Sør-Afrikas frodige østkyst

Provinsen KwaZulu-Natal, øst i Sør-Afrika, byr på lett tilgjengelig safari, hvite sandstrender, gripende historieskildringer og fargesterk afrikansk kultur – krydret med indisk karri.

Navnet KwaZulu-Natal bærer historien i seg. KwaZulubetyr «zuluenes plass», mens Nataler «jul» på portugisisk. 1. juledag 1497 seilte oppdageren Vasco da Gama inn mot kysten med de lange sandstrendene, der mektige zulustammer regjerte. Det multietniske navnet KwaZulu-Natal gir fortsatt et hint om mangfoldet man kan forvente her.

– Vi er som en eneste stor tikka masala-curry her i Sør-Afrika, sier Shiney Bright, guiden vår med det fenomenale navnet.

Shiney Bright følger oss rundt i millionbyen Durban. Byen har en stor indisk befolkning som innvandret på begynnelsen av 1900-tallet for å arbeide på sukkerplantasjene. Deres tilstedeværelse er markant, ikke minst gjennom utvalget på byens mange karriduftende markeder. Guiden anbefaler Victoria Street Market, der vi shopper håndverksprodukter, klær og smykker til betydelig lavere priser enn i hotellenes suvenirbutikker.

Frukt og sandaler

Warwick Early Morning Market er delvis plassert på en utrangert gammel motorvei. Markedet har et komplett tilbud av forbruksvarer, alt fra tradisjonell urtemedisin og grønnsaker til smykker, håndverksprodukter av lær og sandaler av resirkulerte bildekk. Barbering og hårfletting kan man også få besørget her.

De siste 20 årene har mesteparten av Durbans middelklasse flyttet til bydelen Umhlanga Rocks, noen mil fra byens sentrum. Her ligger også flere tiltalende hoteller, blant annet femstjerners Oyster Box som ble grunnlagt allerede i 1954 og nylig ble renovert til fordums glans. Mange kommer hit ens ærend for å smake på den imponerende indiske buffeen.

Townships

Durban er kjent for sine lange, gylne sandstrender som går under samlenavnet The Golden Mile. Med finansbydelens skyskrapere som bakgrunn kan innbyggerne nyte Indiahavet, som er mange grader varmere enn Cape Towns atlanterhavskyst.

På vei ut fra Durban passerer vi noen av byens store townships. Det ser ut som noen har tømt en skål med smågodt over fjellskråningene der de enkle, pastellfargede husene klamrer seg fast. Sør-Afrikas townships ble etablert under apartheidregimet, da svarte, fargede og indiske personer verken fikk eie fast eiendom i eller bo i de hvite områdene. I stedet ble de henvist til områder utenfor byene. Over sju millioner sørafrikanere bor fortsatt i townships, selv om forbudet mot fri bosetning er opphevet.

Subtropisk klima

KwaZulu-Natal kalles ofte hageprovinsen, takket være sin rike flora og fauna. De klimatiske forholdene spenner fra Durbans subtropiske kystregioner via de fuktige gressengene og savannene midt i provinsen og videre vestover til de snødekkede Drakensfjellene. Vi kjører gjennom frodige sukkerrørsfelt, der unge barbeinte gutter gjeter familiens saueflokk.

For den som vil teste safari, er det flere mindre parker rundt en times kjøretur fra Durban. I PheZulu Safari Park kan man se flere av Afrikas ville dyr på nært hold. Vi fikk også se hvordan et Zulu-bryllup feires, med underholdning fra en dansegruppe fra en by i nærheten.

Leopardfjellene

Litt innover i landet ligger Leopard Mountain, som tilbyr en mer eksklusiv safariopplevelse. Her løper impalaer rundt resortens villaer, og sjarmerende vortesvin graver i jorda nedenfor trappa der jeg holder til. En jeeptur gjennom parken byr på både hvite neshorn, leoparder, gnuer, flodhester – og en stor flokk bøfler. Sistnevnte sies å være Afrikas farligste dyr.

Fascinert tilbringer jeg en hel ettermiddag med kikkert på terrassen, mens jeg spaner etter dyr på sletta nedenfor. Masse sebraer har slått leir midt på den åpne plassen, og to ubekymrede sjiraffhunner flanerer forbi med ungene sine.

Kulturoaser

Siste stopp på reisen er Johannesburg. Byen ble bygd opp på verdier skapt av gullgruvene i regionen, og falt sammen som et korthus på 1990-tallet. Fortsatt preges store deler av sentrale Johannesburg av kontorbygninger med forfalne fasader og gapende vindusåpninger, bygninger som nå er okkupert av hjemløse. Men byen har også blomstrende oaser av kultur og kreativitet, som i Maboneng street. Målet om å få folkeliv inn i finanskvartalene har lykkes, og i dag sammenlignes de fotgjengervennlige områdene – fulle av kafeer, restauranter, kunstgallerier og sprudlende natteliv – med New Yorks Williamsburg.

Mandela og Tutu

Et must i Johannesburg er apartheidmuseet. Der bør man bruke minst en halv dag, det samme gjelder bydelen Soweto. Soweto er en forkortelse for South Western Township. Hit ble en stor del av byens svarte tvangsflyttet på 1900-tallet. Nelson Mandela var en av dem, og huset der han og hans kone Winnie bodde sammen, er åpent for besøkende. Lenger ned i veien ligger menneskerettsaktivisten Desmond Tutus hus – noe som gjør Vilakazi street til den eneste gaten i verden der to nobelprisvinnere har bodd samtidig. (TT/NTB Tema)