Storslott i Tsjekkia

I og utenfor Praha venter fabelaktige slott med dramatiske historier. Og kunstverk som du vanligvis bare kan oppleve på store, nasjonale museer.

Praha er blitt masseturismens høyborg. Selv i Mala Strana- bydelens bratte, smale brosteinsmug, i skyggen av Hradcany-borgen og St. Vitus-katedralen, unnslipper man ikke Prahas selfie-klikkende grupper og støyende utdrikningslag.

Men i en sidegate til Gullmakersmuget snubler vi over en av byens aller fineste, men underlig nok ukjente, kunstmuseer. Lobkowicz Gallery holder til i et palass fra 1500-tallet. Først for snaut ti år siden ble slottets «fyrste-kolleksjon» åpnet for publikum.

Den elegante portalen fører oss til Tsjekkias mest dyrebare private kunstsamling. På veggene henger mesterverk verdt hundrevis av millioner kroner. Hvordan har de havnet her? Svaret får vi på museets høretelefon, som trekker oss inn i adelsfamilien Lobkowicz’ utrolige historie, fortalt av familiens nålevende overhode, William Lobkowicz.

Mistet arven to ganger

Over de neste timene får vi høre beretningen om hvordan en av Europas store formuer plutselig forduftet – for så dukke opp igjen, takket være nobelprisvinner og tidligere statsoverhode Vaclav Havels engasjement for sitt lands kulturarv. Uten ham og Lobkowicz-arvingenes vilje til å ta en formidabel økonomisk risiko – ville historien fått en ganske annerledes finale.

Måpende spaserer vi gjennom galleriets stappfulle værelser: Praktfulle oljemalerier av Canaletto, Breughel og Cranach, sjeldne antikke våpen, rustninger og musikkinstrumenter.

– Alt dette mistet vi – ikke bare én, men to ganger, forteller Lobkowicz.

For musikkelskere er nok de håndskrevne partiturene av Mozart og Beethoven høydepunktet. Adelsfamilien støttet dem nemlig i deres unge, produktive år. Som takk dedikerte Beethoven både Skjebne- og Pastorale-symfonien til familien.

Stort ansvar

Nazistene var de første til å nappe til seg familiens kunstverk, og mange av dem endte i Hitlers og Görings private eie. Da familien vendte tilbake etter krigen, klarte de å få den stjålne kolleksjonen tilbake. Men gleden var kortvarig. I 1948 kom kommunistene til makten og konfiskerte hele familieformuen.

Nok en gang måtte familien flykte, denne gangen til USA.

– Først etter Sovjetunionens fall i 1990, vendte vi tilbake til vårt hjemland. Da fikk nemlig Václav Havel vedtatt en lov som tilbakeførte eiendommer og kulturskatter til sine opprinnelige eiere, forteller Lobkowicz.

Men på én betingelse: At de tok på seg ansvaret for å restaurere kulturskattene.

Først da Lobkowicz fikk arven tilbake på familiens hender, skjønte han hva de hadde begitt seg ut på. Ikke bare fikk han ansvar for en stab på 250 ansatte, men også flere slott, proppfulle av kunstskatter, like utenfor Praha.

På oppdagerferd i Böhmen

I det som en gang var tyske Böhmen levde nemlig den velbeslåtte adelen tilbaketrukket i sine slott og festninger i hundrevis av år, beskyttet av Habsburgerrikets keisere, brede vollgraver og høye forsvarsmurer. Det harmoniske landskapet, med sine åser, skoger, elver, innsjøer og små kanaler, innbyr til korte eller lange utflukter fra Praha. Flere oppussede borger og palasser er åpnet for publikum, og i noen av dem kan man bo i fordums, fyrstelig luksus.

Rubens og Dvorák

Noen av kunstverkene ble utlånt til nasjonale museer, andre finner vi på Nelahozeves-slottet. Renessansebygningen kneiser på en høyde over Vltavaelven, noen mil nord for hovedstaden. Siden 1623 har malerier av Velázquez, Canaletto, Pieter Bruegel og Rubens funnet sin plass på veggene.

– Vi fattet ikke familieformuens størrelse, før vi fant flere mesterverk både i kjellere og på loft, mange av dem i svært dårlig forfatning, forteller Lobkowicz.

Men den aller største attraksjonen er kanskje Lobkowicz’ enorme boksamling på 65.000 bind – med praktverk helt fra det niende århundre.

Fra slottsvinduene har vi utsikt til en berømt kunstnerbolig, nasjonalkomponisten Antonín Dvořáks barndomshjem. Vi besøker det beskjedne huset hans, mens tonene fra hans udødelige 9. symfoni, «Nye verden», fyller spisestuen.

– Dvorák satte aldri beina innenfor slottsmurene. Det var forskjell på folk! forteller guiden vår.

Men partituret til symfonien, får vi vite, befinner seg på månen. Medbrakt av astronaut Neil Armstrong, på menneskets første måneferd.

Palassjakt på landet

Med Dvorák på bilradioen setter vi kursen videre, langs landsbyer, beitemarker, kanaler og elver, mot Roudnice-slottet. Det er lettere sagt enn gjort. Uten GPS blir vi ofre for veiskilting som får oss til å mistenke at tsjekkeres forkjærlighet for å forvirre inntrengende tyske og russiske tropper fremdeles henger igjen.

Våre tapre forsøk på å briljere med lokalspråkets overflod av forvirrende aksenter overfor rastende bønder i veikanten, utløser enten måpende vantro – eller hikstende latteranfall.

Men til slutt finner vi fram til Roudnice-palasset, som har røtter helt tilbake i 1100-tallet. Det var familiens hovedsete, med intet mindre enn 250 rom.

De tyske okkupantene konfiskerte imidlertid slottet og ribbet det for innbo. Da russerne kom i 1948, ble det tatt i bruk som militærkaserne.

Nå produseres velsmakende vin på stedet, men slottet er nesten tomt, som et digert spøkelseshus. Bare massive kakkelovner står igjen.

Slottet ved elven

Ikke langt unna venter Williams Lobkowicz´ fetter, Jiri Lobkowicz, på oss i det gedigne slottet Melnik. Hans uformelle væremåte står i sterk kontrast til den litt dystre bygningen, som er et populært reisemål for elvecruiseturister. Fra balkongen ser vi ned på slettene der Elbens kilder nesten sneier Vltavas utløp. Et perfekt sted for sykkel og båtturer.

Smilende innrømmer han at familiens beslutning om å påta seg oppussingsjobben av kulturskattene «var risikosport på høyt plan».

– Da vi fikk overlevert slottsnøklene, ble det brått alvor! forteller han, mens vi nesten går oss vill i slottets labyrintlignende korridorer og saler.

– Jeg liker å samle på fine slott. Min kone håper nok iblant at jeg kunne funnet meg en betydelig mindre risikabel og mer lukrativ hobby, sier humrer Lobkowicz.

Slottet har også sine egne vinmarker, der du kan bli med på vintur.

Chateau til slutt

Vår tsjekkiske ovale weekend får en verdig avslutning på Chateau Mcely. Eiendommen hadde stått og forfalt i flere tiår, men ble reddet og mirakuløst restaurert takket være de nye eierne, et slovensk-amerikansk ektepar med masse pågangsmot og ditto dollar. Eksklusivt, men med lav bling-faktor. Og med mat av internasjonal toppklasse, bare en times kjøring fra Praha.

– Hva med en sigar og noen dråper konjakk, før herrene trekker seg tilbake? antyder vår oppmerksomme servitør.

En god idé, mener vi. Det velfylte vinkjellerinteriøret inkluderer også en ekstravagant Wurlitzer jukeboks, stappfullt av blues og rock’n roll svisker fra femti- og sekstitallet.

Og der blir vi sittende ut i de små timer, mens Chuck Berry, Elvis og Beach Boys gjaller mellom steinveggene. Og stjernene funkler fra en blåsvart Böhmen-himmel.