Tvinges til bedre køkultur

Av Pernille Amdahl, NTB

– Vi har i alle fall blitt flinkere til å flette når vi kjører bil, sier Torkel Bjørnskau, forskningsleder ved avdeling for sikkerhet og miljø, Transportøkonomisk institutt (TØI).

– Folk har vært redde for å bli regnet som snikere om de kjører langt fram i den fila som ikke lenger skal brukes når veien blir innsnevret. Men det må man gjøre om man skal flette effektivt og få mest mulig ut av plassen. Kulturendringen har tvunget seg fram, særlig i Oslo i forbindelse med arbeider i tunnelene.

– Vi kan også takke de nye veiskiltene, fortsetter Bjørnskau.

– De signaliserer at filene som slås sammen, er likeverdige, og ikke består av en hovedfil som folk fra den andre fila skal kaste eller snike seg inn i.

Les også: Dette er fjellekspertenes beste toppturtips (+)

Blir stående

Effektivitet er en del av køkulturen. Skaper man flyt, kommer alle tidligere fram. Her har nordmenn fortsatt litt å gå på, mener Arne Kristian Dalen i Dyreparken i Kristiansand, med rundt en million besøkende i året.

– Når vi åpner en ekstra sluse ved inngangen, blir folk stående i den køen de allerede har stilt seg i. De tenker at dette ikke gjelder dem. Det hadde strengt tatt gått fortere om de hadde byttet, men de oppfatter det tydeligvis som høflighet å bli stående.

– Bortsett fra det synes jeg folk har en veldig god køkultur. Det er lite sniking. Noen ganger må folk vente i opptil en time for å kjøre med tømmerrenna Nilen, men da står de pent og holder plassen, forteller Dalen, som har jobbet i Dyreparken i en mannsalder.

Les også: Reiser i tid i sin egen garasje (+)

Én av tre mer fornøyde

Befolkningstallet i Norge passerte nylig 5,3 millioner. I 2008 var vi 4,77. millioner. I teorien gir det 530.000 flere mennesker til å irritere hverandre med dårlig køkultur enn for ti år siden.

Kollektivselskapene Skyss i Bergen og Ruter i Oslo har jobbet aktivt med kampanjer mot ''brøytebøller'' og andre som trenger seg på før de som skal av, har fått gått ut av vognen. Ifølge analyseselskapet Kantar har det gitt resultater i Oslo: Fire av ti tenker nå mer på hvordan de oppfører seg på vei ut og inn av buss og bane. Én av tre sier også at de har blitt mer fornøyde med måten andre går av og på buss og bane på.

Trengsel lærer oss at det er mest effektivt å vente til alle har gått av først. FOTO: Frode Hansen

Mindre forbikjøring

Også bilbøllene ser ut til å ha tatt seg en pust i bakken. Uten å ha forsket spesielt i det, mener Torkel Bjørnskau fra TØI at det er en tendens til at folk kjører mindre forbi hverandre enn før.

– Folk er mer innstilt på at det er en kø, og synes ikke de får så mye igjen for å kjøre forbi, sier Bjørnskau.

– Generelt sett viser forskning også en tendens til at når trafikken øker, er økningen i ulykker forholdsmessig mindre. Folk oppfører seg med andre ord bedre og tryggere når det er tett med biler på veiene.

Les også: Lær deg å tyde hva hotellbeskrivelsene egentlig betyr!

Kølapper

Innføringen av kølappsystemene ga mer rettferdighet og mindre knuffing i hverdagen. Muligheten til å påvirke køen er minimal nå du først har ankommet apoteket, vinmonopolet eller ferskvaredisken og sikret deg et kønummer – det er bare å innse realitetene og finne seg i at ting tar tid. I hvert fall litt.

Ved sikkerhetskontrollen på landets største flyplass har køene blitt betraktelig kortere.

– Maks fem minutter er hovedregelen nå, sier administrerende direktør i Nokas Aviation Kjell Frode Vik. Timelange køer er effektivisert vekk, og tålmodigheten settes ikke på de samme prøvene som for bare et par år siden. Kjell Frode Vik takker både reisende og nye praktiske løsninger for at folk kommer raskere gjennom slusene.

– Folk reiser oftere og vet at de må forholde seg til kontroller og trengsel. De som bare legger ut på én feriereise i året, kan bli stresset og reagere fordi de ikke er vant til kø i det hele tatt. Nå har vi 12–14 millioner mennesker gjennom kontrollen her hvert år, og folk er stort sett veldig høflige og greie.

Effektivitet er en siden av køkulturen. Er vi flinke nok til å skifte kø når en ny kasse åpnes? FOTO: Josefsen, Jon-Michael / NTB scanpix

Japan

Jo flere vi er, desto bedre er det. Også i kø.

– Når man først blir nødt, lærer man seg å stå i kø.

Det sier Kristin Rygg ved Norges Handelshøyskole, som har forsket i norsk og japansk høflighet.

– Jeg var en tur i Japan med datteren min for ikke så lenge siden, og måtte spørre om jeg hadde lært henne å vente til alle har gått av toget eller banen før en selv går på.

– Nei, sa hun, – det har jeg lært meg selv her i Tokyo.

– Når flere av oss har vært i storbyer som Tokyo og London, har vi sett at god køkultur er helt nødvendig, sier Rygg, som selv sykler til jobb og ikke opplever køene inn på buss og bane.

– I Bergen er det jo så mye regn at det ikke blir den helt store kødannelsen av folk som sykler, smiler hun.

Les også: Stadig flere unge blir naturister (+)

Sykkel

Sykkelkulturen er uansett i endring, særlig i byene. De raske blir raskere – noen steder flere – og mangfoldet blir større. Bysykler, elsykler, liggesykler og hengere ferdes side om side og utfordrer fotgjengere og bilister. I det siste har det blitt flere stygge sykkelulykker. Men kanskje er det håp også her.

– Det er vanskelig å si hvordan holdningene endrer seg, men jeg kan i alle fall si at syklistene ser ut til å bli litt flinkere til å gi tegn i trafikken, sier Torkel Bjørnskau.

– Det er jo i ens egen interesse også å være høflig og ha en god køkultur. Folk skjønner at de lettere slipper fram om de innordner seg og står i kø. Vi skjønner rett og slett at vi er nødt til å ta mer hensyn til hverandre enn vi har vært vant til.

(NTB)