Slike turister vil ikke Norge egentlig ha så mange flere av. Utenlandske fricampere som har med seg egen mat legger ikke igjen så mange kroner i Norge... FOTO: CHRISTINE BAGLO

Turistvekst flater ut

Reise

Norge er fortsatt et populært reisemål. Men nå flater den eventyrlige veksten ut. I 2017 ligger det foreløpig an til en økning i kommersielle gjestedøgn med to prosent, mens antall norske overnattinger er uendret. Det har flere årsaker. En av dem er at turistene ønsker å reise til samme sted til samme tid. Det vil si, til Vestlandet og Lofoten – om sommeren. I 2017 var det en nedgang i antall utenlandsbesøkende i alle månedene utenom sommeren, som hadde økning. Derfor varsler Innovasjon Norge nå at de vil dreie markedsføringstiltakene, verdt 231,5 millioner, bort fra høysesong og pressområder, og ta hele Norge i bruk, hele året. Det er et skritt i riktig retning.

 Les også: Disse turistene vil Norge ha

Tallene for de ulike turistregionene i Norge forteller nemlig svært ulike historier. Vestlandet og deler av Nord-Norge og Oslo/Akershus er blant vinnerne, som også i økende grad har fått til mer helårsturisme (og derav helårsjobber og bedret lønnsomhet), mens de fleste andre regionene strever med minus på både besøkskontoer og bunnlinjer, selv om enkelte turistmagneter her også går bra. Skuldersesongene og vintersesongen går også trådt Nord-Norge er unntaket. De har lykkes fantastisk godt med nordlysturismen, som i hovedsak trekker opplevelses- og betalingsvillige asiatiske og mange nordeuropeiske turister. En svært stor andel av turismen kommer fra Kina, som i større grad enn andre markeder reiser hele året. Totalt har turismen fra Kina vokst fra 46.000 gjestedøgn i 2008 til 480.000 i fjor, Antall amerikanske gjestedøgn økte også på med hele 38 prosent inntil oktober i fjor, i forhold til året før.

 

I Fjord-Norge og de sørøstlige delene av Norge fikk derimot vinterturismen seg en solid knekk, målt i utenlandske overnattinger. Det skyldtes blant annet at mange av svenskene og spesielt danskene, som utgjør noen av de største utenlandske turistgruppene om vinteren, og som kommer primært for skiopplevelser, uteble – muligens på grunn av den dårlige vinteren og sen påske. Britene sviktet også. Imidlertid burde en kald, hvit start på denne sesongen, og ikke minst en ekstremt lav kronekurs, kunne trekke mange tilbake i år. Ifølge Innovasjon Norges Turistbarometer-undersøkelse forventer nesten alle norske og utenlandske aktører et like bra eller enda bedre år i år. Antall flybillettbestillinger til Norge for vintersesongen ligger 13 prosent over fjorårets, og turistene planlegger å bli lenger. Alpinanleggene har nylig investert en halv milliard. Og fram mot 2020 er det planlagt minst 9.400 nye hotellrom i Norge. Men de skal fylles. Per i dag går ett av tre norske distriktshoteller med underskudd. Den gjennomsnittlige beleggsprosenten for norske hoteller var kun på 54,4 prosent i 2016, og sannsynligvis omtrent det samme i fjor. Og konkurransen vokser.

Les også: Slik skal Norge bli et reisemål i verdensklasse

For vi kan likevel faktisk ha hatt en reell besøksvekst i Norge også i fjor. Antall kommersielle overnattinger omfatter nemlig ikke antall overnattinger booket gjennom private utleietjenester som Airbnb, og Finn.no, der tilbudet har økt kraftig i omfang det siste året. Bare gjennom Airbnb anslås det at det foretas minst én million overnattinger i Norge i året, og det øker. Svært mange turister kommer dessuten sjøveien, med stadig større cruiseskip. I fjor var det rekordmange passasjerbesøk, med 3.067.000 dagsbesøkende i norske havner, ifølge prognoser fra Cruise Norway.

 

Oppbremsingen er ikke nødvendigvis bare negativ. Norsk reiseliv er i en stor omstillings- og profesjonaliseringfase, og reiseboomen i de foregående årene har ført til et økt fokus på bærekraftig utvikling, besøksforvaltning og en sunn og riktig vekst. Derfor kan oppbremsingen fungere som et gyllent hvileskjær som kan være med å forhindre en tilsvarende utvikling som på Island, som sliter med overturisme i perioder av året, og rette fokus mot å spre turismen og tiltrekke de «riktige» turistene, som har et mer miljøvennlig fotavtrykk og høy betalingsvilje.

Les også: Derfor skal vi slutte å bare telle turister