Slik skal Norge bli et helårs reisemål i verdensklasse

Årets kick off for norsk reiseliv ble i år lagt til den rocka gatemathallen Vippa – et passende hint om det nye, markante retningsskiftet innen norsk reiseliv. For nå skal den nasjonalromantiske norgesferien i fjordene rockes opp med kultur og urbane snarvisitter. Dessuten skal det jobbes hardere for å få store konferanser og arrangementer til landet vårt. Det er nemlig det som skal til for å få fylt hotellene hele året – og ikke bare om sommeren, mener Innovasjon Norges nye, offensive mannskap. Derfor har de blant annet, sammen med Forskningsrådet og Siva, nettopp gitt næringsklyngen «Oslo – the Smart Event City», som består av 38 aktører innen reiseliv, forskning og kreative næringer, millionstøtte og status som såkalt ARENA-prosjekt – så de skal lære å samarbeide og dra bedre nytte av hverandre. Og lokke flere besøkende.

[ Les også: Her er du ikke turist lengre, men en "midlertidig lokalborger". ]

For det er nemlig om sommeren, når det allerede er stappa fullt, at den store turistveksten har kommet – om man ser bort ifra nordlysturismen på enkelte reisemål i nord. I den første delen av 2017 gikk turismen faktisk noe ned. For de utenlandske turistene kommer selvsagt for å se det vi helt klart assosierers mest med: Vakker natur. ...og ikke så mye annet, egentlig. I alle fall ifølge det internasjonale analysebyrået Ipsos, som har snakket med 12.000 respondenter i ti av de viktigste norgesmarkedene. Som for øvrig rangerte Norge på en sjette plass over det beste naturbaserte reisemålet i verden, etter New Zealand, Island, Sør-Afrika, Canada og Skottland.

Men Norge er jo så mye mer. Derfor skal Innovasjon Norge nå i langt større grad dreie markedføringen over på satsingsområdene kultur, mat og storbyliv. De er viktige trekkplastre i de mer værutsatte lavsesongene. Men da må det jo altså være noe å finne på her! I dag er det et kjempeproblem at en stor andel av attraksjonene stenger mellom 15. august og 15. juni. Og transporten slutter å gå. Men mange reisemål melder om en sesong som vokser med opptil flere uker i året. Og om like mange turister som river seg i håret, fordi de møter stengte dører overalt.

[ Les også: Dette skal gi riktig turistvekst ]

For å spre turismen geografisk og i større deler av året, skal Innovasjon Norge også bli en mye sterkere pådriver for opplevelsesutvikling, der man nå skal bli flinkere til å se på hva turistene faktisk etterspør og designe opplevelser i tråd med det de faktisk vil ha. Det er nemlig slett ikke alltid en seks timers høyrisikofylt skitur i Lyngen – men å få tatt en selfie med ski på beina ved barnetrekket. Et annet poeng er at prisnivået også bør gjenspeile at du ikke reiser i toppsesongen. «Value for money» er noe Norge fortsatt scorer elendig på.

Å lokke flere kulturturister har også flere andre fordeler. De er blant dem som bruker mest penger på reisen, og som bruker dem på tilbud som også lokalbefolkningen ofte har glede av. Og en god balanse mellom turister og lokalbefolkning er også et av grunnprinsippene i en bærekraftig turisme, grunnprinsippet for norsk reiseliv. Denne pilaren har, svært gledelig, fått en tydeligere plass i den nye reiselivsstrategien. «Vi må tørre å ta de tøffe diskusjonene», sier Norges nye turistsjef Bente Bratland Holm. De vil i stor grad handle om hvordan man skal få ned det enorme miljøavtrykket de reisende etterlater seg, hvilken type turister som vi skal invitere på besøk – og hvor mange av dem vi tåler på hvert sted. Turistvekst må ikke gå på akkord med lokalbefolkningens tålmodighet eller naturens forutsetninger.

Det gjør den nemlig nå. Noe NRK Brennpunkts triste «Shit o´hoi»-dokumentar om cruisefartens skitne kjølvann denne uka tydelig viste. Et 17 dagers cruise for å se smeltende isbreer på Svalbard, tilsvarer 1600 bensinbilers årsforbruk, ifølge beregninger fra Vestlandsforskning, som også peker på at dette er den ferieformen som er den desisert mest forurensende på kloden. Feriepengene som brukes på cruise blir også i stor grad igjen hos rederiene og deres utenlandske leverandører. Men driten blir igjen i norske farvann. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen hadde blant annet i dokumentaren store problemer med å svare på hvorfor i all verden cruiseskipene kan dumpe møkka så snart de er 300 meter fra land, også inne i de norske fjordene, når de internasjonale reglene er mye strengere. Og hvorfor i all verden de nye, skjerpede miljøkravene til cruiseskip kun skal gjelde i verdensarvfjordene, og ikke over hele landet. Økende misnøye fra lokalbefolkning og andre besøkende turister førte også til at Bergen og Geiranger denne måneden innførte tak på hvor mange cruiseskip som kan ligge inne samtidig, noe som er bra. Men fortsatt er det mange som mener at takhøyden fortsatt er altfor høy.

[ Les også: Turistene strømmer til Norge. Men er det bare bra?  ]