Undervannsmuseet på Lanzarote

Tolv meter under havets overflate står to ansiktsløse menn og tar en selfie. Bak dem ligger en båt med utmattede flyktninger. Alle har allerede begynt å få en hinne av alger, skjell og andre sjødyr. Realisme blir surrealisme – på havets bunn.

I Bahia de Las Coloradas ved Playa Blanca, helt sør på kanariøya Lanzarote har kunstneren, fotografen, dykkeren og miljøaktivisten Jason deCaires Taylor, på et drøyt år, skapt et helt unikt undervannsmuseum – Museo Atlantico.

Her har han senket ned 300 statuer, som de lokale har stått modeller for, på et mer enn 2500 kvadratmeter stort område nede på havbunnen.

– Det er viktig at de som bor her skal kunne kjenne seg som medeiere og delaktige i det jeg har skapt. Men det har allerede hent så mye med statuene under vannet, at modellene neppe kjenner seg selv igjen nå, sier deCaires Taylor, som også har en sterk miljøtanke bak kunstprosjektet.

Les også: Episke togreiser

Vil påvirke folk

– Gjennom å bygge kunstige rev form av skulpturer, kan alger og koraller få feste, slik at fiskene kan søke ly her og finne mat. Akkurat nå befinner vi oss i en veldig avgjørende tid for havene. Beslutningene vi tar de nærmeste årene, vil få langvarige effekter. Jeg håper selvfølgelig at dette prosjektet og arbeidet jeg gjør skal få menneskene til å forstå hvor viktige havene er for at vi alle skal overleve, sier han.

For kunstneren er ikke bare opptatt av å skape spennende turistattraksjoner. Hans viktigste mål er å fortelle om det som skje i havet akkurat nå, både i form av miljøforurensning, overfiske og plastforsøpling, og som ikke bare truer det marine livet, men også oss mennesker,

Kunstneren ble invitert til å gjøre å prosjektet på initiativ fra myndighetene og en privat kunstsamler på Lanzarote.

Tidligere har deCaires Taylor bygd lignende museer under vannet i Mexico, på Grenada og på Bahamas. Disse prosjektene har også fått stor oppmerksomhet i verden, og har mer enn en halv milliard besøkende. Kunstnerens fotografier og filmer har også fått flere priser, og verkene er blitt stilt ut på fine gallerier.

Miljøtanke bak

– Å betrakte kunst under vann gir en helt annen opplevelse enn å se det på en hvit vegg. Lyset forandrer seg hele tiden, akkurat som miljøet rundt. Noen gang er vannet grumsete. Skulpturene er jo også multidimensjonale, så du kan se verket fra en rekke ulike vinkler, påpeker kunstneren.

Og det er akkurat på denne måten han vil påvirke oss.

– Menneskene blir mer empatiske når de selv får muligheten til å se og oppleve dem egne øyner og sanser, mener han.

DeCaires Taylor selv begynte sin kunstkarriere på kunstskole i London, der han drev med illegal graffitikunst. Han sprayet togvogner, vegger og industribygninger, mens politi og myndigheter pustet ham i nakken.

– Når jeg malte en vegg eller et tog, forsvant verket enten vekk eller noen malte over eller vasket det bort. Akkurat sånn er det med statuene mine også. Så fort de er på plass i vannet, slipper jeg dem, så de får ta sine egne veier og skape noe nytt, sier kunstneren.

Kaldt hav

Havmiljøet i det kalde Atlanterhavet er svært forskjellig fra det varme Karibia.

– Det var en stor utfordring da jeg startet. I Karibias varmere vann var det enklere å få alger og andre organismer til å feste seg på statuene. Men vi har allerede hatt en økning på 200 prosent på organismene siden vi satt ned den første statuen utenfor Lanzarote, for et halvt år siden. Noe som igjen har tiltrukket seg tusenvis av sardiner, haier og blekkspruter, sier deCaires Taylor, som forteller at vannet her også har en mye dypere blåfarge.

– Det gir statuene en helt annen nyanse og en helt annen atmosfære enn i Karibia, forteller deCaires Taylor.

På havbunnen utenfor Playa Blanca er det også i ferd med å etableres en marin botanisk park med statuer av unike vekster fra Lanzarote.

[ Les også: Vinterens cooleste nyheter i skibakkene ]

Startet på Granada

DeCaires Taylor har dykket over hele verden i mer enn 20 år. I en lang periode jobbet han som dykker i Karibia, samtidig som han arbeidet som skulptør. Da et forhold gikk i vasken, bestemte han seg for å ta tak i ideen som hadde ligget og vokst i ham.

– Jeg ville kombinere mitt kunstarbeid med miljøet jeg elsker. Jeg solgte det gamle foretaket mitt og klarte å få samlet inn nok penger til å skape de første statuene, som ble satt ut i havet ved Grenada i Vestindia, forteller han.

Allerede fra starten av fikk prosjektet stor oppmerksomhet. Marinbiologer hjalp ham å skape sementstatuer som var ph-nøytrale, slik at de ikke skulle ha noen negativ innvirkning på havmiljøet.

Da Kunstneren nylig besøkte MUSA, undervannsmuseum han har lagte utenfor Isla Mujeres i Mexico, så han mange endringer.

– Det har vokst fram mye nytt på statuene mine, og det er veldig positivt. Men en god del av dem har fått grønne alger på seg, noe som betyr at det er blitt fisket for mye i området. Overfiske gjør at det blir flere alger, forklarer han.

Museet i Mexico tiltrekker seg årlig mer enn 750.000 besøkende og leder turismen vekk fra de truede naturlige korallrevene i området.

[ Les også: Himmelske netter på Mallorca ]

Samfunnskritikk

Statuene utenfor Lanzarote har også et politisk og samfunnskritisk ansikt. En av gruppene viser et ansiktsløst selfie-par, en annen en stor gruppe mennesker med kameraer foran øynene, andre stirrer ned i sine mobiler.

– Jeg setter spørsmålstegn ved måten vi lever på. Jeg tror at man mister mye av opplevelsen av livet, dersom man hele tiden må se det gjennom en kameralinse eller en mobil, sier han.

En annen tydelig politisk markering er «The raft of Lampedusa», en båt med 13 utmattede flyktninger, som forteller om alle dem som har forsøkt å ta seg over Middelhavet i små båter. Verket er også en parafrase over «Medusas flåte», det verdensberømte maleriet av den franske kunstneren Theodore Gericault, som skildrer de overlevende fra vraket av en fransk fregatt, La Méduse, utenfor kysten av Senegal i 1816.

I deCaires Taylors versjon står en afrikaner med lukkede øyne i fronten av båten. Modellen for statuen er Abdel Kader fra Laayoune, den største byen i Vest-Sahara. 29 år gamle Kader klarte selv på mirakuløst vis å komme seg over til Lanzarote som båtflyktning for 17 år siden. Underveis streiket båtens motor, og de måtte flyte rundt i dagevis på havet uten vann og mat. Til slutt ble de plukket opp av en fiskebåt.

– Forrige dagen fant jeg en blekksprut som hadde funnet et nytt hjem under flyktningbåten, forteller kunstneren.

 Abdel Kader fra Laayoune i Vest-Sahara har stått modelle for en av statuene. FOTO: Jason deCaires Taylor

Til Sandvika

Men snart trenger du ikke å reise langt vekk for å se deCaires Taylors kunst. Kunstneren er nemlig i ferd med å skape et nytt undervannsmuseum, som riktignok ikke vil være fullt så omfattende, men i alle fall langt mer tilgjengelig for nordmenn. Det skal nemlig ligge på Kadettangen utenfor Sandvika i Norge. Her skal det senkes ned 15 skulpturer i vannet utenfor det nye Barnekunstmuseet, som skal åpne til sommeren. Det er miliardæren Christian Ringnes som har sponset skulpturene, ifølge Budstikka.

[ Les også: Øyhopp i Kroatia - med stil ]