senker pulsen og gir skygge og avkjøling fra den hete lufta. Øyas slagord «Happy island» virker umiddelbart troverdig.

Bon Bini!

Aruba er en gammel nederlandsk koloni, og det offisielle språket papiamento er en blanding av portugisisk, spansk, nederlandsk og engelsk.

– Overalt blir du møtt av et «bon bini», som betyr velkommen, sammen med et smittende varmt smil, sier svenske Rachel Brathen, også kjent som Yoga Girl gjennom boka si og instagram-kontoen med 2,1 millioner følgere.

Jeg møter henne på Garden Fresh Café, ikke langt fra det nye helse- og yogasenteret hennes, det eneste i sitt slag på Aruba.

Et eget land

Mange nøyer seg med å spise godt og slappe av i sola. Men Aruba er også det perfekte pilegrimsstedet for trenings- og fitnessfolk.

– Jeg kom hit for kjærlighetens skyld og har også lært å elske øya, som er så mye mer enn et ferieparadis. Det er mange skandinaver som har kommet hit, og jeg håper det kommer enda flere, sier hun, som er gift med en arubaner.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Øya var en gang et fiskevær det søramerikanske arawak-folket. Den ble en spansk koloni på slutten av 1400-tallet og ble overtatt av nederlendere i 1636. Nå for tida er Aruba et uavhengig land i Kongeriket Nederlandene, som foruten Nederland består av tre karibiske øyer – Aruba, Curaçao og Sint Maarten.

Kolonimakten Nederland har preget arkitekturen på øya, ikke minst i hovedstaden Oranjestad, med fargerike bygninger som minner om de sjarmerende kanalhusene i Amsterdam.

Rom, sjømat og kaktus

Etter et par dager på Arbua er kropp og sjel preget av en deilig avslappet stemning. De latinske rytmene, en blanding av calypso, merengue og soca, kan høres i hundrevis av «rum shops». Disse barene er øyas viktigste møteplasser, og vil du kjenne Arubas puls er det bare å ta en rompunsj her. Rom, appelsinjuice og ananasjuice er grunnoppskriften.

Til tross for sterk amerikansk påvirkning har øylandet med sin blanding av nasjonaliteter skapt sin egen matkultur, basert på havets råvarer. Fra planteriket spiller kaktusen en viktig rolle.

LES OGSÅ: Sør-Afrikas frodige østkyst

Vår første store matopplevelse får vi uventet på en parkeringsplass på vei til Arikok nasjonalpark. I en fargerik food truck blir fersk fisk grillet og servert med bønner, kokebananer og frityrstekt polenta. Den neste kulinariske opplevelsen kommer litt senere, på den lille fiskerestauranten Zeerover (sjørøver på nederlandsk) i Savaneta, noen mil nordøst for hovedstaden. Her står Fernando, eller «Fechi» som han også kalles, og steker red snapper med kjempereker.

– Sjømat er vår viktigste ingrediens. Bestikk er ikke nødvendig. Her spiser vi med fingrene, sier Fechi.

Madame Jeanette

Etter måltidet drar vi til arbeiderbyen San Nicolaas for et besøk i den klassiske baren Charlies Bar, som har holdt det gående i nesten 80 år. Fra dagens meny velger jeg grillede reker med mahi mahi (gullmakrell), servert med hot honeymoon-saus laget av chilifrukten Madame Jeanette. Denne chilien blandes ofte med søt papaya og brukes som smakstilsetning til fisk og sjømat, supper og ulike gryteretter.

Det sies at Aruba rommer 350 av verdens kjøkken. Om det er korrekt, vet jeg ikke – men jeg vet at et av de beste på øya er White Modern Cuisine på Palm Beach, drevet av Urvin Croes.

– Jeg var en surfefyr som brukte all min tid på å jakte på de rette bølgene, men så oppdaget jeg en lidenskap til: matlaging. Stilen min er moderne, med asiatiske og karibiske innslag, sier han.

Havets delikatesser

Mens vi er på Croes restaurant, kommer en av kameratene hans, Frank Kelly, bærende på en kasse. Den inneholder nyplukkede ville urter – oregano, salvie og andre arter som bare sankeren selv kan navnet på. Noen dager senere møter vi ham igjen på stranden, da er han på jakt etter havets delikatesser. Frank Kelly, eller Taki som han kalles, lever i og av naturen på Aruba, 24 timer i døgnet.

– Naturen er mitt hjem, sier Taki, og skyver capsen opp i pannen mens han smiler med hele ansiktet. – Jeg foretrekker å sove ute på stranden. Fra besteforeldrene mine har jeg lært alt som er verdt å vite om det ekte livet her på øya før den ble et turistmål.

På stranden mikser han urter og lokal rom til en guddommelig drink.

– Øya er mitt eget laboratorium, sier han og byr på et glass.

Jeg kan ikke påstå at jeg – som Yoga Girl – kom til Aruba for kjærlighetens skyld. Men når jeg forlater den, kjenner jeg meg ganske så forelsket.

(NTB tema)