Kultur

Storfangst i Lille Portugal

LONDON: Norsk fisk står høyt på menyen i Londons Little Portugal.

Sjansen er til stede for at du har besøkt Gerrard Street og Chinatown. Ja, hvis du har vært mye i London, har du kanskje oversikt over både de vietnamesiske restaurantene i Shoreditch og de kurdiske i Stoke Newington. Men det er stort sett bare de mest reisesultne som kjenner til Little Portugal i Stockwell, noen raske T-banestopp sør for Themsen.

Nitti prosent

Her bor henimot 30.000 portugisere, tilsvarende innbyggertallet i en middels norsk by.

- Nitti prosent av denne gata er portugisisk, babler Marco Correira og Aurelio Rei i munnen på hverandre.

- Det finnes en pizzasjappe og to kolonialforretninger. Resten er det våre som står bak.

Gutta venter på servering i Bar Estrela i South Lambeth Road, noe de angivelig gjør ofte.

- Vi er et folk som elsker å gå ut og spise, supplerer kompisen Diogo Guimaraes.

- Det er en kulturell ting for oss. Vi er ikke sånne som stapper i oss i all hast før vi stikker i teatret. Nei, når vi først går til bords, blir vi gjerne sittende i tre-fire timer.

Bacalao-kantina

Altså er det god grunn til å oppsøke nabolaget ved middagstider, særlig hvis du har fått smaken på bacalao. Et av de populære og rimelige stedene for det er O Cantinho de Portugal i selve Stockwell Road.

- Den beste fisken får vi fra Norge, skryter innehaver Pedro Abreu, som dog presiserer at han tilbereder den annerledes enn vi er vant til.

- Den mest etterspurte varianten er «à lagareiro». Det betyr rett og slett at den er stekt i olivenolje med hvitløk.

Ifølge Abreu blir det ekstra trangt i lokalet når det er fotball på TV, som i kveld. Han gnir seg i hendene med tanke på sommerens VM, der smukkasen Cristiano Ronaldo skal forsvare de rødgrønnes ære.

- Vi får mange kjendiser innom. I forrige uke kom Luis Nani fra Manchester United, røper han apropos, og haler fram mobilfotoet som beviser det.

Rullebrettparadis

Historien forteller at det var i løpet av 60- og 70-tallet Stockwell ble en etnisk enklave. Skjønt, innvandringen har fått et nytt oppsving i kraft av økonomisk misere i Sør-Europa.

På gjerdet ved Stockwell Skatepark sitter tre unge menn ved navn Clif Freitas, Roberto Roque og Hugo Fernandes. De meldte overgang til Storbritannia i fjor for å livnære seg av rengjøring.

- Det er kanskje litt vel kaldt her. Og så er det kanskje litt vel mange mennesker fra Madeira, humrer Roque.

Ikke for det: Andre grupper er representert. Clark Mesmer fra Liverpool er kommet fordi det er rene rullebrettparadiset.

- Grunnen til det er at det ikke er like hardt press på tomter og eiendom som i sentrum. Om ti år er saken sikkert en annen, mumler han før han slenger hjulene i betongen.

Hjemme borte

Guimaraes har endelig fått mat på tallerkenen i Bar Estrela. Etter å ha sunget bacalao-fiskekakenes pris, meddeler han at han flyttet hit for å praktisere som tannlege.

- De fleste drar til Paris. Jeg dro til London i stedet for å oppleve den multikulturelle metropolen.

Portugisere føler seg hjemme over hele verden, skal vi tro Guimaraes.

- Du vet, portugisisk er det femte mest utbredte språket som finnes. I tillegg til Brasil snakkes det fra Kapp Verde til Macau - i alle de tidligere koloniene.

Han blir ettertenksom mens han tygger.

- Ålreit, vi var de første til å innføre slaveriet - men de første til å avskaffe det, også. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen