En sykkeltur på de smale gangbruene i Bang Kra Jao-området i den sørlige delen av Bangkok er ikke for pyser.

Trill rundt 
i Thailand

Sykkeltur i Bangkok? Kanskje ikke akkurat det første du tenkte på?

Reise

«Please pray and make a wish here».

Jeg burde definitivt fulgt oppfordringen på det enkle skiltet utenfor et av de mange vakre, små templene som finnes i nesten alle gatestubber i den svimlende storbyen Bangkok allerede der.

En knapp halvtime etterpå gjør jeg ikke annet. Ber 20 salige små bønner inne i meg og ønsker knallhardt å komme meg noen lunde helskinnet fra dette. Det er nemlig ikke bare bare å bevege seg på to hjul i en av verdens største metropoler.

Og nei da, det er ikke den sinnssyke trafikken og de gale tuktuk-sjåførene jeg tenker på. Heller ikke smogen, heten eller sannsynligheten for å bli sugd inn i en menneskelig bisvermgate og bli borte der for alltid. Eller å havne midt oppe i en eller annen ilsk demonstrasjon. Det er midt i en av Bangkoks skjønneste, grønne oaser at panikken griper meg.

 

På randen

Det er i alle fall to meter rett ned i den grønne gørra under de smale betongbruene, der det akkurat er plass til én sykkel i bredden. Og det er bare rekkverk på den ene siden - slik at to små thaier på 47,5 kilo akkurat kan passere hverandre oppe på den - og den som bærer den piggete durianfrukten får æren av å gå på utsiden. Og om ikke det var nok:

- Se opp for hundene, vi vet ikke om de er snille eller slemme, roper vår lokale sykkelguide med det klingende navnet «Bottle» - med et smil som går omtrent trill rundt i fjeset.

Forvirrende? Ja. Vi må også se opp for en liten varan som kommer vrikkende over betongen, for at den ikke skal lide samme skjebne som de to paddeflate firfislene litt lenger nede i veien.

 

Østens Venezia

De skuldersmale betongbroene i Tonburi, i den sørlige delen av Bangkok, er områdets nervesystem. Her møter du også mopeder, gamle damer og trallekjørere. Gangveiene utgjør en enorm labyrint inne i det våte, sumpaktige kanalområdet. Enkle trehytter troner oppe på lange påler, som forhåpentligvis lar beboerne holde hodet - og tærne - over vannet også når de årlige flommene fosser inn i den lavtliggende byen.

- Bangkok ligger bare en halv meter over havet, derfor blir den alltid så hardt rammet av oversvømmelser, forklarer svenske Per Bjørkman, en guide som er bosatt i Thailand.

I dette området er det ikke lov til å bygge høye hus, derfor dekker grønsken takene og menneskene og gir en sval, deilig følgelse under bladtaket. Det minner oss på hvordan Bangkok har utviklet seg gjennom tidene.

- Bangkok var en gang som Venezia, med masse kanaler. Dessuten er den, akkurat som Venezia, i ferd med å synke. Sentrumstrafikken i gamle dager bestod av båter, akkurat som her, forklarer Bjørkman.

 

Stekte gresshopper

Etter noen minutter med hjertet i halsen, er jeg blitt såpass sikker at jeg tør å løfte hodet og nyte de herlige omgivelsene. Fuglene kvitrer, blomstrerankene og bananplantene brer seg ut over gangstien, og et sted synger sikadene så høyt at vi ikke engang klarer å høre våre egne stemmer.

- Åh, nam - gresshopper! De blir supergode når vi steker dem, roper Bottle gjennom levenet.

Uten at vi lar oss overbevise.

Vi kjører forbi små plantasjer med jackfrukt og papaya, bøyde kokospalmer og små templer, der lokalbefolkningen har satt ut rød drikke for å blidgjøre de lokale åndene. Lukten av tung av duften av blomster, fuktig elv - og etter hvert også grillet kylling.

 

Elefantørecurry

Mange de svimlende smale årene leder til det flytende markedet Ban Nam Pueng, som er åpent i helgene. Dette er også et av de viktigste markedene for salg av honning i byen. Markedet er først og fremst veldig populært blant de lokale, som nyter alt fra elefantørecurry til lokale spesialiteter som Hoi Thot (friterte muslingpannekaker). Unge vennegjenger kommer både for å kose seg med en kald pils fra en av de mange, små båtene som fungerer både som transportmiddel, lager, kjøkken og spiseplass - men også ikke minst for å bedrive nasjonalsporten karaoke. Vi slår oss ned under palmene, og blir utfordret. Men ingen tør å synge ut.

Bottle iler av gårde og handler grillede, honningglaserte bananbiter til oss - en herlig liten godbit. Akkurat nok sukkerkick til å få oss til å trille glade og tilfreds tilbake til klong-båten som skal ta oss over den store Chao Praya-floden og tilbake til de travle gatene i Chinatown i den vestre delen av Bangkok igjen. Til en helt annen verden.

christine.baglo@dagsavisen.no