Sørlandssommer i Mandal og Lindesnes

Norges sørligste region er også en av våre herligste idyller. Konsertbyen Mandal har noen av landets beste badestrender – og et eget, hemmelig språk!

 

– Det finnes ingen regler. Det må bare være føles godt i si, forteller Susann Corado Midling, som er restaurantsjef på hyggelige Smoi, spisestedet som er oppkalt etter det helt unike språket som kepres, eller prekes, i Mandals hvitmalte, koselige smoi, smug.

Hit kommer folk for å få seg litt dimda (middag), dam (mad), skifskedupping (fiskepudding), kosjodalle (sjokolade) og råffilåkk (fårikål).

– Det handler om å vrenge og vri på ordene, og si ord på mandalsdialekten på en annerledes måte, forteller Corado Midling.

Umulig å forstå

Smugpråket smoi skal ha begynt mellom folk som drev handel, spesielt med fisk, og ble senere videreutviklet av byens drosjesjåfører. Funksjonærene i Mandals Sparebank var også dyktige i Smoi. Hensikten var å kunne kommunisere uten at uinnvidde forstod hva som ble sagt.

– Før var det bare menn som kunne snakke det, noe som sikkert var greit når damene gikk forbi. Men senere kunne også mange kvinner det, forteller Corado Midling.

Språket fikk også et oppsving under den andre verdenskrig, når mange tyskere etter hvert lærte seg en god del norsk. Men smoi var det vanskelig å få taket på.

– Det må ikke forveksles med kråke- eller røverspråk, påpeker hun.

Livlig by

Både i språket og i de velholdte treveggene i Norges sørligste kommune sitter altså Mandals historie som både knutepunkt og gammel handelsby igjen. Laks og tømmer var lenge to av de store eksportartiklene herfra. Om sommeren syder Mandal av liv, og med en sydensommer som vi har hatt i år, er det tykt av både mandalitter og turister i gatene.

Og på de mange utestedene. Byen regnes også som en av Norges beste konsertbyer, med mer enn 300 livekonserter i året, inkludert sommerens store musikkfestival, MandalJazz. Og selvsagt Skalldyrfestivalen, som samler gourmeter og glade festivalgjengere hvert år, den andre helgen i august.

Det nye, tøffe kulturhuset Buen, og den moderne brua som leder over til det, har også boostet byens kulturelle puls og arkitektoniske snert.

Les også: Her er det perfekt å stoppe på veien mellom Oslo og Trondheim!

Liten by, store kunstnere

Det er også verdt å gå de noe over 200 trappetrinnene opp til utsiktspaviljongen på Uranienborg, der du får panoramautsikt over både byen og halve Skagerrak. Og så fortsette ned på baksiden til de velbevarte trehuskvartalene, der flere av byens store kunstnersønner har vokst opp: De kjente malerne Adolph Tidemand, Olaf Isaksen og Amaldus Nielsen. Og selvsagt brødrene Gustav og Emmanuel Vigeland. Derfor kalles Mandal gjerne for «den lille byen med de store kunstnerne».

– Det at de vokste opp her i mer eller mindre samme tidsepoke, kan ha betydd mye for at de nådde så langt som de gjorde, og ble både anerkjente og dyktige, forteller Johanne Hovd Olaisen, som er sommerguide i det velbevarte Vigeland hus.

Her kan du blant annet se Gustav Vigelands flotte, og kanskje ikke så kjente, treutskjæringer. Faren var en dyktig og anerkjent møbelsnekker, og Gustav lærte mye av håndverket av sin far, før han gikk videre i lære i Kristiania.

Les også: Dette stedet får det til å slappe av - helt ned i rævholet!

Turbulent hjem

Men det vigelandske hjem var langt i fra noen fredelig sørlandsidyll. Faren var kjent for sitt voldsomme temperament, og ga seg etter hvert hen til flasken og andre damer, mens gjelda vokste. Moren fikk ikke innvilget skilsmisse av presten.

– Kanskje er det derfor Vigelands nakne skulpturer ikke bare viser en «person», men reflekterer så mange menneskelige emosjoner så tydelig, påpeker Hovd Olaisen.

Huset viser ikke så mange av kunstnerens verker, men et knippe skulpturer og skisser fra begge brødrene. Det er også et morsomt grafikkverksted for barn, der de kan prøve seg på å lage tresnitt for en rimelig penge.

I Mandal Museum i Andorsengården kan du se malerier av de andre, kjente kunstnerne, og lære mer om sjøfarten. Og så bør du stikke innom den praktfulle, lille hagen foran det ærverdige huset.

Strandparadis

Men det er ikke til å stikke under en stol at de fleste tilreisende kommer for å nyte de fabelaktige strendene. Etter å ha ruslet i duftende, skyggefull furuskog gjennom friområdet Furulunden, kommer vi først ut til Mandals desidert mest berømte strand, den kilometerlange Sjøsanden.

– Jeg har aldri vært på en så fin plass, sier Wendy Eike, som er på teltcampingferie her sammen med datteren Madeleine Eike og noen venner.

– Det er så gøy for barna her, både på stranden og i byen, som bare ligger en kort spasertur unna. Og med dette været er det jo mye kjekkere for ungene å ha norgesferie istedenfor en sydenferie, påpeker hun.

Les også: Har du besøkt denne nye, supre legoattraksjonen? 

Hemmelige viker

Dersom du ikke strander på Sjøsanden, er det dessuten flere små strandparadiser som venter. «Nei, ikke skriv om dem, de er våre hemmeligheter», klager en solbrun mandalitt, når vi spør etter veien.

Noen minutters vandring forbi vakre, høyreiste stammer, der du ofte får øye på et rådyr eller fem, kommer du nemlig til både Lordens, Stumpestrendene, Kanelstranda, Banken og en rekke andre små, superidylliske badeviker. Her kan du bare kjenne på hvor vinden blåser, og velge utsikt mot havhorisonten i sør, eller solnedgangen i vest.

Kanelstranden er minst like fin som Sjøsanden.

Norges sørligste

Fra Mandal tar det 45 minutter på svingete veier mellom små kystperler å komme til Norges sørligste fastlandspunkt – Lindesnes fyr. Her gjelder det å holde på hatten – eller helst ikke ha på hatt i det hele tatt.

– I dag blåser det liten kuling. Det er det som er vanligst her, forteller fyrvokter Frank Otto Røiseland.

Men vinden kan også komme opp i ekstreme styrker, noe som fyrvokteren kjenenr godt, når det virkelig rusker i den hvite lille fyrvokterboligen, som han deler med turister. Halvparten leies nemlig ut.

– Da det blåste orkan i fjor skylte sjøen over hele fyret, klippen og fosset helt inn i huset, forteller han.

Oppe i «nyfyret» blinker det fortsatt i mørket fra den unike linsen fra 1856, som fungerer som et slags forstørrelsesglass. Dermed kan den ses i 35 kilometers omkrets.

– På gode dager kan du også se tre fyr her oppe fra, inkludert Ryvingen og Lista, forteller fyrvokteren.

Under åpner

Du kan gå opp i tårnet og ut på utstiktsplattformen – der du bør åpne den døra som IKKE står opp mot vinden!

Nede kan du også utforske det gamle, steinkullfyrte fyret fra 1656 og de intrikate bunkersanleggene som tyskerne bygde opp her under krigen. Det er også utstillinger med fokus på kystkulturen nede i besøkssenteret, som også har servering.

Men servering av internasjonal klasse, blir det ikke før neste vår. Da åpner den sensasjonelle undervannsrestauranten Under i Sprangereid. Den er tegnet av Snøhetta, og ifølge ryktene er den allerede fullbooket i et års tid framover. Her vil sjefskokk Nicolai Ellitsgaard og teamet hans servere norske spesialiteter, mens du beskuer livet under vann gjennom enorme vinduer. Under blir verdens største undervannsrestaurant, og Europas første av sitt slag.

Restaurant Under skal åpne våren 2019. ILLUSTRASJON: SNØHETTA

Denne uken ble restauranten Under senket ned på havets bunn. Foto: Aldo Amoretti

Les også: Denne øya er et ukjent vandreparadis!