Kultur

The Nor Way

KOMMENTAR: Kos! Peis! Pappaperm! Den norske livsstilen er både attraktiv – og oppsiktsvekkende – i utlendingers øyne.

Bortenfor Eiffeltårn, Big Ben, vindmøller og stilige operahus finnes noe de aller fleste reisende er ekstremt opptatt av: Hvordan bor og lever folk andre steder i verden, egentlig? Nysgjerrigheten er stor. Ofte langt større enn for navnene på fortidens duebedritne byhelter. Enten fordi du aldri i livet kunne leve sånn. Eller fordi det nettopp er det du så gjerne ville. I alle fall for en liten, stakket stund.

Bare innrøm det. En en aperitivo eller to i skyggen på en Piazza i Italia. Man blir liksom et litt romsligere som menneske bare av å sitte der! Akkurat som vi drikker oss litt mer litterære og dannede over en årgangsvin på en intellektuell parisercafé. Føler oss usedvanlig multikulti på et gjenbrukt verdensmarked i London. Livsbejaende locos ved en støyende tapasbar i Spania. Livsstil og lokal ånd og -stemning er ofte en like stor motivasjonsfaktor for å reise et sted, som konkrete attraksjoner.

Våre nordeuropeiske naboer har solgt sjela si lenge. Det er deilig å være norsk i Danmark! Vi vil gjøre det danskene gjør, svinge håndbayere og trille sykkelhjelmløst rundt i byen. Og vi vil shoppe oss vakre i «Stylish Sweden». Hjemlandet til Spotify, Filippa K, Acne og IKEA. Cool og trendy, en smule uoppnåelig. Så har du selvsagt Finland, Nordens strenge designtante, som bærer «kvalitet» som en høy, stram hårknute, som kun løsnes på i en arkitekttegnet sauna. For ikke å snakke om de søte, kreative særingene på geysirhete Island.

Men hva har så vi å tilby? Svaret ligger kanskje i enden av utfartskøene som starter allerede torsdag formiddag og topper seg rundt klokka 14 på fredag. Fritid! Det er DET vi nordmenn lever for. Fri tid! Tid til å høre naturen kalle, kjenne på kreftene der ute, til erkenorsk KOS – i en lun solvegg, over en cafékanelbolle eller foran en knitrende peis. Tid til å leke med alle våre herlige leketøy, tjukkdekksykler, ski, sparker, kajakker, hundespann, akvarellpensler, flatpakkede ikeamøbler og malingsbøtter. Tid til å høre svartmetallbrølet runge, munchmaleriene skrike, til å føle Ibsens og Knausgård inderlige kamp, Kygos coole sound og kjenne Skam!

Tid til å være i bevegelse. Til å være en familie. Til å ha babypermfedre på rulleskøyter bak doble sportsvogner og mammaer med solbebrillede pulkbarn i bakken. Ut på tur, aldri sur. Tid til å sanke, fiske og høste. Kun en kort T-banetur fra gucchibutikker og det kongelige slott. Tid til å lytte. Til å høre den stadig sjeldnere og vidunderlige stillheten. Tid til å temme de finstemte nyansene i det rå og furete. Nyte de saktevoksende minifjellgulrøttene som trosser naturlover og EU-regulativer og blir en munnfull verdensklasse. Akkurat som verdens beste ost, som kraftkarene nekter å produsere mer av, til tross for at hele matverden krafser på døra. DET er det noe herlig norsk over. Litt Per Fuggeli. Nok. Flokk. Enkelt. Tid til berikende ensomhet og gode venner. Ikke mer penger. Mer tid. Fri tid!

Så kanskje vi skal slutte å skjemmes over at vi er de som «jobber minst», har de korteste arbeidsdagene og noen av de lengste feriene. Slutte å flire av at naturen er nordmenns religion, meditasjon og botsøvelse, og at ungen MÅ hentes i barnehagen før fem. Alle jeg har hatt besøk av, misunner oss dette umåtelig. Når «merkevaren» Norge nå skal pimpes opp, bør vi også rette blikket innover og vise fram enda mer av det vi er aller best på: Den frie, norske livsstilen. Gjør som nordmenn gjør. The norwegian way. The Nor Way!

Les også: Gatekunstens hovedstad

Mer fra Dagsavisen